Annonse
Vi hadde griseflaks!
DEBATT: Norge vant 4-1. Måten det skjedde på var derimot ikke helt slik jeg liker det, skriver professor Kjetil Haugen.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I en replikk til mitt innlegg i forskersonen dveler Halvard Arntzen over kvaliteten i min analyse. På sett og vis har han helt rett, men mer om dette senere.
La meg først være tydelig på hvorfor jeg skrev den såkalte «analysen» rett før Norges kamp mot Irak. Poenget var kanskje ikke helt klart, så la meg presisere.
«Knus Irak i morgen»
I tiden før VM har norsk media og sannsynligvis også det norske folk vært svært optimistiske med hensyn til Norges sjanser. Det er selvsagt kjekt at nordmenn gleder seg til VM, men dersom gleden blir i overkant kan det oppstå utilsiktede virkninger.
Norske spillere som løper ut på banen i åpningskampen mot Irak kan kanskje oppfatte at oppgaven kan bli i største laget. Dette har Ståle Solbakken skjønt, og har etter beste evne (noe de fleste andre fotballtrenere også forsøker på) å fjerne favorittstemplet fra Norge.
Oppsummert kan vi kanskje enes om at det å spå om framtiden, selv med vitenskapen til hjelp ikke er så enkelt.
Dessverre har graden av suksess med denne strategien, sett fra mitt ståsted, synes å ha hatt liten effekt. Derfor tenkte jeg, at litt hjelp til landslagstreneren ikke kunne skade. Jeg har ikke sett en problematisering av eventuelle kvalitetsforskjeller eksplisitt analysert i norsk presse før og tenkte da at om Norge faktisk spiller i en vanskelig gruppe, kunne vissheten om det kanskje ta litt press av de norske spillernes skuldre.
Og det er ingenting i veien med analysen i så måte. Det er helt korrekt at Norge (målt ut ifra FIFA-rangering) spiller i VMs tøffeste gruppe.
La meg legge til at overraskelsen var stor når statsministeren, dagen før kampen, avla det norske laget et besøk og holdt en liten tale, antagelig ment som en pep-talk før kampen. Han avslutter med ordene:
Annonse
«Knus Irak i Morgen»
Mest lest
Vi hadde griseflaks
Det Støre skulle avsluttet talen med er noe ala:
«Vi er kjempefornøyde med at vi har kommet hit, hele 28 år siden sist. Nå gjelder det å ta en kamp av gangen, fokusere på arbeidsoppgavene og ikke minst glede seg over å få være med. Jeg har lyst til å avslutte med en klisje. Av og til kan det nemlig gi den rette stemningen: Tap og vinn med samme sinn gutter. Vi er stolte av dere.»
Men Støres tale tok humøret mitt ned, og jeg satte meg til rette med meget uklare forventninger og bange anelser foran kampen mot Irak.
Heldigvis gikk det bra. Norge vant 4-1. Måten det skjedde på var derimot ikke helt slik jeg liker det. Norge spilte nemlig en svært svak kamp. Vi scoret riktignok først, men Irak utliknet like etterpå. De norske spillerne virket fryktelig nervøse, og mine bange anelser syntes å kunne slå til.
Vanligvis trygge forsvarere som Heggem og Ajer presterte faktisk ganske så dårlig, og Martin Ødegård, vår kaptein og Premier League-vinner var nærmest usynlig. Men, av og til kan lykken stå den smukke bi.
I dette tilfellet hadde vi flaks, griseflaks, og klarte å sette ballen i mål tre ganger uten at Irak greide det samme. Men, på stillingen 2-1 til Norge var det perioder der vi var hardt presset.
Annonse
Det kan jo ikke blir verre for Norge når Norge blir bedre
OK, mitt forsiktige forsøk på hjelp hjalp øyensynlig ikke, spesielt ikke når landets statsminister falt meg så grenseløst i ryggen på det tidspunktet han gjorde.
Men la meg vende tilbake til saken. I sin kritikk av min analyse, sier Halvard Arntzen at det som er interessant for Norge ikke er den samlede kvaliteten til gruppa Norge spiller i. Det er den samlede kvaliteten til lagene Norge spiller mot som betyr noe. Dette har selvsagt Arntzen helt rett i.
En enkel måte å forklare hvorfor, kan være å se på hva som skjer dersom Norge forbedrer sin kvalitet innenfor gruppa mens de andre lagene ikke endres. Da øker jo gjennomsnittlig FIFA-poeng for Norge. Gjennomsnittet i gruppa øker også, for den saks skyld.
I henhold til min analyse blir det da «vanskeligere» for Norge, noe som selvsagt ikke henger på greip. Det kan jo ikke blir verre for Norge når Norge blir bedre. Så Arntzen har helt rett.
Slår inn åpne dører
Imidlertid gir også Arntzens analyse grunn til kritikk.
Han finner nemlig ut at det er de dårligste lagene som har de vanskeligste motstanderne. I hans tabell (se under) er det kun «de dårligste» lagene som spiller i de hardeste gruppene, med unntak av Norge.
Annonse
Dette er vel å slå inn åpne dører Halvard? Det visste vi vel fra før. Det at de dårligste lagene møter tøffest motstand i VM-grupper forteller jo bare det vi allerede vet ut ifra prinsippene for trekning av VM-gruppene.
Det er selvsagt flere problemer enn disse. Diskusjonen mellom undertegnede og Arntzen berører jo kun en liten del av VM. Det er vel hvor langt vi kan nå i en samlet turnering som egentlig burde interessere?
Sannsynlig at Spania ikke vinner?
Her har vi faktisk mye bedre (og langt mer vitenskapelige) svar tilgjengelige. Kollega Lars M. Hvattum presenterer simuleringsresultater for VM i artikkelen «Talnerdane har talt: Desse kjem til å vinne VM».
Dette er dessverre heller ikke helt uproblematisk. I artikkelen står det nemlig:
«Saman med eit internasjonalt forskarteam trur han no at han veit kven som kjem til å vinne meisterskapet.»
Jeg tror ikke Spania vinner, spesielt ikke etter det famøse uavgjortresultatet mot Kapp Verde. Jeg håper at Norge gjør det, men tror det ikke.
Jeg kjenner Lars Magnus svært godt og kan ikke tro dette representerer hans mening. I henhold til øvrig informasjon i artikkelen estimeres sannsynligheten for at Spania vinner til 14.5 prosent. Da må jo sannsynligheten for at Spania ikke vinner bli (100-14,5) prosent - altså 85.5 prosent.
Det er med andre ord overveiende sannsynlig at Spania ikke vinner. Så, jeg nekter å tro på uttalelsen ovenfor.
Oppsummert kan vi kanskje enes om at det å spå om framtiden, selv med vitenskapen til hjelp ikke er så enkelt. Jeg tror ikke Spania vinner, spesielt ikke etter det famøse uavgjortresultatet mot Kapp Verde.
Jeg håper at Norge gjør det, men tror det ikke. Allikevel – heia Norge, snart er kamp mot Senegal.
