Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et innlegg på Forskersonen fremmer Agile Partners på nytt de samme meningene om både nytten av forskning og digitalisering av offentlig sektor og underbygger dem med ingenting annet enn egne overbevisninger. 

Det hele minner stadig mer om en astrologi mot astronomi- diskusjon.

Uholdbare påstander

For å ta noen av Team Agiles påstander:

De skriver: «Vi må slutte å late som om forskning i seg selv sikrer fremdrift.» Jeg vet ikke om en eneste person som mener noe slikt. I hvert fall ikke jeg, hvilket intervjuet med meg og innlegg om saken gjør veldig tydelig. De farer med stråmannsargumentasjon.

De lenker også til en kritisk rapport fra Riksrevisjonen om sammenhengende tjenester men mente antagelig den om kunstig intelligens. Begge er lesverdige, men den om KI siterer forskerne hos Menon om gevinstpotensial og funn fra forskningsinstitusjonen Alan Turing Institute. Riksrevisjonen benytter for øvrig ofte forskningskompetanse i denne og andre rapporter (for eksempel denne).

Språkmodeller, KI og forskning

Kunstig intelligens er antagelig blant de felt som er mest avhengig av god forskning for å lykkes. Det er bare å spørre språkmodellene selv, som er påfallende samstemte:

• ·ChatGPT forteller meg at: «Uten vitenskapelig forskning ville det ikke vært noen eksplosjon av LLM‑er… [fortsettelsesvis] …Vitenskapelig forskning er ikke bare bakgrunnshistorien til LLM-explosionen—den er den kontinuerlige drivkraften.»
• · Google Gemini: «Oppsummert er forskning ryggraden i LLM-revolusjonen. Fra de banebrytende teoretiske gjennombruddene til de praktiske anvendelsene vi ser i dag, og videre til de ambisiøse målene for fremtiden, er det den kontinuerlige jakten på ny kunnskap som driver utviklingen av disse transformative teknologiene.»
• Microsoft Copilot oppsummerer «Forskning har vært den sentrale drivkraften bak utviklingen av store språkmodeller, fra teoretiske gjennombrudd til praktisk anvendelse, og spiller i dag en nøkkelrolle i å forbedre effektivitet, etikk og bruksområder. I fremtiden vil forskning være avgjørende for å sikre ansvarlig, bærekraftig og samfunnsnyttig utvikling av kunstig intelligens.»

Hvis man ser på problemstillingene den såkalte KI-milliarden skal ta for seg, er det tydelig at forskningsbasert kunnskap er helt avgjørende og at nye former for læring er nødvendig.

Upresis sjargong

Så er det behov for litt presisjon i møtet med unødvendig sjargong:

• «Læring i sanntid»-termen: «sanntid» har sin opprinnelse i forskning innenfor datateknologi og betyr (NAOB) «tidsforhold hvor en begivenhet eller prosess oppleves eller registreres samtidig med at den finner sted, dvs. (nesten) uten forsinkelse.» Å innhente feedback så snart som mulig muliggjør raskere læring, men selve læringen dreier seg om kognitive prosesser som tar kortere eller lengre tid.
•  «Dobbeleksponensiell vekst» henviser trolig til publikasjoner fra Ray Kurzweil om singularitet, det vil si det punktet der kunstig intelligens overgår menneskelig tendens og bygger ting bedre og fortere enn vi kan. Kurzweil bruker «dobbeleksponensiell vekst» I overført betydning og har fått kritikk for dette. Men også han anser forskning som en sentral drivkraft. Det er for øvrig verdt å lese hva akademikere som Yuval Harari og Nick Bostrom mener om det samme fenomenet.

Vi trenger en god diskusjon

Jeg vil gjerne se og bidra til mer diskusjon om hvordan forskning og praksis kan virke gjensidig forsterkende for å gi vår sivilisasjon generelt og offentlig sektor spesielt en bedre fremtid.  

Men polemikk basert på nedsettende og ubegrunnet omtale av både forskere av andres bidrag, retoriske stråmenn, feilslåtte eksempler og upresis sjargong bidrar neppe til det.