Ved å normalisere psykiske reaksjoner og selvmordstanker etter akutt sykdom kan vi støtte både pasienter, pårørende og helsepersonell, skriver innsenderne.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Pasienter har økt selvmordsfare etter akutte innleggelser. Hva kan vi gjøre?
KRONIKK: Mange opplever psykiske reaksjoner etter innleggelse. Det finnes tiltak som bør iverksettes.
Sara Marie Nilsen, forsker ved St. Olavs hospital og NTNU Anita Das, sekretariatsleder og innovasjonsrådgiver i InnoMed Silje L. Kaspersen, forskningsleder, Sintef Digital og forsker, NTNU Oda Heier, innovasjonsrådgiver i InnoMed Sara Marie Nilsen, forsker ved St. Olavs hospital og NTNU Anita Das, sekretariatsleder og innovasjonsrådgiver i InnoMed Silje L. Kaspersen, forskningsleder, Sintef Digital og forsker, NTNU Oda Heier, innovasjonsrådgiver i InnoMed
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Selvmord er en stor folkehelseutfordring. Vår nye studie viser at pasienter som legges inn for akutt sykdom har markant høyere selvmordsfare i ukene etter utskriving.
Dette er ikke et helt ukjent fenomen. Tidligere forskning har ofte vært rettet mot pasienter med psykiske lidelser eller enkelte diagnosegrupper.
Nå ser vi at risikoen gjelder på tvers av akutte sykdommer. Hva skyldes dette, og hva kan vi gjøre?
Hvem er mest utsatt?
Vi har analysert nasjonale registerdata over 14 år og ser at risikoen øker mest hos dem over 65 år. Her var risikoen syv ganger så høy de fire første ukene etter utskrivning, sammenliknet med resten av befolkningen i samme alder.
Har du en nabo eller slektning som nylig har vært akuttinnlagt? Ta en telefon, stikk innom, og hør hvordan det går.
Tap av funksjon og usikkerhet gjør mange sårbare, og sykdom og medisiner kan utløse nedstemthet. Når oppfølgingen brått avtar etter utskrivning, øker risikoen ytterligere. For pasienter med tidligere psykiske plager kommer dette på toppen av en allerede sårbar situasjon.
Hvorfor tas det ikke opp?
I et oppfølgingsarbeid kartla vi hvordan sykehusene følger opp disse pasientene. En av legene vi snakket med fortalte at eldre ofte uttrykker takknemlighet for behandlingen, men at psykiske plager først kommer fram når de blir spurt direkte:
Annonse
«Man kan regne med at pasientene ikke bringer temaet på banen selv. Hvis man setter seg ned og interesserer seg litt, så kommer det: ‘jeg er veldig urolig og engstelig’.»
Helsepersonellets erfaringer viser hvorfor slike plager ofte ikke adresseres. Mange mangler tid, mulighet eller kompetanse til å følge opp, og flere sier at det ikke finnes reelle tilbud. Da vegrer man seg for å ta opp temaet fordi det kan oppleves som å love en oppfølging man ikke kan gi.
Samtidig ser vi at psykiske plager maskeres av medikamentbruk. Flere peker også på at rusproblemer ofte går under radaren eller er underdiagnostisert:
«Det er stor forskrivning av antidepressiva og sovemedisiner. Det maskerer noe av det vi snakker om her.»
Eldre står i en sårbar livsfase
Vi mener tallene for de eldre særlig gir grunn til bekymring, og til handling.
Likevel har psykiske reaksjoner i liten grad vært en del av den systematiske oppfølgingen etter akutte innleggelser. Psykisk helse er fortsatt et tema mange eldre nøler med å snakke om, og debatten har lenge vært rettet mot yngre.
Eldre står ofte i en sårbar livsfase preget av funksjonstap, sykdomsbelastning, tap av partner og venner og endringer i hverdagsmestring. Derfor er det viktig at behovene fanges opp, og at oppfølgingen er tydelig og trygg.
Annonse
Eldre som ikke vurderes å ha behov for kommunale tjenester, får som regel ingen oppfølging når de kommer hjem utover medikamentoppfølging hos fastlegen og eventuell støtte fra pårørende. Nedstemtheten melder seg ofte først ved hjemkomst, når kontrasten er stor mellom støtten på sykehuset og det å komme hjem alene.
Hvordan gripe det an?
Vi mener at behandlere i både sykehus og kommunen må være oppmerksomme på at en akutt innleggelse ofte fører med seg en psykisk belastning. Vår kartlegging, hvor vi intervjuet leger, psykologer, sykepleiere, forskere og representanter fra brukerorganisasjoner, viser at dette i liten grad tas systematisk opp i dag.
Oppfølgingen etter utskrivning kan styrkes i dagens system. Psykisk helse bør være en naturlig del av pasientsamtalene gjennom hele oppholdet, og pasienter og pårørende bør få enkel informasjon om vanlige reaksjoner, og hvor de kan få hjelp dersom uroen eller nedstemtheten øker.
Støttetilbudet må være oversiktlig og lett tilgjengelig, slik at pasienter vet hvor de kan henvende seg dersom situasjonen endrer seg. Med tydeligere rutiner og samarbeid på tvers av nivåene kan flere få nødvendig støtte i en sårbar fase.
Helsepersonell trenger konkrete verktøy som gjør det enklere å vurdere risiko og gi oppfølging. Samtaleguider, risikokriterier og oversikter over tilgjengelige tilbud gjør det lettere å skape struktur for å ta trygge beslutninger for pasientene.
I høringen om ny nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen foreslås det å styrke den psykiske oppfølgingen etter fødsel. Dette arbeidet er et godt eksempel på hvordan slike grep kan innpasses i helsetjenesten.
Et tryggere møte med hverdagen
Annonse
Ved akutt innleggelse behandles sykdommen raskt og målrettet, men psykiske reaksjoner kan gå under radaren. Mange lever med belastning som reduserer funksjon og livskvalitet. Ofte skal det lite til før situasjonen lysner litt, en telefon, litt ekstra tid fra hjemmesykepleien eller tettere oppfølging fra pårørende.
Ved å normalisere psykiske reaksjoner og selvmordstanker etter akutt sykdom kan vi støtte både pasienter, pårørende og helsepersonell. Har du en nabo eller slektning som nylig har vært akuttinnlagt? Ta en telefon, stikk innom, og hør hvordan det går.
Små grep kan gjøre store forskjeller.
Interessekonflikt: InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse-og omsorgstjenesten. PwC er tjenesteleverandør av InnoMed. Anita Das er Direktør i PwC. Oda Heier er Manager i PwC.
Referanser:
*Asheim, A. *Nilsen, SM. *Svedahl, ER. et al. 2024. Risk of suicide after hospitalizations due to acute physical health conditions—a cohort study of the Norwegian population. BMC Medicine, 22:396. DOI: 10.1186/s12916-024-03623-5
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
