Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det markerer et strategisk skifte når Norge går fra å være observatør til å bli fullverdig medlem av EUs strategi for Østersjøregionen fra og med april.

Norge behøver ikke lenger forholde seg til de nye utfordringene i Nord-Europa fra sidelinjen, men får direkte innflytelse i møter med andre EU-land om sikkerheten i Østersjøen.

Fra observatør til deltaker

EUs lanserte samarbeidet om Østersjøen i 2009 med Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Polen og de baltiske statene som deltakere. Norge var tilknyttet som observatør fra starten, fordi satsningen lå utenfor EØS-avtalen, men er nå med på lik linje med EU-landene.

Et hovedmål er et mer samkjørt samarbeid om miljø, økonomi og sikkerhet til sjøs.

Arbeidet foregår mellom statene, men også mellom statenes kommuner og regioner. På den måten sikrer EU at lokalsamfunn får en hånd på rattet når nye planer legges. Ofte er det da også de lokale og regionale aktørene fra de ulike landene som setter nye strategier ut i livet.

Viktig for hele landet

Agder og flere fylker på Østlandet var aktive i strategien fra starten. Men det viste seg tidlig at problemstillingene var relevante også for andre deler av landet. Det er bakgrunnen for at den norske regjeringen i 2025 besluttet å søke fullt medlemskap i EUs Østersjøstrategi.

Utenriksminister Espen Barth Eide har understreket at regionen har blitt viktigere for Norge enn den var for ti år siden. Grunnen er Russlands invasjon av Ukraina og stadige hybridangrep på vestlige interesser.

Som fullverdig medlem får Norge plass ved bordet i flere komiteer, ikke minst i det viktigste beslutningsorganet, Gruppen for nasjonale koordinatorer. Der bedrives det ikke bare symbolpolitikk. Der utvikles det planer og prosjekter for maritimt samarbeid, overvåkingssystemer og sikkerhetstiltak i regionen.

Russland er ekskludert fra flere samarbeid i området, og det er EU som nå står frem som den eneste omfattende samarbeidsplattformen for Østersjøen.

Østersjøen er blitt frontlinje

I mange år etter den kalde krigen gled Østersjøen stille ut av Europas strategiske oppmerksomhet.

Etter 1989 ble regionen i økende grad sett på som et område for samarbeid om handel, miljøvern og regional utvikling.

Men den tiden er over. Siden 2022 har regionens politikk og sikkerhetsutfordringer endret seg dramatisk.

Finland og Sveriges medlemskap i NATO har gjort Østersjøen til et område der nesten alle kyststatene nå er både EU- og NATO-medlemmer. Unntaket er Russlands regioner Kaliningrad og Leningrad.

Russlands angrep mot Ukraina har brakt Østersjøen tilbake i det geopolitiske sentrum.

Det som lenge var et relativt stabilt havområde, er igjen blitt en frontlinje. Beskyttelse av kritisk infrastruktur, sjøkabler og skipsruter har blitt nøkkeloppgaver etter at Russlands skyggeflåte og hybride operasjoner har gjort regionen mer sårbar.

Tiltak for miljø og klima er fremdeles viktig for EU i Østersjøen. Men hovedoppgaven nå er tiltak mot hybride trusler, sabotasje mot infrastruktur under vann og sikker energiforsyning i hele regionen.

Transatlantiske usikkerheter

Samtidig med trusselen fra Russland, preges det transatlantiske samarbeidet av økt usikkerhet fra et uforutsigbart USA. Donald Trumps aggressive retorikk mot Europa, og hans ønske om å ta Grønland, har utfordret gamle antakelser om amerikanske sikkerhetsgarantier i Nord-Atlanteren.

Norge står dermed overfor et sterkt endret strategisk miljø. I flere tiår hadde Norge en unik posisjon. Landet var ett av få nordiske NATO-land, og det eneste med direkte grense til Russland. Denne særstillingen har endret seg. Norge tilpasser seg et nabolag som er stadig mer formet av nye realiteter, EU-politikk og regionale samarbeidsrammer.

Ny forsvarslinje og laboratorium for ny politikk

Fullt medlemskap i EU-samarbeidet om Østersjøen signaliserer at bærekraft og sikkerhet i Nord-Europa ikke kan håndteres fra sidelinjen – og ikke bare nasjonalt.

Ved å knytte seg tettere til EUs strategier, styrker Norge sin innflytelse i en region som har blitt sentral for europeisk sikkerhet.

Østersjøen fremstår ikke bare som en forsvarslinje, men også som et laboratorium for ny politikk og for hvordan Europa organiserer seg i en tid der suverenitet og sikkerhet verken ivaretas alene eller via NATO, men også gjennom vedvarende regionalt samarbeid under EUs paraply.

Nytt fra forskersonen:

Endringer i Golfstrømmen:Vi må planlegge for verstefalls­scenarioene

Slik bruker Donald Trump og Det hvite hus religion som politisk propaganda