Trenger vi en aldergrense på 16 år for sosiale medier? Ja, sier en av oss

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den 24. april varslet regjeringen at de at de vil ha en aldersgrense på 16 år for sosiale medier. Et par dager etter regjeringens utspill var vi, forfatterne av denne kronikken, på et seminar der vi diskuterte dilemmaene knyttet til et slikt forbud.

En av oss er imot forbudet (Nordtug, medieviter) og den andre er for (Sandsør, samfunnsøkonom).

Vi er altså uenige om det bør komme et forbud mot sosiale medier til barn under 16 år. Det på tross av at vi egentlig er enige om ganske mye knyttet til denne aldersgruppen. Vi er imot mobbing. Vi er imot utenforskap. 

Jommen om vi ikke også er imot rekruttering til kriminalitet.

Vi er for å sikre barn og unges ytringsfrihet og at det er viktig med en god og trygg barndom. Men hvilke roller spiller sosiale medier i dette?

«Sosiale medier» kan være så mangt

På seminaret viste det seg at når vi snakket om «sosiale medier», tenkte vi på forskjellige ting. Og kanskje er det nettopp her noe av uenigheten ligger – det er uklart hva sosiale medier er og dermed også hva som skal forbys.

Det trekkes frem at hensikten med loven er «å hindre at barn blir påvirket av avhengighetsskapende algoritmer og manipulerende reklame, eller at de blir «groomet» eller forsøkt rekruttert av kriminelle». 

Bekymringen knyttet til barn og unges tilgang til sosiale medier er reell. Redd Barna påpeker at barn i økende grad opplever mobbing via sosiale medier. Sosiale medier kan også være hjem for polariserte og fiendtlige subkulturer, som noen unge kan føle seg dratt mot. 

Meta og Google har nylig blitt dømt for å ha et design som kan skade barn og unges mentale helse. I tillegg er barn og unge mer utsatt for desinformasjon og ekstremt innhold fordi de oftere får informasjon fra sosiale medier.

Det er vanskelig å mene at barn og unge skal utsettes for dette. Men:

Sosiale medier er ikke bare én ting

Barn og unge bruker sosiale medier til å kommunisere med familie og venner. De bruker sosiale medier til  å finne digitale fellesskap og vennskap. De dyrker interesser som er vanskelig tilgjengelig der de bor – kanskje de elsker å snakke om sjakk, men er de eneste i bygda som synes det er gøy. 

De lærer nye og spennende ting som fotballtricks, å spille instrumenter, eller hvordan man strikker. De lærer om politikk, får med seg nyheter og utøver egen ytringsfrihet.

Det er vanskelig å være mot at barn og unge skal ha disse mulighetene?

«Sosiale medier» er altså ikke bare én ting.

Hva kan regjeringen og andre lære av vår uenighet?

I et digitalisert samfunn må familier og skoler navigere i et komplekst medielandskap. Familier oppfordres til å være reflekterte rundt skjermtid og beskytte barn mot de negative sidene ved sosiale medier. Men foreldre opplever at de mangler veiledning til å gjøre dette på en god måte.

En aldersgrense kan muligvis være med på å sette i gang diskusjonen om hvordan vi i praksis skal løse mange av problemene barn og unge utsettes for og føre til en felles norm. 

Kanskje løsningen for hvert barn individuelt var å få tilgang til sosiale medier fordi «alle andre» også hadde det, mens et forbud gir felles koordinering som gjør at foreldre kan unngå frykten for utenforskap og stå stødigere i sitt nei.

Der Sandsør mener et forbud bidrar til å finne bedre løsninger, er Nordtug fortsatt skeptisk. Begge er uansett enige i at det er mange spørsmål knyttet til aldersgrensen, og fremdeles få svar:

Hvordan få til aldersverifisering uten at det går på bekostning av folks rett til å være anonyme på nett? 

Er Snapchat et sosialt medium eller en meldingstjeneste? 

Kommer de kommersielle aktørene til å omdefinere seg selv for å unngå forbud? 

Fører aldersgrensen til at ansvaret flyttes fra tech-gigantene til myndighetene?

Kommer de sårbare barna til å bli mest rammet? 

Vil bruken til mer skadelige alternative plattformer øke, som vi har sett skje i Australia?

Benytte og beskytte

Uavhengig av om det innføres forbud eller ikke, oppfordrer vi til en mer nyansert debatt med konkrete løsningsforslag og klare beskrivelser av hva vi faktisk snakker om. Vi bør tenke på hvilke aspekter ved sosiale medier vi skal beskytte barn mot, og hvilke aspekter barn fremdeles bør kunne benytte seg av.

Og kanskje ligger noe av løsningen i å finne eller utvikle nye plattformer som kan ta hensyn til begge deler?

Nytt fra forskersonen:

Slik kan vi følge bedre med på de nordiske skogene

Hva kan jernbanen lære oss om KI-influensere?