Norsk maritim restaurering er et prosjekt med formål om å restaurere tareskog etter en nedbeiting av enorme mengder kråkeboller som tok til på 60- og 70-tallet, skriver innleggsforfatteren i sitt svar til Erik Tunstad.

Svar til Erik Tunstad om vold og kråkeboller

DEBATT: Det er ikke frivillige med hammer som skal redde hele Norges tareskog, men det er en viktig del av et større arbeid som gir kunnskap om hvordan økosystemet responderer på redusert tetthet av kråkeboller, og som viser at marin naturrestaurering lar seg gjennomføre i praksis.

Erik Tunstad er ute med den storslegga i sin kritikk av en setning han har hørt på Dagsrevyen. Han er bekymret for at noen vil utøve vold mot kråkebollen. Oppsummeringen kommer allerede i ingressen: 

«(...) politikere og miljøvernere er enige om at nå må vi drepe alt rundt oss». Etter litt ytterligere harselering kan han konstatere: «Vi ser trangen til å bruke vold, hver gang en art trår utenfor sine grenser.»

Som tabloid vinkling står dette til terningkast 6, men det er et par ørsmå nyanser som forsvinner i blodtåka til Tunstad. Siden jeg både er biolog, miljøverner og en av initiativtagerne til det aktuelle samarbeidet, vil jeg gjerne få anføre et par bemerkninger før jeg dømmes som voldsfanatiker av dommer Tunstad.

Når utgangspunktet er som galest

La oss begynne med begynnelsen. 17.1 ble det lansert en ny samarbeidsplattform, kalt Norsk Marin Naturrestaurering (NoMaRe). I Dagsrevyen samme kveld presenteres NoMaRe i en omfattende reportasje. 

Det blir nøye understreket at samarbeidsplattformen som lanseres er et naturrestaureringstiltak, hvor et av de viktigste formålene er utprøving av en rekke teknikker og teknologier for å bringe tareskogen tilbake, etter en nedbeiting av enorme mengder kråkeboller som tok til på 60- og 70-tallet. Et av de vellykkede tiltakene som har blitt utprøvd av biologer og frivillige dykkere er å knuse kråkeboller systematisk i et område, for å redusere bestanden og gi tareskogen en sjanse til å komme tilbake. 

Det var vel Peer Gynt som sa «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest».

Arbeidet har blitt gjennomført i nært samarbeid med noen av Norges fremste forskere på tematikken. Reetableringen av tareskog gir et habitat med oppvekstområder for kråkebollens naturlige predatorer. Målet med å redusere kråkebollene er et økosystem med bæreevne for både tare, kråkeboller og kråkebollepredatorer. 

Mot slutten av innslaget på Dagsrevyen fleiper så en av samarbeidsplattformens representanter med at «det kanskje er vold som er løsningen». Tunstad kaster seg sporenstreks over tastaturet, men ikke for å uttrykke sin bekymring for de 5000 kvadratkilometerne tareskog som er gått tapt. Nei, Tunstad advare sine lesere om de farlige politikerne og miljøvernerne «som vil drepe alt rundt oss». Det var vel Peer Gynt som sa «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest».

Nødvendig kunnskap om økosystemer

En dykker knuser kråkeboller med hammer.

Tapet av tareskogen utenfor kysten av Nord-Norge har oppstått som følge av at milliarder av kråkeboller har beitet tareskogen ned til ørken. Denne eksplosjonen av kråkeboller kan igjen knyttes til menneskelig aktivitet, som overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit. 

Det er ikke frivillige med hammer som skal redde hele Norges tareskog, men det er en viktig del av et større arbeid som gir kunnskap om hvordan økosystemet responderer på redusert tetthet av kråkeboller, og som viser at marin naturrestaurering lar seg gjennomføre i praksis.

En helhetlig tilnærming til marin restaurering

Mest lest

    Formålet med samarbeidsplattformen NoMaRe er å tilrettelegge for restaurering og beskyttelse av tareskog i Norge gjennom praktiske restaureringstiltak i kombinasjon med forskning, kunnskapsformidling og forslag til tiltak. NoMaRe er opprettet for å:

    Etablere en bred koalisjon av partnere som i fellesskap jobber for å sikre at tarerestaurering blir et prioritert område i fremtidig politikkutforming.

    Restaurere betydelige områder for å skaffe et økt datagrunnlag knyttet til karbonlagring og biodiversitet, samt å etablere en solid kunnskapsbase for hvilke tiltak og teknologier som mest kostnadseffektivt kan bidra til marin naturrestaurering og maksimere økosystemgevinster.Økt oppmerksomhet hos politikere, og i embetsverket, omkring viktigheten av den norske tareskogen, så vel som de samfunnsgevinstene som vil kunne utløses gjennom tilrettelegging for tarerestaurering i nasjonale strategier og prioriteringer.

    Tunstad, og alle andre som måtte ønske, står selvfølgelig helt fritt til å være dundrende uenige, men da er det kanskje greit å basere fremtidige innvendinger på hva som faktisk er bakgrunnen og formålet med NoMaRe.

    Vi vil gjerne høre fra deg!

    TA KONTAKT HER
    Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

    Powered by Labrador CMS