Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I to innlegg publisert i Forskerforum 4. juli 2025 av Farhan Shah og representanter for tenketanken Kos & Kaos, kritiseres HL-senterets uttalelser om den pågående krigen i Gaza. Kritikken består av motsatte anklager. 

Den ene siden hevder at senteret har mistet sin moralske autoritet fordi vi ikke tydelig nok fordømmer Israels handlinger i Gaza som et folkemord. Den andre siden hevder vi fremmer antisemittisme når vi åpner for å forstå krigen som folkemord.

Avsenderne av begge disse innleggene har legitime agendaer: Et ønske om å få satt en stopper for lidelsene i Gaza, og å advare mot at folkemordanklager kan lede til generelt hat mot jøder.

Vil minne om bredden

Det er berettiget at HL-senteret får oppmerksomhet i denne sammenheng, men vi vil gjerne minne om bredden i vårt mandat: HL-senteret skal både gi kunnskapsbasert innsikt i historien om Holocaust og hvordan denne historiske hendelsen brukes og huskes – og vi skal forske og formidle om folkemord og beslektede brudd på menneskerettighetene.

Vi ser det derfor som vår oppgave å utforske og belyse det problematiske ved å fremstille Israel som genuint ondskapsfullt og illegitimt, spesielt når det blandes med Holocaust-minnet. Hendelsene de siste ukene i Glastonbury og Melbourne demonstrerer hvordan et generalisert hat mot Israel normaliseres og kan føre til vold.

Samtidig har vi pekt på hvordan minnet om Holocaust og antisemittisme-begrepet har blitt misbrukt for å avvise kritikk av krigføringen på Gaza. 

Vi har lenge også pekt på at konsekvensene av Israels krigføring tangerer flere av kriteriene for folkemord, som fysisk ødeleggelse, fordriving og utsulting. HL-senteret direktør har nå, som en konsekvens av eskaleringen av krigføringen, vist til at stadig flere ledende forskere konkluderer med at det foregår et folkemord.

Vanskelig å anvende folkemord-begrepet

I debatten om bruk eller avvisning av folkemordbegrepet anser HL-senteret det imidlertid også som sitt ansvar å belyse utfordringer og dilemmaer ved å bruke begrepet:

I juridisk forstand vil et folkemord kun kunne påvises når en internasjonal domstol har behandlet en sak. Den juridiske terskelen for å bli dømt for folkemord er dessuten så høy at begrepet har vist seg vanskelig å anvende mens en konflikt pågår. 

Dermed er det vanskelig å oppfylle Folkemordkonvensjonens ambisjon om også å forebygge og å hindre overgrep mot sivilbefolkningen. At begrepet i tillegg har blitt sterkt politisert, gjør det dessuten problematisk å bruke.

Vi er også lydhør ovenfor advarsler fra folkemordforskere som Dirk Moses, som HL-senteret og Universitetet i Oslo inviterte til Oslo i mai. Ett av hans poeng er at fokuset på folkemord som «den ultimative forbrytelsen» kan bidra til at andre grove menneskerettighetsbrudd behandles som mindre alvorlige.

Som en kunnskapsinstitusjon har vi en plikt til å vurdere ulike faglige perspektiver og kompleksitet i en konflikt som har dype historiske røtter og betydelige konsekvenser for både palestinere, israelere og oss her hjemme. 

Med vårt brede mandat og vår forpliktelse til akademisk redelighet vil HL-senteret alltid søke å belyse saken fra flere sider, uten å sette en gruppes lidelse opp mot en annen. Selv om dette kan vekke sterke følelser, særlig hos dem tett på situasjonen, er det avgjørende for å opprettholde vår faglige integritet og uavhengighet.