Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Under overskriften «Forskningen holder ikke tritt med den teknologiske utviklingen» viser lederne i Team Agile et behov for ytterligere oppklaring om flere viktige spørsmål. 

Ny og eldgammel teknologi

Uten å henvise til det, tar de også opp Martecs lov (formulert av Scott Brinker i 2013): Mens teknologi endrer seg eksponensielt, endrer organisasjoner seg logaritmisk, altså langt saktere. 

les også:

Digitalisering skjer ikke i teorien, men i hverdagen

Martecs lov lar seg ikke lett bekrefte, men poenget er gyldig: Mengden tilgjengelig kunnskap vokser fortere enn vår evne til å ta den i bruk, både som individer og grupper. En organisasjons evne til å oppfatte, finne ut av og nyttiggjøre seg kunnskap er en stadig viktigere suksessfaktor.

For de fleste organisasjoner er kunnskap om teknologi mindre viktig enn kunnskap om både muligheter og begrensninger i anvendelse av teknologi. Det ser vi i at teknologibaserte produkter som ble fremmet som det ultimate for bare noen år siden er nå avleggs. Samtidig viser det seg at annen, eldgammel teknologi er seiglivet.

Vi trenger kunnskap om mer enn teknologi. Rammeforutsetningene for å lykkes med lederskap, konkurranseevne og omstillingsevne er under stadig endring. Kompetanse for å møte nåtidens og fremtidens utfordringer kommer ikke av seg selv.

Min motivasjon og erfaring

Utgangspunktet for denne diskusjonen var et intervju med meg i forskning.no hvor jeg etterlyser bedre kobling mellom forskning og praksis. 

Premisset mitt er at forskning og praksis utfyller og forbedrer hverandre, ikke at de på noen måte konkurrerer. Det er lite som tyder på at forskning utgjør en sinke i produktiv innovasjon, snarere tvert i mot. Faktisk oppstår veldig mye av kunnskapen som driver nytenkning i forskning. 

For eksempel: Jeg tok mitt første doktorgradsseminar i en forløper til kunstig intelligens, ekspertsystemer, ved Columbia i 1987, og jeg skrev også en undervisningscase om online banktjenester samme år, flere år før noe slikt kom til Norge.

Forskning muliggjør og får fart på innovasjon

Det finnes selvfølgelig langt viktigere eksempler enn mine personlige erfaringer:

Grunnlaget for internett (TCP/IP) var en fremforsket løsning på upålitelige datanettverk, og grunnlaget for moderne programmeringsteknikk ble bevist i Universitetet i Oslos forskning på Simula. 

Nøkkelteknologien til World Wide Web (HTML) kom ut av forskningsmiljøet på CERN. 

Kunstig intelligens ble utviklet og utvikles fortsatt i både offentlige og kommersielle forskningsmiljøer. 

Statistikkprofessoren Edward Demings forskning på kvalitet som dyp forståelse av prosesser muliggjorde prosessinnovasjon hos Toyota som senere ble utbredt i produksjonsbedrifter over hele verden.

Datadrevet beslutningspraksis har sine røtter i statistikk, bedre forståelse av hva data bety og annet som krever dyp forskning.

Smidig utviklingspraksis oppsto også fordi praktikere tok i bruk forskningsbasert innsikt. Praksisområder som Scrum, XP og flere kom ut av (blant andre) Fred Brooks’ empiriske tilnærming til programvareutvikling på 60-tallet, Nonaka og Takeuchis forskning på læring i organisasjoner, Barry Boehm og Tom Gilbs forskning på iterativ læring. 

Dette ble samlet i The Agile Manifesto i 2001. Påfølgende innsats for å integrere utvikling og produksjon av IT-systemer (Devops) bygger (blant annet) på forskning på Eliyahu Goldratts forskning på prosessbegrensninger.

