Annonse
Lakseskatt: Nei, Sjømat Norge — jeg forteller ikke myter
DEBATT: Oppdrettsnæringen har høy lønnsomhet og lakseoppdretterne betaler ikke for seg, ifølge innsenderen.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I en kronikk publisert her på forskersonen skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten.
Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kilo fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet. Betaling for de enorme forurensningene beregnet på grunnlag av forbruket av for og produksjon er en tredje mulighet.
Formidabelt lønnsom næring
I et tilsvar skriver kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Kristin Langeland, at høy lønnsomhet i oppdrettsnæringen og at lakseoppdretterne ikke betaler for seg, er en myte. Som et eksempel trekker hun fram at avkastningen for tre store selskaper i 2020 – 2026 ikke var spesielt høyt.
Alle seriøse studier viser at lønnsomheten i norsk lakseoppdrett har vært formidabel de siste årene.
Men på grunn av internasjonal skattetilpasning gir disse beregningene misvisende informasjon om lønnsomheten. Alle seriøse studier viser at lønnsomheten i norsk lakseoppdrett har vært formidabel de siste årene.
Skattekommisjonen (NOU 2022: 22. Et helhetlig skattesystem) forteller om dette. Det samme kommer fram av tall fra SSB (Dalen med flere, 2023). Det er her vist at grunnrenten i norsk oppdrett, altså profitten utover normal kapitalavkastning, årlig lå på mellom 15 og 25 milliarder kroner i perioden 2016 – 2022.
Og den som har fulgt litt med i fordeling av inntekt og formue i Norge kan ikke unngått å ha fått med seg det store antall laksemillionærer (og også milliardærer) som hører hjemme i oppdrettsnæringen.
Knappe ressurser
Annonse
Langeland skriver også at oppdrettsselskapene ikke legger beslag på fjordallmenninger, men bruker kystnære sjøarealer på samme måte som ferger og skipsfart. Og fergene betaler ikke grunnrenteskatt!
Men en del av fjordallmenningene kjennetegnes av oksygenrikt vann med gunstig temperatur, og dette er naturressursen for norsk lakseoppdrett. Det er knapphet på disse arealene.
Profitten og grunnrenten i norsk oppdrettsnæring skyldes ikke at lakseoppdretterne er spesielt dyktige og arbeidsomme, ifølge innsenderen.
Det kreves konsesjon for bruken, og konsesjon er også helt nødvendig for å begrense naturødeleggelsene. Men dette betyr at produksjonen er regulert, og regulert produksjon samtidig som prisen for laks er høy, betyr mye profitt og grunnrente.
Profitten og grunnrenten i norsk oppdrettsnæring skyldes derfor ikke at lakseoppdretterne er spesielt dyktige og arbeidsomme, men at de eksisterende bedriftene benytter knappe naturressurser og er beskyttet av staten gjennom konsesjonssystemet.
Bruken av fjordallmenningene, konsesjonssystemet og regulert produksjon er årsaken til at lakseoppdretterne skal betale grunnrenteskatt.
