Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De globale forhandlingene om en juridisk bindende avtale for å få slutt på plastforurensning gikk i stå i Genève i sommer. Prosessen var langdryg og konfliktfylt. Organisasjoner og forskere verden over fulgte forhandlingene tett og bidro med innspill og kunnskap for å hindre at plast forblir et miljøproblem. Skuffelsen blant dem var stor, men få ble overrasket da resultatene uteble.

Plastlekkasjen fortsetter – selv i land med gode reguleringer

Bildene er velkjente: strender fulle av søppel, havdyr fanget i plast, og kystlinjer som minner mer om avfallsplasser enn natur. Plastproduksjon i seg selv er forurensende, og når plasten brukes, lekker skadelige kjemikalier ut i miljøet. Dette har store og fortsatt til dels ukjente konsekvenser for både mennesker og natur.

Selv i land som Norge, med gode reguleringer, havner store mengder plast i naturen. Teknologiske løsninger finnes, men håndteringen av plastavfall er fortsatt mangelfull. Innsamling, gjenvinning og resirkulering er områder som trenger betydelige forbedringer.

Resirkulert plast er en del av løsningen, men ikke hele svaret Produkter som inneholder resirkulert plast blir stadig vanligere. Dette kan redusere etterspørselen etter nyprodusert plast, men det løser ikke problemet alene. Resirkulert plast er fortsatt plast, med de samme utfordringene knyttet til forsøpling og kjemikalielekkasjer.

Møbler og tekstiler laget av resirkulert plast kan være et skritt i riktig retning, men bidrar samtidig til å opprettholde vår plastavhengighet. På lang sikt er ikke «mer plast, dog resirkulert» løsningen. Vi må redusere den totale bruken av plast.

Det klarte ikke skarpskodde forhandlere å få gjennomslag for i de internasjonale plastforhandlingene. Det betyr at vi som enkeltindivider og samfunn må sterkere på banen. Det er lett å tenke at vår innsats for å bremse plastforurensningen er ubetydelig. Men alt vi gjør har effekt.

I riktig retning med forbrukermakt og små endringer

Politikere og myndigheter har hovedansvaret for å regulere plastproduksjon, forbruk og forurensing, men forbrukermakt spiller en viktig rolle. Når vi som forbrukere endrer vaner og etterspør alternativer, kan det påvirke produksjonen og tvinge frem nye løsninger.

Små endringer i hverdagen kan gjøre en forskjell. Takket være plastposeavgiften har mange av oss blitt flinkere til å gjenbruke handleposer. Andre små tiltak kan være å velge såpestykker fremfor flytende såpe, kjøpe produkter som kan etterfylles, bruke alternative hygieneprodukter, eller velge klær i naturmaterialer, og bli bedre på gjenbruk.

Plastens usynlige grep

Plast er blitt en del av hverdagen vår på måter vi knapt legger merke til. Hos tannlegen får barn små plastfigurer som premie, noe som enkelt kan erstattes med klistremerker barnebøker med enkel tannhelseinformasjon. Premien bevares, men plasten reduseres.

Leker er ofte pakket inn i lag på lag med plastemballasje, så godt pakket inn i hardplast at man må bruke baufil, spett, skrujern og tang for å kunne åpne dem. Et annet eksempel på unødvendig plastbruk er plastdukker med et rikelig utvalg antrekk i mykplast, pakket inn som et stort Kinder-egg, i hardplast i stedet for sjokolade. Foreldre er ofte medvitende om enn ufrivillige mellomledd i denne plastavhengigheten.

les også:

Vi må ikke undervurdere risikoene ved plastforurensning

Et annet nærliggende eksempel er arbeidsgivere som gir treningsklær i plast til sine ansatte. Trening er bra, men alternative påskjønnelser kan være kortreise kultur- og matopplevelser.

Det finnes utallige eksempler på hvordan vi blir pådyttet plast av velmenende mellomledd. Det handler om å stille spørsmål: Trenger vi virkelig alt dette? Kan vi finne alternativer som er like gode, men mindre belastende for miljøet?

Frivillighet og fellesskap: Små handlinger med stor effekt

Tenker du at ditt lille bidrag ikke monner? Det gjør det. Frivillige som plukker søppel på strender er en av hovedgrunnene til at det er mindre plast i naturen. Dette viser at små handlinger kan ha stor effekt.

Samtidig er det viktig å understreke at ansvaret ikke kan legges på enkeltpersoner alene. Frivillighet og forbrukermakt trenger drahjelp fra både myndigheter og bevisste, innovative næringslivsaktører.

En plastredusert fremtid 

Selv om det internasjonale samfunnet klarte ikke å bli enige om en avtale denne gangen, betyr det ikke at slaget er tapt. Endring skjer både ovenfra og nedenfra: gjennom politiske vedtak, næringslivets valg, og oss som bevisste og løsningsorienterte forbrukere.

Mens vi venter på at plastforhandlingene gjenopptas, kan vi ta grep i hverdagen. Ved å stille spørsmål, etterspørre alternativer og velge annerledes. Hver lille handling sender et signal som produsenter og politikere ikke kan ignorere.

En plastredusert fremtid er mulig. Det krever innsats fra alle nivåer, men det starter med at vi tør å stille spørsmål og tenke nytt.

Aktuelt fra forskersonen:

For første gang på over 20 år er det flere diktaturer i verden enn demokratier

20-25 flere barn kunne overlevd hvert år hvis vi gjorde noe med dette