Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en ny studie viser vi den dramatiske utviklingen hvor Nordmannsjøkelen, Norges nordligste bre, har mistet 92 prosent av arealet sitt siden 1970. Bare én liten brearm viser fortsatt spor av bevegelse i form av sprekker i isen.

Stor minking på bare ett år

Breer smelter verden over. I en ny artikkelserie dokumenteres breer som blir borte og vi har beskrevet utviklingen av Nordmannsjøkelen, Norges nordligste isbre. Vi har brukt historiske kart, breatlas, flybilder og satellittbilder for å dokumentere breens utvikling. 

Den eldste kilden er et gammelt gradteigskart fra rundt år 1900 som viser at breen dekket et areal 23,5 km² den gangen. Flybilder fra 1970 viser at arealet er redusert til 4,4 km² og breen har delt seg opp i flere enheter.

les også:

Norges største isbre kan være halvert om 75 år

Et Sentinel-2 satellittbilde fra 2024 viser at det bare er 0,4 km² igjen av breområdet innenfor breomkretsen fra 1970. Dette tilsvarer et område litt mindre enn Frognerparken i Oslo.

Satellittdataene viser også at breen mistet omkring 2/3 av gjenværende areal mellom 2023 og 2024. Den ekstreme sommervarmen i Nord-Norge i 2024 med rekordhøye temperaturer målt i Finnmark bidro sterkt til dette.

Store endringer av breene i hele regionen

I Vest-Finnmark er det fire andre iskapper i tillegg til Nordmannsjøkelen, nemlig Seilandsjøkelen (8,8 km2), Langfjordjøkelen (6,2 km2), Svartfjelljøkelen (3,6 km2) og Øksfjordjøkelen (36,2 km2). 

Nordmannsjøkelen er den første av de fem store iskappene i Vest-Finnmark som forventes å forsvinne helt, men de andre minker også. Grunnen er at de ligger lavt og nært havet, og klarer ikke å holde tritt med klimaendringene som skjer.

Den store minkingen av Nordmannsjøkelen gjorde at den kom med på en global oversikt over breer som har eller er i ferd med å forsvinne, «Global glacier casualty list». På denne listen har Norge også med Breifonn i Sør-Norge, en bre som også snart er borte.

Copernicus satellittdata nyttig

Vi brukte Sentinel-2 satellittbilder fra Copernicusprogrammet fra 2018-2024 til å kartlegge breens utbredelse. Disse satellittbildene gjør det mulig å se hvordan Nordmannsjøkelen smelter tilbake fra år til år, og gjennom smeltingen i sommermånedene hvor breen minket kraftig i 2024.

Siden breendringene skjer så raskt, er hyppig og jevnlig overvåking avgjørende, noe satellittdata fra Copernicus-programmet gjør mulig. Uten disse dataene ville det vært vanskelig å dokumentere utviklingen like detaljert.

Når breene forsvinner fra landskapet

Når breene forsvinner i Norge mister vi et viktig kulturhistorisk landskapselement. Det blir også endringer i vannforsyning og vannkraftproduksjon. Dette er spesielt viktig i tørre perioder av året, og kan påvirke turismen i regionen.

Nordmannsjøkelen er ventet å forsvinne helt i nær framtid. Satellittbildene vil vise når det skjer.

les også:

Breene smelter i rekordfart

Kilde:

• Winsvold SH, Andreassen LM and Kjøllmoen B (2026) Northernmost no more? - The fragmentation of Nordmannsjøkelen in Norway. Annals of Glaciology 66, https://doi.org/10.1017/aog.2026.10047