Orbán kan tape valget på søndag, men det er ikke sikkert Europa vinner noe på det

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Søndag 12. april står Ungarn overfor et skjebnevalg. Ungarns statsminister Viktor Orbán søker gjenvalg. Opposisjonen har samlet seg om Peter Magyar. Han leder Tisza-partiet som turnerer Ungarn rundt for å frarøve Orbán og hans Fidesz-parti statsmakten.

Meningsmålinger spår valgseier til Magyar.

En Orbán-støtte blir hovedmotstander

Péter Magyar var selv inntil nylig en del av Fidesz-toppen gjennom sitt ekteskap med Judit Varga, justisministeren i Orbáns nåværende regjering.

Startskuddet for den politiske karrieren hans var en offentlig skandale i 2023. Den ungarske president Novák og justisminister Varga hadde benådet en prominent Orbán-støtte. Han var dømt til 8 års fengsel for overgrep.

Varga trakk seg fra politikken og hold en lav profil. I frustrasjon lekket Magyar en telefonsamtale til mediene. Der kom det frem at president Novák etter oppfordring fra Orbán ønsket at Varga skulle skrive under benådningen, noe hun trolig gjorde.

Etter ektemannens lekkasje, skilte Varga seg fra Magyar, som på sin side skilte seg fra to statseide virksomheter der han satt i ledelsen. I stedet viet han seg til å drive kampanjer mot statlig korrupsjon.

Liberal forkjemper eller konservativ skeptiker

Magyar fikk en plass i Europarlamentet i 2024, men ble møtt av nølende EU-kolleger som lurte på hva denne politikeren egentlig sto for.

De tette båndene med Fidesz-apparatet har næret tvil om denne fremadstormende politikeren ønsker demokratiske reformer og systemskifte, eller om han i stedet er drevet av maktbegjær og hevnlyst på sitt gamle parti.

Makten korrumperer

At makt endrer idealer var leksjonen fra Orbáns første regjering, den fjerde demokratisk valgte regjering i Ungarn efter selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1989.

Den regjeringen bød på politiske skandaler og korrupsjon. Orbán dreide partiet skarpt mot høyre og det nasjonalkonservative. Nasjonalisme og katolisisme ble en stadig viktigere del av partiets profil. Regjeringen ble imidlertid kortvarig. Allerede i 2002 måtte han se seg slått av sentrum-venstre-opposisjonen.

Da Orbán gjenvant makten i 2010, endret han egenrådig valgsystemet til fordel for sitt eget parti. Gjennom kreative endringer av valgdistriktene i Ungarn har han, ifølge organisasjonen Unhack Democracy, på den måten stadig fått et stort flertall ved valg. Et opposisjonsparti må ha 300.000 flere stemmer enn Orbáns parti for å få samme antall plasser i det ungarske parlamentet.

Orbán proklamerte at Ungarn er et illiberalt demokrati, og fikk etter hvert økt kontroll med ellers uavhengige samfunnsinstitusjoner som domstoler, medier og statsapparatet. Lojale støttespiller fikk viktige poster, og det ble vanlig med lukrative offentlige kontrakter til vennligsinnede oligarker.

Stormaktene spiller inn

Det er ingen hemmelighet at Orbán de senere år har vendt ryggen til Vesten og i større grad har lent seg mot den autokratiske Putins Rusland, der man har kunnet veksle billig gas med vennligsinnet politikk.

Orbáns nasjonalkonservative profil har også gjort ham til en sterk alliert av Trump. Visepresident J.D. Vance besøkte Ungarn få dager før valget for å kaste glans over Orbán og minne om Trumps vennskap med den ungarske lederen.

EU har forsøkt å holde seg i bakgrunnen. De vil ikke provosere Orbán, siden han kan bruke det mot dem i skremmekampanjer. Men også EU rører seg i kulissene og hjelper utfordreren Péter Magyar på indirekte vis.

EU har lovet økonomiske midler dersom Ungarn styrker rettsstatsprinsippene og tar tak i korrupsjonen. Dette spiller godt inn i Magyars kampanje.

Økonomisk stillstand

I februar i år utropte Transparency International Ungarn til det mest korrupte landet i EU. Det var fjerde år på rad at Ungarn var best på korrupsjon. Men så lenge Orbán leverte økonomisk fremgang kunne velgerne tilgi ham.

I fjor ble derimot Ungarn hardt rammet av inflasjon, ustabil energiforsyning og økonomisk usikkerhet. Den økonomiske veksten var bare på 0,4 prosent.

Samtidig holder EU tilbake over 180 milliarder kroner i støtte til Ungarn på grunn av landets korrupsjon og brudd på rettsstatsprinsipper. Det er penger som kunne ha bidratt til økonomisk bedring og satt fart på en stagnert ungarsk økonomi.

Nettopp tilbakeholdelsen av disse midlene, har gjort det vanskelig for Orbán å kjøpe lojaliteten til oligarker og lokalpolitikere over hele landet.

Men et politisk opprør er i ferd med å bre seg. Orbán sitter tungt på de tradisjonelle ungarske medier som TV, aviser og radio. Mediene er avhengige av offentlige midler og fungerer derfor som talerør for hans regjering.

Men på sosiale medier tegner det seg et annet bilde.

Utenfor regjeringens regulering og rekkevidde har unge velgere gjort sosiale medier til en politisk kamparena. Kombinert med en aktiv grasrotkampanje i by og land, har dette mobilisert misfornøyde velgere til en bred politisk allianse som ønsker fornyelse.

Ungarsk vår eller depresjon

I iveren etter et mulig valgnederlag for Orbán, må vi ikke være blåøyde. Magyar kommer selv fra Fidesz-bevegelsen. Han vil sannsynligvis legge seg på en konservativ og euroskeptisk linje. Han kan også komme til å videreføre Ungarns veto-appetitt i håp om EU-investeringer og -innflytelse.

Elefanten i rommet – russisk energiavhengighet og Ukraina-støtte – kan kreve en stor gavepakke for å sikre et noenlunde akseptabelt kompromiss.

Men han har allerede gjort det klart i valgkampen at den strenge asylpolitikken og piggtrådgjerdet ved grensen til Serbia og Kroatia vil bestå. I tillegg er han imot å gi Ukraina en snarvei til EU-medlemskap.

Det er sannsynlig at Magyar, dersom han vinner valget, vil fremstå mer demokratisk, vennligsinnet og EU-samarbeidende enn Orbán.

Men straks landet får de midler EU så langt holder igjen, i påvente av mer demokrati og samarbeid, kommer testen om Magyar blir så annerledes enn Orbán. Europa holder pusten og håper på det beste.

Nytt fra forskersonen:

Antimuslimske budskap er ikke legitim institusjons­kritikk

Det lover ikke godt for MF at ansatte ikke ser forskjell på rasisme og islamkritikk