Annonse
Forskning.no tåkelegger og unnviker sitt ansvar
DEBATT: Ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes lager stråmenn og lar være å svare på kritikken vi faktisk fremmet, skriver innleggsforfatterne.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I en kommentar svarer redaktør Aksel Kjær Vidnes på vår kritikk av hvordan forskning.no omtalte en industrifinansiert studie om lettbrus. Allerede med tittelen «Derfor skriver vi om forskning finansiert av næringsliv og industri» endres debatten.
Vidnes svarer på et spørsmål vi aldri har stilt. Vi har ikke bedt Forskning.no la være å omtale industrifinansiert forskning. Vi har kritisert hvordan studien ble formidlet.
Hva var egentlig kritikken?
Vidnes skriver «den kanskje fremste kritikken» er at studien var finansiert av American Beverage Association (ABA), og «den underliggende påstanden» er at denne koblingen slår beina under resultatene. Dette er Vidnes sin konstruksjon.
Når Vidnes kaller sin egen tolkning en «underliggende påstand», blir vi tillagt en mer ekstrem posisjon enn den vi tok. Det er definisjonen av en stråmann.
Vårt innlegg hadde tre hovedpunkter:
Formuleringen “like bra som vann” forutsetter at vekttap er bra i seg selv, og artikkelen utelot det faktum at begge gruppene gikk opp i vekt igjen.
Påstanden om at det ikke var noen negative effekter av lettbrus sammenlignet med vann er usann.
Omfanget av brusindustriens rolle ble gjengitt på en måte som bagatelliserer deres involvering.
Vi skrev ikke at industrifinansiering alene er et problem. Når Vidnes kaller sin egen tolkning en «underliggende påstand», blir vi tillagt en mer ekstrem posisjon enn den vi tok. Det er definisjonen av en stråmann.
Redaktøren overøser leseren med kompliserende faktorer: Sier vi A, må vi si B og så videre. Problemet er ikke at forskning.no utelot noe, men hva de utelot. Hvis man ikke alltid kan si både A, B og C, hvorfor da bare velge den finansiørvennlige opplysningen og ikke en av de som kunne gjort leseren mer kritisk innstilt?
Annonse
Vi har ikke sagt at forskerne lyver
Mest lest
Vidnes insinuerer at vi anklager forskerne for å lyve. Han skriver selv at vi ikke påstår at forskerne har brutt noe regelverk, likevel konkluderer han med at «hvis de mener forskerne lyver, må de si det rett ut».
Vi avviser premisset utfordringen: «si det rett ut» bygger på. Vi skrev at påvirkning fra finansiøren vil være skjult, fordi ingen publiserer hvordan et manuskript endrer seg etter at finansiøren har lest det. Det er et strukturelt argument som handler om åpenhet.
Vidnes er også inkonsekvent i sin argumentasjon. Han viser til tobakksbransjens problematiske påvirkning av forskning for å vise at han forstår problemet, men når vi viser til tilsvarende dokumentasjon for sukkerbrus og kunstig søtet drikke, avfeies dette som retorikk.
«Ikke negativt for helsen» er fortsatt feil
Vidnes skriver at de små forskjellene i blodtrykk og HbA1c kunne vært oppgitt, men med en presisering om at forskerne mener forskjellene ikke er klinisk relevante. Det treffer ikke kritikken vår.
Vi har ikke hevdet at forskjellene var store. Vi har sagt at påstanden om ingen negative effekter av lettbrus sammenlignet med vann, og mellomtittelen «Ikke negativt for helsen», ikke er sann.
Fortsatt for svakt av Forskning.no
Annonse
I redaktørens tilsvar gjentas den feilaktige innrammingen: At «begge drikker fungerer like godt».
Vår kritikk var nettopp at det ikke var drikkene som ga vekttap og at ingen av dem hjalp deltakerne med å holde på vekttapet. Premisset om at vekttap i seg selv ikke betyr bedre helse, besvares heller ikke.
Den ansvarlige redaktøren tar ikke noe eierskap for at saken spredte seg til Nettavisen og videre i Amedia-systemet, der formuleringen ble enda sterkere og lettbrusen ble tillagt en årsaksrolle i vektreduksjonen. Og han svarer ikke på kravet vårt om en korreksjon.
I 2025 fikk vi Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030). To viktige deler av strategien er å styrke de redaktørstyrte mediene, som omtales som troverdige nyhets- og informasjonskilder, og å styrke befolkningens evne til å vurdere medier kritisk. Dette skal styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
Spørsmålet er dermed om ikke det burde vært forskning.no, heller enn oss, som plukket studien fra hverandre, viste hvordan den fremstiller resultatene til fordel for finansiøren og som opplyste leseren om hvorfor man skal være skeptisk til slike budskap. I stedet løper altså «Nordens største forskningsavis» fortsatt næringsinteressenes ærend.
