Isras fra den bratte brefronten til Nigardsbreen i Vestland har ført til flere dødsulykker.

Har norske breer blitt farligere?

KRONIKK: Den globale oppvarmingen har ført til økt bresmelting, tining av permafrost og varmere somre i alpene. Fører klimaendringer og den store bresmeltingen til skumlere situasjoner i Norge?

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig gikk det et stein- og isras fra breen Birch i Sveits som begravde landsbyen Blatter. I 2022 gikk det et isras fra breen Marmolada i Italia som drepte 11 vandrere/klatrere på vei opp breen. Klimaendringer er nevnt som årsaker til disse hendelsene. 

Hendelsen i Sveits var kompleks med både fjellskred og brekollaps. Breen hadde blitt overvåket i lengre tid som følge av tidligere ras. Kollapser av hele eller deler av breer har skjedd flere ganger andre steder. Et kombinert is- og steinras forårsaket 140 omkomne i Nord-Ossetia, Russland, i 2002. 

I Norge kjenner vi ikke til at hele eller større deler av breer har kollapset. Men det har skjedd dødsulykker på grunn av isras fra brefronter. Flere av dødsulykkene har skjedd ved at isblokker har rast fra bratte brefronter og at det har kommet flodbølger i breelva som følge av ras. 

I Norge kjenner vi ikke til at hele eller større deler av breer har kollapset. Men det har skjedd dødsulykker på grunn av isras fra brefronter.

I 1986 krevde ulykker ved Jostedalsbreen seks menneskeliv i løpet av seks dager. Ved brearmen Nigardsbreen gikk det et isras ved breporten. Isblokkene demmet opp breelven og i løpet av sekunder ble vanntrykket så stort at demningen brast. Vannet og isen som flommet ut dro med seg tolv personer som befant seg på svaberget nedenfor og to personer mistet livet. 

En del av ulykkene som har skjedd ved norske breer kunne vært unngått om turistene hadde respektert sperringene som er satt opp foran fronten.

Er det farlig å oppholde seg på breer?

Breene har sprekker som man kan falle ned i og som kan være snødekte. Derfor er det viktig å ha kunnskap om breer og ha med nødvendig utstyr ved ferdsel på bre. Ved å gå i taulag minimeres risikoen. 

I april i år hadde en kvinne flaks og ble hengende i ryggsekken da hun falt gjennom et hull i breen. Hun gikk ikke i tau og utfallet kunne vært annerledes om hullet hadde vært litt større. Det vil alltid være risiko forbundet med ferdsel og aktivitet på og ved isbreer. 

Breene er stadig i endring og slik det var i fjor er det ikke nødvendigvis i år. Breene tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg I NVEs databaser er det totalt registrert rundt 40 dødsfall som følge av breulykker gjennom tidene. 

Alle som går på bre bør ha kunnskap om ferdsel på bre og kunne gjøre vurderinger selv. Har du ikke det, så anbefales det å ta et brekurs eller bruke sertifisert guide.

NVE følger med på bresjøer

Når breene smelter kan det dannes bresjøer, noen av dem er bredemte. NVE følger med på utviklingen av omtrent 40 bresjøer ved hjelp av satellittbilder og befaringer om nødvendig. Det er viktig å følge med på utviklingen når brelandskapet er i endring og nye sjøer kan oppstå.

I Norge kjenner vi ikke til noen dødsulykker som følge av jøkullaup, men flommer fra jøkullaup har skapt ødeleggelser på infrastruktur og landbruksområder. De mest kjente hendelsene er flommene fra Demmevatn ved Hardangerjøkulen som skapte store ødeleggelser i Simadalen i 1893 og 1937. Dette førte til bygging av flere tunneler. 

Siden 2014 har jøkullaupene igjen vært en nær årevis hendelse fra Demmevatn, men ikke ført til større ødeleggelser. Mange av jøkullaupene i Norge ender opp i vannkraftmagasin og forårsaker liten skade, heller tvert imot. 

I 2001 gikk det for første gang jøkullaup fra Blåmannsisen, og gjentatte tappinger her har gitt mer vann enn tidligere til kraftproduksjon.

Enkelte turer blir mer krevende

Breer i nedsmelting kan få mindre sprekker og bli mindre bratte og kan dermed bli mindre farlige. Men samtidig gjør klimaendringene at endringene av breene er store. Permafrosten tiner, og det kan bli mer ekstremvær framover. 

Der breene trekker seg tilbake ligger det ofte ustabile morenemasser igjen, det vil si at det ligger steiner i ulike størrelser som kan rase ved den minste forstyrrelse. 

Fraværet av snø og is skaper rett og slett mindre attraktive ruter på flere av våre mest populære alpine fjelltopper, som Store Skagastølstind, Austanbottentind og Lodalskåpa.

Breendringene gir mer krevende forhold i fjellet på enkelte turer. 

Klatrerutene Gjertvasstind via Gjertvassbreen og Gjertvasskaret og Mohns skar via Slingsbybreen i Hurrungane i Vest-Jotunheimen er stadig oftere ufremkommelige utover sommeren etter hvert som store breglepper smelter frem. 

Fraværet av snø og is skaper rett og slett mindre attraktive ruter på flere av våre mest populære alpine fjelltopper, som Store Skagastølstind, Austanbottentind og Lodalskåpa. 

Mindre sannsynlig i Norge

Heldigvis kjenner vi ikke til ulykker knyttet tilknyttet dette, men man må ta hensyn til at brelandskapet er i endring og kan forårsake nye farer.

Naturen er sårbar for endringer og vi må følge med. De ovennevnte ulykkene i Alpene har skjedd når betydelige deler av en bre har kollapset og rast utfor fjellsiden. Slike breer som «henger» oppe i fjellsiden finnes det også i Norge, men i motsetning til Alpene finnes det sjelden bebyggelse, infrastruktur eller vandrestier på nedsiden. 

Derfor er det mindre sannsynlig at vi får slike konsekvenser av brekollapser i Norge, men vi kan ikke utelukke det.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

Powered by Labrador CMS