Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

To tredjedeler av såkalt uformelle omsorgsgivere har begått minst én form for overgrep mot hjemmeboende personer med demens, viser en norsk undersøkelse. Det dreier seg om familiemedlemmer, naboer, venner eller andre omsorgspersoner som hjelper den eldre med alt fra personlig hygiene og daglige gjøremål, til pleie ved sykdom eller annen nødvendig hjelp. 

Undersøkelsen ble gjennomført blant 549 slike omsorgspersoner, som innrømmet å ha utsatt den eldre for vold, tyveri eller annen økonomisk forbrytelse, seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt.

les også:

Kvinner over 65 år er ekstra utsatt for vold i nære relasjoner

I en annen studie har vi undersøkt hvordan folk jobber i ulike land for å forebygge eldremishandling. Sammen med kolleger fra NTNU Trondheim og Matej Bel Universitet i Slovakia har vår forskningsgruppe ved Kristiania kartlagt tiltak i Brasil, Norge og Slovakia. 

Ved å se på tiltak i land med svært ulike velferdssystemer, men felles utfordringer med en aldrende befolkning, har vi kommet frem til tre avgjørende strategier for å forebygge mishandling av eldre.

Slik kan vi forebygge mishandling av hjemmeboende eldre

Studien vår viser tre hovedstrategier i de tre landene:

1. Proaktiv tilnærming på et tidlig stadium:

• I Norge: Systematiske forebyggende hjemmebesøk fra helsepersonell som kartlegger den eldres behov.
• I Slovakia: Feltbaserte sosialarbeidere arbeider lokalt, mens kampanjer for «trygge eldre» formidler informasjon via plakater på offentlige transportmidler og gjennom radio.
• I Brasil: Helsearbeidere oppdager sårbare eldre tidlig, spesielt gjennom primærhelsetjenesten, hvor tillitsforhold kan etableres.

2. Tverrfaglig samarbeid i både tidlig og videre forebygging:

• I Norge: «TryggEst»-modellen koordinerer innsats mellom politi og sosiale tjenester. Modellen inneholder forslag til hvordan kommuner kan organisere tiltak for a forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
• I Slovakia: Intervensjonssentre tilbyr juridisk, sosial og psykologisk bistand innen 48 timer etter at en episode er rapportert til politiet. Psykologisk mishandling, kombinert med tvang og utpressing, er særlig vanskelig å bevise.
• I Brasil: «Family Health Strategy» bruker team av helsepersonell for å avdekke tilfeller av vold i nære relasjoner og i institusjoner. Brasil fokuserer mest på primær forebygging gjennom lokalsamfunnsbaserte helsetjenester.

3. Utdanning av helsepersonell på alle forebyggingsnivåer:

• Opplæring i eldre og aldring.
• Utvikling av og opplæring i screening-verktøy for å oppdage tegn på mishandling.
• Kunnskap om ulike typer mishandling og risikofaktorer.

Vi må ta det onde ved roten 

Vi kan si at det å forebygge eldremishandling må skje på disse fem nivåene:

• Primordial forebygging: Dette handler om å hindre at eldremishandling det i det hele tatt skjer. Vi må se på de sosiale og miljømessige forholdene for å redusere risikofaktorer for hele befolkningen. Dette omfatter lover og nasjonal politikk som tar for seg sosioøkonomiske forhold.
• Primær forebygging: Slike forebyggingstiltak retter seg mot hele befolkningen for å utdanne og forhindre eksponering for risikofaktorer, som informasjonskampanjer og bevisstgjøring.
• Sekundær forebygging: Dette handler om å oppdage tidlig at mishandling faktisk skjer og dermed gripe inn for å stoppe den.
• Tertiær forebygging: Her har skaden allerede skjedd, og vi må behandle ofre for eldremishandling. Fokus er å redusere skadevirkningene og forhindre gjentakelse.
  Det handler om medisinsk behandling, psykologisk støtte, juridisk hjelp og sosial støtte til ofre for å behandle skader, håndtere traumer, sikre rettferdighet og forbedre deres sosiale liv. Disse tiltakene sørger for at ofrene får nødvendig hjelp og beskyttelse.
• Kvartær forebygging: Omhandler primært risikoen for overbehandling eller overdiagnostisering. For eldremishandling er det viktig å vurdere om for mye behandling eller diagnostisering kan ha negative konsekvenser over tid. Tiltakene justeres for å unngå overbehandling, som å unngå unødvendige tester eller behandlinger. Dette aspektet diskuteres fortsatt i fagmiljøene og er ikke fullt integrert i praksis

Å forebygge eldremishandling krever en kollektiv innsats på tvers av sektorer, land, kulturell kontekst og med ulike velferdssystemer. Gjennom økt kunnskapsutveksling og internasjonalt forskningssamarbeid kan vi utvikle mer effektiv forebygging for å sikre eldre et verdig liv uten frykt for overgrep.

Referanser:

• Tokovska, M., Šolcová, J., Ferreira, V.N., Nour, M.M., Yilmaz, M., Malmedal, W.K. & Botngård, A. Elder Abuse Prevention in Brazil, Norway and Slovakia: a Narrative Review. Central European Journal of Public Policy, 2024, Sciendo, vol. 18 no. 1, pp. 37-51. https://doi.org/10.2478/cejpp-2024-0003
• Steinsheim, G., Saga, S., Olsen, B., Broen, H. K., & Malmedal, W. (2022). Abusive episodes among home-dwelling persons with dementia and their informal caregivers: A cross-sectional Norwegian study. BMC Geriatrics, 22(1), 852. https://doi.org/10.1186/s12877-022-03569-4

Aktuelt fra forskersonen:

KI-skandalen i Tromsø: Vi har ikke råd til regjeringens prøve- og feile-metode

Nordmenn sliter med aldringsangst – dette er terapien de trenger