Norsk eldreomsorg er under press. Her er en løsning  

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I NOU 2026:6 uttrykkes det bekymring for at antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunene har stått stille i årevis, til tross for en aldrende befolkning. Samtidig trekkes universitetssykehjemmet i Agder fram som en innovasjonsarena, en modell som kan skaleres og gi retning for nasjonal utvikling.

Konkret og gjennomførbart

Sykehus og universitetssykehus har lenge vært naturlige arenaer for forskning, innovasjon og systematisk kvalitetsutvikling. Sykehjemmene, også kalt døgnbemannet tjenestetilbud, har fått langt mindre oppmerksomhet på dette området. Dette til tross for at det er der mange av de mest sårbare innbyggerne bor, ofte med langvarige og omfattende pleie- og omsorgsbehov.

Det er på høy tid at kunnskapsutvikling, innovasjon og kvalitetsarbeid i sykehjem gis samme prioritet og oppmerksomhet som i spesialisthelsetjenesten. Universitetssykehjem er et konkret og gjennomførbart virkemiddel for å få dette til.

Mer av det samme er ikke løsningen

Tallene for fremtiden er velkjente, men like fullt dramatiske. I 2040 vil rundt 1,3 millioner nordmenn være pensjonister. Andelen over 80 år anslås å øke fra 5 til 8 prosent. Blant dem over 90 år vil nær 40 prosent ha en demenssykdom.

Samtidig forventes det at vi kommer til å mangle titusenvis av sykepleiere, helsefagarbeidere og andre nøkkelprofesjoner i helsetjenesten. Mange eldre vil være friskere og mer aktive enn tidligere generasjoner, men mange vil leve med alvorlig skrøpelighet og demens, slik at en betydelig andel innbyggere vil trenge et heldøgnstilbud i kommunene.

Det er bred enighet om at disse utfordringene ikke kan løses med mer av det samme. Hvis kommunene skal klare å tilby gode, trygge og bærekraftige tjenester til mennesker med langvarige og sammensatte behov, må sykehjemmene utvikles til sterke arenaer for kompetanse, forskning og innovasjon.

Bør lovfestes

Selv om det har vært gjennomført omfattende utviklingsarbeid i norske sykehjem, er det fortsatt behov for å styrke og systematisere innsatsen slik at kunnskapsutvikling, innovasjon og kvalitetsforbedring blir en integrert del av virksomheten ved alle sykehjem. Universitetssykehjemmene er en konkret og gjennomførbar del av den systematiske innsatsen.

Vi mener at universitetssykehjem kan gjøre for kommunehelsetjenesten det universitetssykehusene har gjort for spesialisthelsetjenesten. Derfor mener vi at universitetssykehjem bør lovfestes, og innarbeides i statsbudsjettet på lik linje med universitetssykehusene.

Universitetssykehjem er en systematisk satsing på kunnskapsbaserte sykehjemstjenester. Ambisjonen er å samle forskere, undervisere, studenter, ansatte, pasienter, pårørende og frivillige på én arena for å utvikle og prøve ut nye løsninger i tett kontakt med praksis.

Ambisiøst, men nødvendig mål

Forskningen og innovasjonen må ta tak i de mest presserende kunnskapsbehovene og gjennomføres i tett samarbeid med personalet, ledelsen ved sykehjemmene og forskere, slik at resultatene raskt kan tas i bruk i den daglige driften.

Helsepersonell i sykehjem har høye faglige ambisjoner, men arbeider ofte under høyt press. Dette påvirker både profesjonsstolthet, motivasjon og rekruttering. Når sykehjem systematisk kobles til utdanning og forskning, sendes et tydelig signal om at arbeidet er avansert, viktig og kunnskapskrevende arbeid.

Flere universitetssykehjem er nå planlagt i Norge, blant annet i Grimstad og ved Diakonhjemmet i Oslo, i samarbeid mellom universiteter, fagskoler og kommunale helse- og omsorgstjenester. Lignende initiativ er under utvikling andre steder i landet. Felles for dem er ambisjonen om å skape en aktiv og dynamisk arena for kunnskapsutvikling, tjenesteinnovasjon og utdanning, og om å dele denne kunnskapen med andre sykehjem og samarbeidspartnere.

Målet er ambisiøst, men nødvendig: å utvikle en nasjonal modell for hvordan høy faglig kvalitet, innovasjon og økonomisk og bemanningsmessig bærekraft kan forenes i fremtidens sykehjem.

Tiden er inne

Prosjektet universitetssykehjem viser også kraften i forpliktende samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og helsetjenester. Når utdanning, forskning og praksis kobles tettere sammen, får både studenter og ansatte mulighet til å lære, prøve ut og forbedre tjenestene i et kontinuerlig samspill. Det gir bedre kvalitet for pasienter og pårørende, og en mer attraktiv og faglig stimulerende arbeidsplass for ansatte.

Sykehjemmene fortjener en helt annen nasjonal oppmerksomhet enn de har hatt til nå. De som velger en karriere i sykehjem, fortjener en faglig infrastruktur som står i forhold til den avgjørende jobben de gjør. Universitetssykehjem er ikke primært et nytt bygg eller et prosjekt, det er en retning for hvordan Norge kan møte en aldrende befolkning med kunnskap og kvalitet.

Hvis vi mener alvor med å sikre en bærekraftig eldreomsorg, er tiden inne for å satse på universitetssykehjem.

Les også:

Sommersola formørkes kvelden 12. August. Her kan du se fenomenet

Eldrebølgen kommer – la oss møte den med sterke ben