Annonse
Et godt skeivt sted handler om mer enn lover og rettigheter
KRONIKK: Hvorfor oppleves noen byer som trygge og åpne for skeive, mens andre, med de samme lovene, ikke gjør det?
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Svaret handler om mer enn juridiske rettigheter. Forskning peker stadig tydeligere på at gode skeive steder skapes gjennom et samspill mellom politikk, kultur, historiske nettverk og strategisk kommunikasjon.
Berlin er kanskje Europas beste eksempel.
I dag trekkes Berlin ofte frem som en modell for inkluderende LHBTIQ+-politikk. Byens handlingsplan, IGSV – Berlin tritt ein für Selbstbestimmung und Akzeptanz geschlechtlicher und sexueller Vielfalt – beskrives som en av verdens mest omfattende.
Den bygger på flere hundre (!) konkrete tiltak innen alt fra helse, skole og eldreomsorg til språkbruk, boligpolitikk og bekjempelse av vold. Planen er utviklet i tett samarbeid med skeive miljøer og legger stor vekt på interseksjonalitet, altså hvordan diskriminering kan ramme ulikt avhengig av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne og sosial bakgrunn.
Historien starter ikke i Berlin
Verdens første kommunale handlingsplan for skeive kom faktisk i Oslo i 2006, under en åpen homofil byrådsleder i Erling Lae. Berlin fulgte etter i 2010, også med homofile politiske ledere i byen. Dette er mer enn en historisk tilfeldighet. Det viser hvordan politisk representasjon kan skape institusjonelle endringer som varer lenge etter at enkeltpolitikere er borte.
Forskning viser at slike handlingsplaner ikke bare er administrative dokumenter. De fungerer som strategisk kommunikasjon. De sender signaler om hvem som hører til i byen, og hvem som blir sett, hørt og beskyttet.
Hvordan lage en inkluderende handlingsplan?
Annonse
Sammen med to forskerkollegaer har jeg forsket på nordiske og europeiske LHBTQ+-handlingsplaner. Da fant vi at Berlin skiller seg ut nettopp fordi planen er bred, konkret og dialogbasert. Den inkluderer eldre skeive, flyktninger, transpersoner og andre grupper som ofte blir usynlige i offentlig politikk.
Samtidig fordeles ansvar på tvers av hele byadministrasjonen. Det gjør inkludering til et ansvar for hele byen, ikke bare for en liten mangfoldsavdeling.
Mest lest
Dette peker mot et viktig forskningsfunn: Skeive mennesker søker ikke bare steder med juridiske rettigheter, men steder hvor de forventer sosial trygghet og tilhørighet.
Köln illustrerer dette godt. En stor studie fra byen viste at skeive i Köln er nesten dobbelt så åpne om identiteten sin som skeive i Tyskland generelt. Studien kobler dette direkte til byens langsiktige strategiske arbeid med synlighet, samarbeid med skeive organisasjoner og offentlig kommunikasjon om mangfold.
Byer som Berlin og Köln har også noe annet til felles: historiske nettverk. Berlin har vært et sentrum for skeiv kultur, fellesskap og miljøutvikling i nærmere 200 år, selv da miljøene ble forfulgt og måtte gå under jorden under andre verdenskrig.
Slike miljøer skaper møteplasser, kollektiv hukommelse og en følelse av trygghet som bygger seg opp over generasjoner. Skeive mennesker flytter ofte dit andre skeive allerede finnes.
«Det gode skeive stedet»
Dette «stedet» handler ikke bare om toleranse. Toleranse kan være passiv. Det avgjørende er aktiv inkludering.
Annonse
Forskningen peker særlig på åtte faktorer:
sterke juridiske rettigheter
tydelig politisk støtte
synlige møteplasser og kulturarenaer
samarbeid mellom myndigheter og skeive organisasjoner
inkluderende språk og kommunikasjon
representasjon i offentligheten
interseksjonell politikk
historiske og sosiale nettverk som skaper tilhørighet
Dette forklarer også hvorfor ILGA-Europe, i sitt regnbuekart over de beste stedene for skeive i Europa, i år løfter frem Spania som Europas ledende LHBTIQ+-land, mens for eksempel Storbritannia faller på rangeringene, og er nå på 22. plass. Norge er på åttendeplass i år, ned fra femteplass i 2022.
I en vurdering av toleransen for LHBTQ+ i perioden 2017-2020 havnet Norge på tredjeplass. Blant anbefalingene fra ILGA-Europe til Norge i år, inngår å sørge for at det juridiske rammeverket for kjønn inkluderer et ikke-binært eller tredje kjønnsalternativ, og å sørge for at transpersoner og interkjønnede personer har tilgang til desentraliserte, spesialiserte helsetjenester i alle regioner i landet.
Inkludering av skeive handler ikke bare om lovverk, men om hvilke samfunn som aktivt forsvarer og kommuniserer inkludering som en demokratisk verdi. Kanskje er det nettopp dette som er den viktigste lærdommen fra Oslo og Berlin: Et godt skeivt sted oppstår ikke av seg selv. Det må bygges, politisk, sosialt og kommunikativt, over tid.
Innlegget er tidligere publisert på Kunnskap Kristiania.
Jon Martin Larsen er høyskolelektor i journalistikk, kommunikasjon og samfunnsfag, og doktorgradsstipendiat i kommunikasjon og ledelse på Kristiania. Han forsker nå på hvordan kommuner kan bruke retorikk for å skape dialog og tillit med sine minoriteter.
Referanser:
Annonse
Berlin Senate Department for Labour, Social Equality, Integration, Diversity and Anti-Discrimination. (2023). IGSV – Berlin tritt ein für Selbstbestimmung und Akzeptanz geschlechtlicher und sexueller Vielfalt. Berlin.de – IGSV
Elias, N. M. (2020). LGBTQ+ civil rights: Local government efforts in a volatile era. Public Administration Review, 80(6), 1075–1086.
Flores, A. R. 2021. Social acceptance of LGBT people in 175 countries: 1981 to 2020.
ILGA-Europe. (2026). Rainbow Map 2026. ILGA-Europe Rainbow Map 2026
Köln, Stadt. (2019). LSBTIQ als Wirtschaftsfaktor für Köln. Stadt Köln.
Larsen, J. M., Berbers, A., & Diers-Lawson, A. (2025). Exposing the gaps in Nordic exceptionalism on LGBTQ+ elder inclusion: Evaluating the arena, strategic communication and dialogue with diverse LGBTQ+ communities. Corporate Communications: An International Journal. Advance online publication.
