Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Gjennom de siste tiårene har skogene våre blitt stadig oftere observert ovenfra, både fra satellitter og fly. Satellittene går i bane rundt jorden hver dag og samler inn detaljert informasjon om vegetasjonsstruktur og endringer over tid. Laserbasert teknologi kan «se» skogens struktur, for eksempel trærnes morfologi (det vil si kronestruktur og høyde), mens andre sensorer kan fange opp endringer i helse og vekst over tid.

les også: 

Stort prosjekt avdekker nye funn om skogen: Dette er konsekvensene av flatehogst

Fjernmålingsteknologier gjør det nå mulig å observere skog over store områder, gjentatte ganger og konsistent over tid, på måter som var utenkelige for bare én generasjon siden. 

For land som Norge, Finland og Sverige – der skogen står sentralt både i økonomi, naturmangfold og klimapolitikk – representerer den raske utviklingen i datatilfang fra satellitter og fly en spesiell mulighet.

Nye muligheter for overvåkning

Denne datarikdommen åpner nye muligheter. Vi kan overvåke skogens vekst hyppigere, oppdage endringer tidligere og styrke kunnskapsgrunnlaget for skogforvaltningen. 

Beslutninger som tidligere utelukkende baserte seg på feltmålinger – altså målinger gjort ute i skogen – kan nå støttes av geografisk sammenhengende informasjon fra fjernmåling.

Mange aktører i skogbruket bruker allerede slike data i sitt daglige arbeid. Spørsmålet er derfor ikke om fjernmåling skal tas i bruk, men hvordan den stadig økende tilgjengelige datamengden kan integreres på en konsistent, rasjonell og pålitelig måte.

Å lære av værvarsling

I moderne værvarsling har man over flere tiår kombinert målinger med værmodeller for å få mer presise prognoser. Fordi modellprognoser naturlig nok vil avvike noe fra faktiske forhold over tid, oppdateres de meteorologiske modellene kontinuerlig med nye målinger.

Ved å kombinere tidligere og nye observasjoner i et solid statistisk rammeverk kan man få den mest pålitelige værvarslingen.

Det samme prinsippet kan brukes i skogovervåking. Estimater basert på fjernmåling trenger ikke å stå alene; de kan kontinuerlig oppdateres ved hjelp av feltmålinger samlet inn over tid.

I stedet for å behandle hvert datasett isolert, kan tidsserier integreres for å få mer stabile og pålitelige anslag på skogens tilstand.

I Norden er denne muligheten særlig viktig for skogindustrien

Norge, Finland og Sverige deler mer enn 100-årige tradisjoner for landsdekkende skogtaksering – det vil si systematisk kartlegging og måling av skogen – bygget på feltmålinger og statistisk teori. Selskaper investerer allerede betydelig i både feltinnsamling og målinger fra satellitter og fly.

Disse dataene representerer betydelig kunnskap og innsats. Utfordringen er ikke mangel på informasjon, men hvordan eksisterende data kan utnyttes mer effektivt.

Når historiske feltmålinger integreres med gjentatte fjernmålingsobservasjoner innenfor et statistisk fundert rammeverk, styrkes estimatenes pålitelighet vesentlig.

Over tid bygger denne tilnærmingen et mer stabilt og tillitsvekkende grunnlag for forvaltnings- og investeringsbeslutninger, som for eksempel hvor det bør hogges, og hva som bør vernes. Andre eksempler kan være å identifisere behov for inngrep mot klimaskader forårsaket av innsekter, kraftigere tørke og sterkere vind.

Initiativer for overvåkning av skog

Nordiske initiativer samarbeider om å utnytte potensialet i de statistiske metodene kalt Data Assimilation (DA). Data Assimilation Alliance (DAA) samler tre store forskningsmiljøer:

• SmartForest, Norge
• Mistra Digital Forest, Sverige
• UNITE, Finland 

Sammen bidrar de med gjensidig kompetanse og utvikler felles metodisk grunnlag for å integrere felt- og fjernmålingsdata. Målet er ikke å erstatte eksisterende systemer, men å styrke dem i tråd med behovene i næringen og hos andre brukere.

En nordisk mulighet

Ved å samordne statistiske tilnærminger og dele erfaringer på tvers av landegrenser kan de nordiske landene styrke påliteligheten i informasjonsgrunnlaget for skogforvaltningen. I en tid rik på data vil lederskap ikke defineres av hvem som samler inn mest informasjon, men av hvem som integrerer den mest effektivt og ansvarlig.

Når skogdata får samhandle – på tvers av tid, teknologi og landegrenser – har Norden muligheten til å sette en ny standard for pålitelig og tillitsvekkende skogovervåking.

Nytt fra forskersonen:

«Hoppende gener» kan være hemmeligheten bak bartrærnes suksess i evolusjonen

Hvordan kan vi bygge fiske­båter på en smartere måte?