Endelig en god nyhet om miljøgifter 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er lett å få inntrykk av at maten vi spiser og omgivelsene våre er fulle av miljøgifter som gir alvorlige helseskader.

Vi leser om fluorstoffer, PCB, DDT, dioksiner, kvikksølv og bly. Det advares mot å spise visse mattyper eller å bruke bestemte typer matemballasje. Selv om dette er viktig å belyse, så er fremstillingen ofte unyansert.

Faktum er at konsentrasjonene av mange av de verste miljøgiftene har gått betydelig ned i både miljø, mat og mennesker de siste tiårene.

De første miljøgiftene blir oppdaget

De første store gjennombruddene innen feltet kom på 1960-tallet, da forskere begynte å advare mot at bruk av industrikjemikalier som PCB (polyklorerte bifenyler) og plantevernmidler som DDT kunne få alvorlige konsekvenser for miljø og helse. PCB ble mye brukt i industrien, blant annet i elektriske transformatorer og som kjølevæske.

Det ble avdekket at disse stoffene slippes ut i miljøet, spres over store avstander, er tungt nedbrytbare i miljøet, og akkumuleres i næringskjedene. Utgivelsen av Rachel Carsons bok «Silent Spring» i 1962 regnes som et vendepunkt.

Carson beskrev hvordan DDT og andre plantevernmidler kunne ha ødeleggende virkninger på økosystemer, særlig fuglelivet. Carsons arbeid vekket internasjonal oppmerksomhet og var avgjørende for økt fokus på regulering av farlige kjemikalier.

Internasjonal regulering tar tid – og er avhengig av forskning

Å få på plass internasjonale reguleringer mot miljøgifter har vært lange og krevende prosesser. Det tok flere tiår fra de første advarslene om persistente organiske forurensninger (POPer) kom, til globale reguleringer av PCB og DDT.

Mens nasjonale reguleringer i ulike land ble innført allerede på 1970-tallet, var det først i 2004 at den globale reguleringen av POPer kom på plass i Stockholmkonvensjonen under FNs miljøprogram.

Langsiktig fokus, gode forskningsdata, politiske prioriteringer i mange land og internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for at slike verktøy kommer på plass. Stockholmkonvensjonen er i dag en levende konvensjon, hvor nye miljøgifter jevnlig legges til for global regulering.

Internasjonal regulering gir resultater

Selv om tiltakene ofte kommer sent, virker de. Internasjonalt samarbeid og reguleringer har ført til betydelige reduksjoner i mengden miljøgifter i miljøet, i maten vår og i menneskekroppen.

Data fra Tromsøundersøkelsen viser at fra 1986 til 2007 gikk konsentrasjonene av DDT og de viktigste PCBene ned med 70-80 prosent i 30 år gamle menn og kvinner i Tromsø.

Vi har også sett betydelig reduksjon av flere fluorerte stoffer, såkalte PFAS i tiden etter frivillig industriutfasing rundt årtusenskiftet, og internasjonale reguleringer noen år senere. Nivåene av PFOS og PFOA har gått ned med cirka 50 prosent fra 2001 til 2016 i kvinner og menn fra Tromsø.

Slike studier viser at målrettede tiltak, som reduserer produksjon, bruk og utslipp av farlige kjemikalier på tvers av land, kan gi store positive effekter på mengden miljøgifter vi får i oss.

Utslipp og internasjonal regulering betyr mest for konsentrasjonene i deg og meg

For både dyr og mennesker er mat ofte den største kilden til inntak av miljøgifter.  Ulike typer matvarer kan ha ulike mengder miljøgifter. Kort fortalt, så «reiser» miljøgiftene rundt i miljøet, og hopes gjerne opp aller mest i fettrike vev høyt i næringskjeden.

Marine næringskjeder har ofte de lengste næringskjedene og akkumulerer derfor miljøgifter i størst grad. Men når vi følger mennesker over tid, så ser vi at konsentrasjonene av de regulerte miljøgiftene går nedover i alle, uansett hva de spiser og hvordan de lever.

Effekten av å innføre restriksjoner på produksjon og bruk av kjemikalier er større sammenliknet med effekten av individuelle kostholds- og forbrukervalg.

Myndigheter og industri har ansvaret

For å forhindre fremtidige utslipp er det nødvendig at både myndigheter og næringsliv tar ansvar. Historien viser at når skadelige stoffer først slippes ut, kan konsekvensene bli langvarige og kostbare, både for miljøet og for folkehelsen. Erfaringer fra historisk bruk av miljøskadelige stoffer har også bidratt til etableringen av et strengere regelverk for bruk og håndtering av industrikjemikalier.

EU‑regelverket REACH er et viktig eksempel. Det krever dokumentasjon av kjemikaliers sikkerhet før bruk. EU og Norge har også opprettet organer, henholdsvis EFSA og VKM, for å gjøre helserisikovurderinger av fremmedstoffer som kan finnes i mat- og drikkevarer. Føre-var-prinsippet er også helt grunnleggende for å unngå at vi gjør de samme feilene som tidligere.

Et trygt miljø en menneskerett

Myndighetene må også sørge for at internasjonale avtaler blir håndhevet. Et trygt miljø handler ikke bare om naturvern, men om rettferdighet. Det skal ikke være opp til den enkelte å beskytte seg mot miljøgifter.

Et trygt livsmiljø er et kollektivt ansvar, og det er industriens og myndighetenes plikt å sørge for at vi kan leve uten frykt for usynlige helsetrusler i mat, vann og luft.

Nytt fra forskersonen:

Norske elver har blitt to grader varmere

Regjeringa vil gjere det vanskelegare å seie nei til slike prosjekt. Det er ein dårleg idé