Valget i Sverige:
Alle vant. Alle tapte

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Valget i Sverige ble nervepirrende. Flere mandater hoppet frem og tilbake mellom de to blokkene. Og flertallet var ikke sikret før onsdagens utenlandsstemmer og sene forhåndsstemmer var telt med.

Resultatet endte med et spinkelt flertall for Magdalena Andersson og sentrum-venstre. Valget er overstått og nå vil vi fort få se partier som løper bort fra tidligere ultimative krav, merkesaker og hvem man absolutt ikke vil samarbeide med.

Slik er politikken og den demokratiske praksis. Demokratiet har talt. Nå skal man ha makt.  

Vi i ekspertveldet har det travelt med å erklære vinnere og tapere. Politiske svart-hvitt karikaturer blir fremstilt som en fotball-kamp med klart resultat. Denne kronikken vil gjerne utfordre det synet, for hvem er egentlig vinnere og tapere etter valget i Sverige?

Er de ikke alle sammen både vinnere og tapere? Les videre og trekk din egen konklusjon.

De tre store partier

Socialdemokraterna, anført av statsministerkandidat Magdalena Andersson, ble Sveriges største parti. Partiet gikk likevel tilbake målt mot forrige valg og må konstatere at mange velgere foretrakk andre partier på venstrefløyen.

Strategien med å lene seg mot høyre på retts- og immigrasjonspolitikken ser ut til å ha virket. Andersson ligger an til å bli statsminister.

Men det er en bittersøt seier. De falt fra valgdagsmålingens 186 mandater til å sveve omkring 175 etter at stemmene var talt. Det ble et nederlag og en svekkelse av Anderssons forhandlingsposisjon. Med et bedre valgresultat kunne hun ha presset samarbeidspartiene til enighet, men nå må hun tenke på å blidgjøre dem og ty til krisehåndtering når uenighetene vokser seg store.

Gikk frem, men tapte forsprang

Moderaterna, tilsvarende høyre, gikk frem i antall stemmer. Til tross for et knepent nederlag kan det tolkes som en blåstempling av statsminister Ulf Kristerssons ledelse. Hans politiske svennestykke ble at han har lyktes med å finne en formel som holder Sverigedemokraterna tett på den borgerlige regjering uten at den går under. Det må derfor være ergerlig for partiet at de ikke beholdt makten.

Det er vanskelig å se for seg at den 62-årige Kristersson vil vente i kulissene på sin neste sjanse. Fire år som opposisjonsparti er en menneskealder i politikken. I Moderaterna venter man bekymret på et uunngåelig lederoppgjør.

Taper i kjerneområde

Sverigedemokraterna opplevde for første gang å gå tilbake i et valg. Tilbakegangen i Skåne, partiets høyborg, vippet balansen i sentrum-venstres favør.

Og nå kan ikke partiet en gang briske seg med å være det største borgerlige partiet. I stedet må man avfinne seg med at storebror-partiet Moderaterna igjen er toneangivende for det borgerlige samarbeidet.

Partileder Åkesson kan glemme ambisjonene om å delta som likeverdig medlem i en blå regjering og gå tilbake til rollen som opposisjonell. Borte er kompromisset. Nå kan partiet igjen utfordre makteliten.

Fremgang til alle de mindre partier

Vänsterpartiet, tilsvarende SV, var sentrum-venstre-sidens store valgvinner. Partiet har tatt stemmer fra Socialdemokraterna, og partileder Dadgostar fremstår som den eneste som er henrykt over tanken om bli med i en kommende sentrum-venstre-regjering.

Men der venter et oppgjør med Centerpartiet, tilsvarende Senterpartiet i Norge.

Med sin borgerlige økonomiske politikk, har partiet stått steilt mot Vänsterpartiet i den rødgrønne blokken. Centerpartiet gjorde som Vänsterpartiet et godt valg. Begge partier har utelukket å sitte i regjering sammen. Hvem blinker først, og hvem vil gå på kompromiss for maktens skyld?

Kristdemokraternas balansegang

Kristdemokraterna gjorde et strålende valg og gikk frem over hele landet. Partileder Ebba Busch balanserte mellom partifløyene. Hun holdt fast i tradisjonelle kristenkonservative synspunkter med den ene hånden, men hadde samtidig en utstrakt hånd over mot sentrum og Socialdemokraterna.

Hun ville gjerne fremstille seg som fleksibel og samarbeidsvillig. Det ble hurtig påtalt av andre partier, og Busch måtte be om syndsforlatelse og bekrefte at hun ville arbeide for en borgerlig regjering.  

Småpartienes fremgang

Miljöpartiet gikk også frem over det meste av landet. Med talsperson Amanda Lind i spissen gjorde partiet det godt i valgdebattene der hun uredd konfronterte de borgerlige partiene.

Valgets store gyser var Liberalerna, tilsvarende Venstre i Norge. Partileder Simona Mohamsson har åpnet for å sitte i regjering med Sverigedemokraterna. Det slo sprekker i partiet tidligere i år. Både velgere og medlemmer betakket seg og gikk til Centerpartiet.

Målinger viste før valget at Liberalerna balanserte rundt sperregrensen på fire prosent. Men valgresultatet plasserte dem overraskende over fem prosent. Mohamsson var da kvikk med å erklære seier for sin politiske doktrine.

Men hun smykker seg nok med lånte fjær. SVTs valganalyse viser at partiet ble løftet av lånte stemmer fra Moderaterna. Uten disse hjelpende solidaritetsstemmene ville partiet endt under sperregrensen. Tilnærmingen til Sverigedemokraterna har visket ut partiets sosialliberale profil og satt det i fare for å bli politisk overflødig i den borgerlige blokk.

Viljen til makt

Andersson har nå serven og kan bli statsminister. Men det blir nok lange og seige forhandlinger mellom rødgrønne partier som i utgangspunktet er svært forskjellige.

Men viljen til makt er stor. Derfor kan man gå på kompromiss med det meste. Alternativet er fire år i kulden. Da er man borte fra beslutninger, innflytelse og goder.

Regjeringsbygningen og samarbeidet blir ingen dans på roser, men det forplikter å være blant vinnere, selv om man muligens taper sin egen politikk på veien.

Nytt fra forskersonen:

Villedende om makrell i tomat, priser og påstander om overfiske

Dette vet vi så langt om ultraprosessert mat