Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Studien av forvaring er gjennomført av forskere fra KRUS, NTNU og St Olavs hospital. Forvaring er en tidsubestemt fengselsstraff som kan forlenges så lenge risikoen for ny og alvorlig kriminalitet er høy. 

Når risikoen ikke er høy lenger, skal den forvaringsdømte løslates. Dette skjer etter at den forvaringsdømte har tilbrakt en viss tid i fengsel. Denne tiden blir bestemt av domstolen.

Vi undersøke tilbakefallet til ny kriminalitet blant 131 personer løslatt fra forvaring i perioden 2002–2022. Tilbakefall betyr i vår studie hvor mange som begikk ny kriminalitet hvor de ble dømt til en ny fengsels eller forvaringsstraff i løpet av denne 20 års perioden.

Vi finner at 48 av de 131 personene fikk en ny fengsels- eller forvaringsdom. Dette gir et tilbakefall på 37 prosent. Dette kan virke høyt. Men i dette tallet er all kriminalitet inkludert – også mindre alvorlige lovbrudd. 

Forvaring skal ikke beskytte samfunnet mot all type kriminalitet. Den skal bare beskytte oss mot ny og alvorlig kriminalitet som krenker våre liv, vår helse og vår frihet. Dette kan for eksempel være grov vold, voldtekt eller drap.

Den alvorlige kriminaliteten

Blant de 131 er det 13 personer som har blitt dømt for alvorlig kriminalitet – slik som grov vold, voldtekt eller drap – etter å ha sonet forvaringsdommen sin. Dette gir et tilbakefall på 10 prosent. 

Flere av de 13 ble dømt mer enn seks år etter at de ble løslatt fra forvaringsdommen. Beregner vi tilbakefallet 2 eller 4 år etter løslatelse, som er mest vanlig når man forsker på tilbakefall, finner vi at tilbakefallet er mellom to og tre prosent.

Dette er lave tall, men de er bekymringsfulle. Det som ikke skal skje, skjer likevel. Dette er det dessverre helt umulig å unngå. Det finnes ingen helt sikre metoder som kan forutse hva et menneske vil gjøre i fremtiden. 

Domstolen gjør så godt den kan. I en avgjørelse om en person kan løslates fra forvaring tar domstolen blant annet hensyn til hva denne personen er dømt for tidligere. Vi ser at tidligere kriminalitet kan hjelpe domstolen i vurderingen om en person vil begå ny kriminalitet i fremtiden eller ikke. Men, å skulle skille mellom hvilken kriminalitet denne personen vil begå, er vanskeligere.

Hva kan gjøres? 

Noe kan imidlertid gjøres. Flere plasser i lavsikkerhetsfengsler, mer tilrettelegging for stadig større grad av frihet og større villighet i kriminalomsorgen til å overføre forvaringsdømte til slike fengsler vil kanskje redusere tilbakefallet ytterligere. 

Vår studie viser nemlig at den største andelen av de som begår ny kriminalitet etter å ha sonet en forvaringsdom, blir løslatt direkte fra høysikkerhetsfengsler. Dette gjelder hele ti av de 13 personene som begikk ny og alvorlig kriminalitet etter forvaringsdommen. 

Flere og spesielt tilrettelagte plasser for forvaringsdømte i fengsler med lavt sikkerhetsnivå vil koste penger. Mest sannsynlig vil det være verdt det.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvor går grensen mellom ulovlige og smakløse ytringer?

All narkotikabruk er fortsatt ulovlig i Norge