Vi kan forebygge diabetes type 2. Hvorfor gjør vi det ikke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, fedme, kreft og kroniske lungesykdommer er eksempler på det vi kaller ikke-smittsomme sykdommer — sykdommer som ikke smitter mellom mennesker, men der levevaner spiller en stor rolle.

I Norge er disse sykdommene blant de viktigste årsakene til for tidlig død og dårlig helse — og de blir stadig vanligere. Over 290 000 nordmenn har diabetes, og mellom 60 og 70 prosent av den voksne befolkningen har overvekt eller fedme.

Disse sykdommene opptrer ofte ikke alene. Mange med diabetes type 2 har også hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk eller fedme. For eksempel har personer med fedme fem ganger høyere risiko for å få diabetes type 2 enn folk med normal vekt. Det betyr at tiltak som forebygger én sykdom, ofte forebygger flere på én gang.

Spørsmålet er: Hvordan hjelper vi folk å etablere sunne levevaner?

Forskning viser at forebygging virker

En stor amerikansk studie fulgte folk med prediabetes i over 20 år. Prediabetes betyr at blodsukkeret er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å kalles diabetes.

Deltakerne ble delt i tre grupper. Én gruppe deltok i et strukturert livsstilsprogram over en periode på cirka 3 år, med mål om å spise mindre fett, mosjonere minst 150 minutter i uka og gå ned minst 7 prosent av kroppsvekten. En annen gruppe fikk et vanlig blodsukkersenkende legemiddel. Den tredje gruppen fikk ingen ekstra hjelp.

Gruppen som deltok i livsstilsprogrammet, hadde 21 prosent lavere risiko for å få to eller flere kroniske sykdommer samtidig. Legemiddelgruppen viste ingen tilsvarende effekt.

Forebygging virker også på lang sikt

En finsk studie viste at et lignende livsstilsprogram kunne utsette diabetes med 4,3 år — selv 23 år etter at oppfølgingen startet. Den gav også store besparelser i diabetesbehandling. Effekten var størst hos dem som gikk mest ned i vekt og forbedret kosthold og fysisk aktivitet.

Begge studiene viser det samme: Forebygging virker — og effekten varer.

Ambisjonen er der — tilbudet er det ikke

Myndighetenes egne retningslinjer sier at folk med høy diabetes type 2 - eller som har høy risiko for å utvikle sykdommen - skal få hjelp til å endre kosthold, bli mer aktive og gå ned i vekt. Nasjonal diabetesplan 2025–2029 slår fast at «vi skal forebygge mer, følge opp tettere og behandle bedre».

Ambisjonen er der. Men tilbudet er det ikke.

De fleste klarer det ikke alene

De fleste klarer ikke å endre levevaner på egen hånd i en travel hverdag. Bare halvparten av oss er fysisk aktive nok til å ivareta god helse. Hver tredje nordmann sliter med søvnvansker hver uke. Bare én av fem spiser nok frukt og grønt. Og ifølge Nordisk helserapport 2025 har 44 prosent av nordmenn opplevd langvarig negativt stress — høyest i Norden.

Det er i tillegg store sosiale helseforskjeller i Norge. Det betyr at innbyggerne har svært ulike forutsetninger for å ta vare på helsen sin.

Dette handler ikke om manglende vilje. Det handler om at folk ikke får den støtten de trenger.

Mennesker tar ikke helsevalg i et vakuum. Søvnmangel, stress, psykiske belastninger, økonomiske utfordringer og sosiale forhold påvirker både motivasjon og evne til å gjennomføre endringer. Derfor er informasjon alene sjelden nok.

Dagens tilbud er ikke godt nok

Fastlegen, frisklivssentralen og lærings- og mestringstilbud er viktige. Men oppfølgingen er ofte for tilfeldig, for oppstykket og for sjelden til å gi varig endring av levevaner.

Fastlegen har sjelden tid til den tette, langvarige oppfølgingen som forskning viser kan være nødvendig. Frisklivssentralene har gode tilbud, men gir sjelden individuell oppfølging over lang nok tid til å skape varige endringer.

God forebygging krever mer enn råd

God forebygging krever mer enn generelle råd om å spise mindre og trene mer. Folk trenger langsiktig og helhetlig veiledning tilpasset den enkeltes hverdag, livssituasjon og mål. Det må inkludere å ta hensyn til søvn, stress, psykisk helse og sosiale forhold, som i stor grad påvirker våre valg og vaner i hverdagen.

For dem som allerede er syke, kan slik støtte gi bedre helse og livskvalitet. For de friske kan den forebygge sykdom.

Det skjer allerede spennende forskning i Norge

I DiaMester-studien tester vi om et appbasert program med personlig helseveiledning kan hjelpe folk med diabetes type 2 ned i vekt — og kanskje bli kvitt sykdommen. Deltakerne bruker en app til å registrere hva de spiser, hvor mye de beveger seg og hvordan de sover. Den britiske DiRECT-studien viste at hele 86 prosent av dem som gikk ned 15 kilo eller mer, ble symptomfrie fra diabetes type 2.

DiaMester-studien skal bidra til å undersøke om digitale løsninger og personlig helseveiledning kan gjøre effektiv livsstilsbehandling tilgjengelig for flere.

God helseveiledning må bli en rettighet

Ny forskning viser at strukturert støtte til livsstilsendring gir betydelig lavere risiko for å utvikle flere kroniske sykdommer, og at effekten varer i mer enn 20 år. Det er ikke lenger et spørsmål om forebygging lønner seg. For å forebygge sykdommer der levevaner spiller en stor rolle, trenger vi løsninger som gir folk tilgang til støtten de trenger.

En mulig løsning er lettere tilgang til helseveiledning fra fagpersoner med spisskompetanse på varig og helhetlig livsstilsendring — dekket av det offentlige på lik linje med annen behandling. Det samme gjelder digitale verktøy som gjør veiledning tilgjengelig for folk uansett hvor de bor.

Vi har kunnskapen. Vi har verktøyene. Det som mangler er viljen til å gjøre god forebyggende helseveiledning til en rettighet for alle — uavhengig av bosted og økonomi.

Om forfatterne: Anne Marie Aas er prosjektleder for DiaMester-studien.

Nytt fra forskersonen:

Vi kan ikke drive med ulovlig forskning i Norge, selv om vi trenger forskningen

Harald og sytepavene: Når TV-underholdning blir forskning