Norges KI-dilemma: Skal vi velge amerikanske eller kinesiske modeller?
KRONIKK: Om det ikke var nok å diskutere om lukkede KI-modeller fra OpenAI eller Anthropic kan ta livet av oss, svarer kinesiske KI-selskaper som Z.ai på konkurransen med å frigi sine modeller. Kan vi i lille Norge stole på dem?
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
De nyeste modellene fra KI-selskapene OpenAI og Anthropic er imponerende og noen ganger skummelt gode. Selskapene ber selv om reguleringer, samtidig som de ikke ønsker reguleringer som hindrer deres forretningsmodell.
En strategi som AI-selskapet Nvidias leder Jensen Huang forfekter, er å si at selskapene ikke har lov å slippe farlige produkter. Med andre ord: Mener Anthropic at et nytt KI-verktøy er for risikabelt for samfunnet hvis det faller i feil hender, skal Anthropic la være å slippe det på markedet.
Kineserne kommer
Markedsverdien til selskaper til OpenAI og Anthropic er basert på 1) å lage veldige gode produkter og 2) at de beholder en dominerende markedsposisjon, som de har i dag.
Mest lest
Utfordringen kommer nå i økende grad fra kinesiske selskaper med mindre ressurser enn de store amerikanske gigantene: Selskaper som DeepSeek, Alibaba Cloud, Moonshot AI og Z.ai lanserer stadig nye, kapable KI-modeller.
Vi får ikke tilgang til hvilke data de er trent på, men vi får en mellomting, såkalte åpne vekter-modeller. Det betyr at du kan laste ned og kjøre disse modellene på din egen, litt kraftige datamaskin, og det er mulig å justere litt på dem hvis du har kompetansen og nok regnekraft.
Hva velger du hvis valget står mellom dyre amerikanske modeller med en labil Trump i kulissene eller billige kinesiske modeller som kanskje er gode nok, men du er usikker på om det er gjemt en bakdør et sted? Hvilke modeller tør du bruke til koding eller assistanse med saksbehandling?
Naiv tilnærming
Det ironiske her er at de kinesiske alternativene (som du må sjekke kvaliteten av selv) er åpnere enn de amerikanske KI-verktøyene (som du i stor grad bare må stole på). De kinesiske modellene ser ut til å alltid ligge et hestehode eller to bak, men på et eller annet tidspunkt kan disse også bli kapable nok til å utgjøre en trussel.
Reguleringsdebatten har hittil handla mest om hvordan vi kan ansvarliggjøre de store amerikanske selskapene. Et alternativ kan være at bare en engere krets av vestlige, kanskje fortrinnsvis amerikansk næringsliv, får tilgang til skummelt gode KI-modeller.
Åpne modeller viser at dette er en naiv tilnærming: Hvis hvem som helst med beregningskapasitet og kompetanse kan bruke og sette sammen åpne modeller på nye måter, må vi tenke nytt.
Hverken pest eller kolera
Franske Mistral har annonsert at de i slutten av oktober vil slippe sin nyeste åpne modell Mistral Large 4. Den som etter sigende skal være på nivå med de kinesiske alternativene, og vi vil få vite hvilke data Mistral har brukt i trening av modellen. Dette trenger derfor ikke å være et pest-eller-kolera-valg.
Her på berget må vi uansett besitte nok kompetanse til å vurdere mulighetene og farene i et felt i stadig utvikling. Det får vi med på kjøpet når vi forsker på og utvikler KI-modeller. Norskutviklede språkmodeller som er trent på gode norske data og behersker mangfoldet i norsk og nynorsk er en av flere viktige ingredienser her.