Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

I vår nye studie om hvordan fallregistrerende teknologi kan øke sikkerheten og forbedre kvaliteten på eldreomsorg, fortalte både pårørende og helsepersonell om positive erfaringer. Familiemedlemmer følte å økt trygghet, mens helsearbeidere fremhevet hvor viktig teknologien er for å kunne rykke ut raskt når det trengs.

Pårørende fortalte at vissheten om at deres eldre hadde pålitelig overvåking reduserte bekymringene deres. Dette gjaldt spesielt om natten eller når de selv ikke kunne være til stede. – Det viktigste for meg er å vite at mamma blir tatt godt vare på, fortalte et familiemedlem.

Helsepersonell i studien trakk frem at fallsensorene gir dem bedre forutsetninger for å hjelpe de eldre raskt, og dermed heve kvaliteten på eldreomsorgen. En sykepleier forklarte at det nå er lettere å gripe inn akkurat når det trengs, og samtidig unngå unødvendige forstyrrelser. 

At systemene er pålitelige og varsler i tide, gjør det også enklere å prioritere arbeidsoppgaver – og gir dermed bedre ressursbruk.

Slik fungerer fallsensorene

Når en person faller, bruker fallregistreringssystemer ulike sensorteknologier – som bevegelsessensorer, enheter man har på seg og kamerabaserte løsninger koblet til internett – for å automatisk oppdage hendelsen. 

Deretter sendes det umiddelbart et varsel til helsepersonell via mobil eller egne overvåkingsenheter, slik at hjelpen kan komme raskt og presist til den som trenger det.

Kombinasjonen av ulike sensorer sørger for høy treffsikkerhet, samtidig som personvernet respekteres. Dette er spesielt viktig i helsevesenet. For eksempel kan miljøsensorer registrere vibrasjoner eller uvanlige lyder uten å filme. 

Avanserte synsbaserte sensorer kan bruke kameraer med dybdesyn eller infrarødt lys, og dermed tilby detaljert overvåking uten å gå på bekostning av personvernet.

Fall blant eldre er et globalt problem

Fall blant eldre er en økende utfordring. For enkeltpersoner og familier kan konsekvensene av et fall være alvorlige. Det er også kostbart for samfunnet. I Norge faller nesten én av tre personer over 65 år minst én gang i året. Konsekvensene kan være alvorlige skader, dårligere livskvalitet og økte utgifter til behandling og omsorg.

Norge er blant de landene i verden med flest hoftebrudd som følge av fall, med rundt 9000 tilfeller hvert år. Dette tallet viser at det er et stort behov for teknologiske løsninger som både øker sikkerheten og sikrer raskere hjelp.

Ved Kristiania har masterstudenter og forskere ved IDEAS Lab undersøkt hvordan IoT-baserte fallsensorer (IoT = internet of things = tingenes internett) kan bidra til tryggere og mer effektiv eldreomsorg. Studien tok utgangspunkt i erfaringene fra eldreomsorgen i Ulstein kommune. Der undersøkte vi hvilke fordeler og utfordringer helsepersonell, pårørende og systemansvarlige fant ved bruk av fallsensorer.

Gir eldre mulighet til å bo hjemme lenger

Studien viser at fallsensorer kan bidra til at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Ikke bare gjør teknologien det mulig å gi raskere og mer målrettet hjelp, men den kan også redusere behovet for institusjonsplass. Det betyr lavere kostnader for samfunnet, samtidig som mange eldre får en bedre hverdag.

Forskerne anbefaler også at fallsensorer brukes sammen med annen digital helseteknologi, som smarte hjem og nettbasert helsehjelp. En slik helhetlig tilnærming kan gjøre omsorgen mer personlig, den strømlinjeformer arbeidet for helsepersonell og gi bedre støtte til eldre i hverdagen.

Begrenset dekning og falske alarmer skaper utfordringer

Til tross for mye positivt, avdekket studien også flere utfordringer som må løses for at teknologien skal tas i bruk, spesielt i hjemmetjenesten. Et gjentakende problem var «blinde soner» der sensorer ikke fanger opp fall, for eksempel på grunn av rominndeling eller møblering. 

I tillegg førte falske alarmer til at noen brukere mistet tillit til systemet. Dette viser hvor viktig det er med nøyaktig kalibrering og bedre integrering av sensorinformasjon.

Brukervennlighet og opplæring ble også trukket frem som områder med forbedringspotensialer. Flere ansatte etterlyste bedre opplæring for å utnytte systemene fullt ut og unngå feil. Samtidig gjenstår det mye arbeid med å koble fallsensorene sømløst sammen med eksisterende digitale plattformer i helsevesenet.

Referanse:

• Weng, A. L., Nysæther, M., Haddara, M., & Langseth, M. (2025). User satisfaction with fall detection systems in smart elderly care. Procedia Computer Science, 225, 563–570. https://doi.org/10.1016/j.procs.2025.02.155 

Aktuelt fra forskersonen:

Hvorfor blir vi ikke enige om hva som er sunt og bærekraftig?

De muslimske foreldrene reagerte sterkt på det som sto om kjønn i lærebøkene