Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Når fikk du din første menstruasjon? Dette spørsmålet får kvinner ofte i spørreundersøkelser. 

Vi har slått sammen svar fra mange studier som har stilt nettopp dette spørsmålet til ungdommer og kvinner for å finne ut om tidspunktet for første menstruasjon har endret seg over tid.

Endringer i utvikling av pubertet

Menarke er den første menstruasjonen en jente får og markerer et viktig tidspunkt i jenters pubertetsutvikling og modning. Gjennom mange år har hundretusenvis av kvinner og ungdomsjenter blitt spurt om når de fikk sin første menstruasjon i store befolkningsstudier. 

Svarene er stort sett blitt brukt til å se på sammenhenger med andre risikofaktorer og sykdom, men svaret på dette enkle spørsmålet kan også gi innblikk i hvordan pubertetsutviklingen har endret seg. 

Vi satte oss som mål å samle alle tilgjengelige beregninger av alder for første menstruasjon i Norge. Dette for å undersøke om det hadde skjedd endringer i alder over tid.

Et omfattende datagrunnlag

I Norge er det en lang tradisjon for å studere når jenter får sin første menstruasjon. På 1970- og 80-tallet gikk forskere som J.E. Brudevoll, Knut Liestøl og Lars Walløe for å samle inn og analysere historiske kilder fra fødestuer der dette ble spurt om. Og slike studier gikk helt tilbake til midten av 1800-tallet. 

Dataene fra innsamlingene viste en tydelig utvikling: Mens jenter på 1800-tallet ofte var rundt 15–16 år ved første menstruasjon, falt gjennomsnittsalderen gradvis gjennom generasjonene og stabiliserte seg rundt 13 år for kvinner født etter midten av 1900-tallet. 

Arbeid som ble lagt ned av Brudevoll, Liestøl og Walløe har vært sentrale for vår kunnskap om langsiktige endringer i jenters utvikling, noe vi kaller sekulære trender. Disse historiske dataene har også vært viktige byggesteiner i vårt prosjekt.

Etter krigen ble det samlet inn mye data på høyde, vekt og også alder for første menstruasjon gjennom i skolehelsetjenesten. Gro Harlem Brundtland analyserte disse tallene som ung lege og skaffet data som viste at pubertetsalderen fortsatte å falle. Disse beregningene gjenbruker vi i vår studie. 

I dag har vi i Norge flere store befolkningsstudier med fokus på helsefaktorer. Eksempler på slike studier er Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og Tromsøundersøkelsen som har bidratt med oppdaterte tall i vår studie.

Nedgangen fortsetter, men vi vet ikke hvorfor

Vi ønsket å gjøre en oppdatert sammenfatning av dataene vi hadde tilgjengelig i Norge, der hensikten var å finne ut om det fremdeles er en trend mot yngre alder for første menstruasjon. Vi søkte først etter publiserte artikler og fant 17 slike som kunne brukes til dette formålet. 

I tillegg fikk vi tilgang til data fra helseundersøkelser som ikke tidligere var brukt til dette formålet. Til sammen har vi samlet 783 757 observasjoner av alder for første menstruasjon fra kvinner og barn.

Basert på det vi fant, har vi delt inn nedgangen i menstruasjonsalder i tre perioder. Første tidsperiode er for kvinner født mellom 1840 og 1910. I denne perioden finner vi en stor og stabil nedgang i alder for første menstruasjon. 

Den markerte nedgangen i menarkealder fra 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet er i stor grad blitt forklart av bedre levekår: riktigere og mer stabil tilgang på mat, færre infeksjoner, mindre fysisk belastning, og generelt forbedret helse og hygiene bidro til at pubertetsprosessen ble satt i gang tidligere.

En vedvarende trend

I tillegg fant vi en enda større og brå nedgang i alder for første menstruasjon for kvinner født mellom 1910 og 1950. Denne nedgangen var brattere enn hva som er beskrevet tidligere. 

I samme tidsrom er det også beskrevet en nokså kraftig økning i estimert antall leveår i den norske befolkningen, noe som også kan være et tegn på bedre levekår i befolkningen.

For den siste tidsperioden, viser vår gjennomgang at nedgangen i menstruasjonsalder har fortsatt helt frem til i dag, men i et langt saktere tempo. At denne trenden fremdeles pågår, er ikke tidligere dokumentert i Norge med så omfattende datagrunnlag som vi nå har. 

Årsakene til at nedgangen har fortsatt i denne tidsperioden er noe det fortsatt forskes på. Økt overvekt blant barn og kjemikalier som forstyrrer hormoner knyttet til vekst er noen mulige forklaringer.

Fortsatt behov for data og forskning

Tidligere utførte en flere regelmessige undersøkelser av skolebarn. Flere av disse undersøkelsene inkluderte spørsmål om menstruasjon. I dag skal jenter spørres om de har fått sin første menstruasjon på helseundersøkelsen hos helsesykepleier på 8. trinn, men per i dag finnes ingen systematisk bruk av disse dataene til forskning. Det håper vi det blir i fremtiden, slik at vi kan fortsette å følge utviklingen og forske mer på årsaker til dette.

Når moderne helseundersøkelser inkluderer spørsmål om tidspunkt for første menstruasjon, gir det oss en unik mulighet til å videreføre en lang forskningstradisjon i Norge. 

Ved å kombinere historiske data med nye studier kan vi ikke bare forstå endringer i pubertetsalder, men også belyse hvordan levekår, helse og samfunnsutvikling påvirker biologiske milepæler. Dette er kunnskap som har stor verdi – både for folkehelsen og for fremtidig forskning.

Takk til alle kvinner som svarer på undersøkelsene!

Aktuelt fra forskersonen:

En historisk forverring i helsen til barn og unge

Ikke la deg villede om fett og kolesterol