Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Det er forståelig at det Nortura-eide Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og deres kommunikasjonskanal Matprat, er negative til forslag om å redusere kjøttinntaket i befolkningen. Nå har de bestilt en egen rapport. Hensikten er å kritisere de nye nordiske kostholdsanbefalingene (NNR2023), som Matprats Eilin Lundekvam By omtaler på forskersonen.no 29. november 2023. 

EpiX Analytics, som har utarbeidet rapporten, er et selvstendig amerikansk selskap som gjør oppdragsforskning for bedrifter og organisasjoner, spesielt innen kjøttindustrien. Rapporten er derfor alt annet enn «uavhengig».

NNR2023 beskriver det vitenskapelige grunnlaget om sammenhenger mellom mat og helse. Rapporten er et rammeverk for de nasjonale helsemyndighetene som skal gi kostråd til befolkningen. Vi har lest rapporten fra EpiX nøye. Den er delvis interessant, men vitner om flere misforståelser av NNR2023-rapportens innhold og metodikk. Som medforfattere av NNR2023 ønsker vi å oppklare dette.

Det er forskjell på rent og bearbeidet kjøtt

Vi er enige med By og EpiX forfattere i at helseeffektene av rent rødt kjøtt og bearbeidet (prosessert) kjøtt ikke nødvendigvis er like. At NNR angivelig ikke tydelig skiller på dette er derfor overraskende og feil. NNR anbefaler at inntaket av bearbeidet kjøtt er så lavt som mulig, men at inntaket av rødt kjøtt generelt (både rent og bearbeidet) er inntil 350 gram per uke.

Hovedgrunnlaget for denne tallfestede anbefalingen er, som vist i NNR-rapporten, en kunnskapsoppsummering fra World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research. EpiX henviser også til denne, men kun til en oppsummerende rapport fra WCRF, ikke de fullstendige analysene. 

WCRF gjorde nemlig separate analyser av inntak av rent og bearbeidet kjøtt. De fant at risikoen for tykktarmskreft øker med økende inntak av rent kjøtt. Analysene viser en 10 prosent økt relativ risiko for tykktarmskreft per 50 gram rent, rødt kjøtt per dag, sammenlignet med 0 gram. Per 100 gram per dag var risikoen 16 prosent høyere.

Sammenhengene med tykktarmskreft er sterkere enn for endetarmskreft, noe som er biologisk sannsynlig. Den økte risikoen ble spesielt funnet i europeiske studier.

Etter en omfattende vurdering av styrker og svakheter og grundige analyser konkluderer WCRF med at et høyt inntak av både rent rødt kjøtt (sannsynlig evidens) og bearbeidet rødt kjøtt (overbevisende evidens) øker risiko for tykktarmskreft. 

Evidens for bearbeidet kjøtt er altså sterkere enn evidens for rent rødt kjøtt, men begge assosiasjoner tilfredsstiller kriteriene til «sterk evidens» for årsakssammenheng, noe som ifølge NNR-metodikken er tilstrekkelig grunnlag for å utforme kostråd.

Hvorfor 350 gram i uken?

NNR2023 har som nevnt valgt å anbefale at inntaket av bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig og at daglig gjennomsnittlig inntak av rent rødt kjøtt bør være maksimalt 50 gram per dag (eller 350 gram per uke i tilberedt vekt). 

Årsaken til at anbefalingene ikke er enda lavere er at rødt kjøtt også bidrar med viktige næringsstoffer i et nordisk kosthold. NNR anbefalingene balanserer disse to hensynene. Slagordet «Rødt kjøtt hører hjemme i et sunt kosthold» er derfor i samsvar med NNR2023.

Selv om de tallfestede kostrådene må tolkes med forsiktighet og sees i sammenheng med helheten i kostholdet, er konklusjonen i NNR2023 at tilgjengelig kunnskap i dag er tilstrekkelig til å anbefale tallmessige kostråd om rødt kjøtt.

Anbefalingen av maks 350 gram i uken støttes også av andre kunnskapsoppsummeringer med andre endepunkter, som koronarsykdom og hjerneslag.

Kvalitet i forskningen er vurdert

EpiX påpeker at sammenhenger mellom inntak av kjøtt og helse kan bli påvirket av andre livsstilsfaktorer blant personer som spiser mye eller lite kjøtt, for eksempel røyking, fysisk aktivitet og totalt kaloriinntak. Det er NNR-komiteen også klar over. 

WCRF påpeker således i sin kunnskapsoppsummering at slike faktorer har vært kontrollert for i de fleste studier. Denne problemstillingen gjelder ikke bare i epidemiologisk forskning på kjøtt, men alle matvaregrupper.

Derfor er det, som NNR er tydelig på, ikke tilstrekkelig å bedømme bare én type forskning for å fastslå årsakssammenheng mellom kostholdsfaktorer og helse. For å si at det er en sannsynlig eller overbevisende årsakssammenheng må det også finnes støttende evidens fra kontrollerte eksperimenter og kjente biologiske mekanismer, som gjør sammenhengene troverdige. 

NNR-rapporten beskriver en omfattende kvalitetssikring som inngår i vurdering av usikkerhet rundt næringsstoffanbefalinger og kostråd. Kvalitetssikringen er også en integrert del av alle kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer som inngår.

NNR2023-komitéen er ansvarlig for konklusjonene

Påstanden om at det er «ingen utenfor komitéen som vet hvordan de kom frem til matvareanbefalingene» er feilaktig, ettersom begrunnelsene for konklusjonene er redegjort for flere steder i den endelige rapporten. Dette er gjort med henvisninger til kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet og egne fagfellevurderte bakgrunnsartikler, som ble skrevet for NNR2023. 

Det er korrekt at det er NNR2023-komitéen som er ansvarlig for konklusjonene, som i alle tidligere utgaver av NNR.

Like kritiske 

Matprat var like kritiske da de nåværende norske kostrådene, som anbefaler høyst 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken, ble lansert i 2011. Det var de også da EAT Lancet-kommisjonens kostholdsrapport i 2019 anbefalte enda mindre kjøtt, for både menneskers og plantens helse. 

Kjøttbransjen kan ha gode faglige argumenter bak kritikken som fremmes, og vår forståelse av helseeffektene av kjøtt, og nøyaktig hvor sterk denne effekten er, er langt fra perfekt. Men å si at man dermed ikke kan gi råd basert på kunnskapen som finnes, er en feilslutning.

LES OGSÅ

Nordmenn spiser mye mer frukt og grønt enn i 1950

På sporet av de norske ur-ostene