Adaptivt lederskap

Fordelen med å vektlegge hva fremfor hvordan er blitt empirisk testet i flere tiår gjennom arbeidet til blant annet Locke og Latham. Jeg fikk lære om adaptivt lederskap i møtet med usikkerhet i et foredrag av psykiatriprofessoren Ron Heifetz i 1996, fulgt opp av fremragende forskning fra ham, Mary Uhl-Bien og flere andre i tiårene siden da. 

Min avhandling bygger på rollen gode målsetninger kan ha for å fremme adaptivt lederskap i organisasjoner som er vant til å fungere gjennom tradisjonell administrativ praksis.

Økosystemer for innovasjon

Verdens mest innovative forretningsmiljøer vokser opp rundt forskningsinstitusjoner, som Silicon Valley rundt universitetene i San Francisco Bay Area, Route 128 ved universitetene i Boston, i Israel rundt flere forskningsinstitusjoner, Silicon Alley ved NYU og Columbia. 

I Norge har forskningsmiljøer ved (blant andre) NTNU, UiO, UiA, BI og NHH bidratt til innovativ utvikling i Sintef, Simula, Norsk Regnesentral og flere. 

All tilgjengelig forskning viser at sterke forskningsmiljøer bidrar til robuste innovasjonsmiljøer og mer bærekraftig økonomisk vekst.

Forskning bygger kunnskap men må få ben å gå på: Vi har alt å vinne på et bedre samspill mellom praksis og forskning.

Feltet design thinking demonstrerer veldig godt slagkraften i slikt tett samarbeid. Dette er utviklet som en tverrfaglig disiplin som kombinerer forskning innenfor ingeniørvitenskap (David Kelley) og ledelse (Jeanne Liedtka) i samarbeid med praktisk design (Tim Brown). 

Det har røtter i forskning på problemløsning, beslutningsvitenskap, og inkluderende («skandinaviske») designprosesser. 

Behovet for bedre samhandling

Det er helt klart flere utfordringer i forskningsverden. Det tar lang tid fra forskningskunnskap oppstår til den publiseres - for at forskning skal være etterrettelig, etterprøvbart og nyttig må det planlegges, gjennomføres, analyseres, dokumenteres og sammenfattes med høyt presisjonsnivå, og det tar tid. 

Dette ble et prekært problem under Covid-19 som flere forskningsmiljøer (ikke minst hos FHI) løste gjennom innovative prosesser. 

Forskningsresultater retter seg oftere mot andre forskere og sjeldnere til praktikere. Formatet og språkbruken i vitenskapelig litteratur varierer i kvalitet, men presisjon prioriteres over alt annet. 

Videre er publikasjonene vanskelig tilgjengelig og ofte dyre. Funn og konklusjoner lar seg ikke lett overføre til praksis, ikke minst fordi forskning kvier seg for tabloide overskrifter og fengende ideer.

Mye bra allerede, men behov for mer

For å bøte på noen av disse begrensningene, publiseres flere artikler før fagfellevurderingen er ferdig. Tidsskrifter rettet mot praktikere publiserer svært god forskning, for eksempel Harvard Business Review, Sloan Management Review og California Management Review for ledelse og IEEE Software og ACM Queue for software engineering.

Vi i EDOS (Effective Digitalisation of the Public Sector) bidrar også til dette gjennom våre stadig mer populære ukentlige nyhetsbrev og seminarer som rettes til praktikere.

I Norge hersker det et svært godt samarbeid om digitalisering mellom offentlige institusjoner i Norge og forskningsmiljøene. Norske forskere er ledende innenfor digitalisering. 

Vår spørreundersøkelse tyder imidlertid på at det er potensiale for mer av det gode. Utfordringen består i å utvide og effektivisere kilder til læring, minimere støy i utvalget av kilder og gjøre læringsprosessene mer effektive på tvers av forskning og praksis.

Jeg ser frem til flere innspill på hvordan dette kan utrettes.

Aktuelt fra forskersonen:

Med skjermen til bords: Nesten alle unge scroller mens de spiser

Svar til Matematikksenteret: Hva skaper matematisk forståelse?