Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg jobber ved en høyskole som er knyttet til det seneste rabalderet i ernæringsverdenen. Spesielt har det dundret rundt prosessert mat, rødt kjøtt, fett og kolesterol. 

Ting har gått så langt at studenter har tatt til seg holdninger som er stikk i strid med anbefalinger fra internasjonale helseorganisasjoner. Ikke bare ved skolen der jeg jobber, men mer generelt.

Hadde de aktuelle anbefalingene vært dårlige, ville jo det vært greit, men det er de ikke.

Gamle påstander kommer fortsatt til kort

Noe det har blitt sådd sterk tvil om, er vedtatte koblinger mellom mettet fett, kolesterol og sykdom. Selv underviser jeg om temaet og har nylig publisert en oversiktsartikkel om det. Jeg ser med bekymring og frustrasjon på mye av det som forkynnes. Jeg frykter det gjør betydelig skade.

Her ønsker jeg å dele noen tankedrops du kan suge på i møte med påstander om at vi totalt har misforstått sammenhengene.

At mettet fett bør frikjennes, har lenge vært en ihuga holdning, titt og ofte oppe til debatt, men uten å klore seg helt fast. Den står ikke støtt nok ved nærmere ettersyn. 

Først av alt, er det viktig å merke seg at kostholdsrådene i Norge og andre industrialiserte land ikke anbefaler fullstendig mettet fett-kutt. Langt ifra. De «tillater» generelt opp til 10 prosent av den totale energien fra denne næringstypen. Dette kommer ofte ikke frem i kritikk.

Det andre som er viktig å merke seg, er at vi mennesker ikke utviklet oss på et mettet fett-rikt kosthold, som noen ganger har vært fremmet. Det er ikke spesielt vanskelig å forstå at dette ikke kan ha vært tilfellet. 

De to hovedkildene vi har til mettet fett, er fete meieri- og kjøttprodukter fra husdyr. Dette er relativt nye introduksjoner i menneskekostholdet.

Fett med farer

Evolusjonært er det viltkjøtt som har stått på menyen, og det er vanligvis forholdsvis magert, med en høyere andel flerumettede fettsyrer. Marg, hjerne og annen innmat er mer fettrikt, men majoriteten av dette fettet er av den umettede typen. 

Dette bidrar til å forklare hvorfor spesielt flerumettede omega-3 fettsyrer har blitt satt i sammenheng med positive helseutfall, mens høyere inntak av mettet fett ikke har det.

les også:

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere

Lavkarbodietter kan ha positiv effekt på helse, avhengig av utgangspunktet, men det er viktig å ikke forvirre dette med virkningen av enkeltkomponenter. 

At en person går ned i vekt, eller føler seg bedre, på et kosthold med mer fett og mindre karbohydrat, er ikke ensbetydende med at mettet fett per se har positive effekter på helsen. Her er det viktig å skille tydelig mellom faktorene og se på totalen i kostholdet.

Det er flere farer med å innta mye mettet fett, også fra «hel mat». Disse opplyses ofte ikke om, eller bortvises og bortforklares, av de som fronter mer liberale holdninger på området. 

Inflammasjon (betennelse), som har vært et fokus i mitt arbeid, er en av dem. Kognitiv brems er en annen. Redusert inntak av andre næringsstoffer, er et viktig moment. Og sist, men ikke minst, forhøyet blodkolesterol.

For høyt kolesterolnivå

Gjennomsnittlig kolesterolnivå i Norge og vesten ligger rundt dobbelt så høyt som de verdiene man finner hos jeger-sankere. Med få unntak, befinner tradisjonelle grupper som spiser og lever mer naturlig seg langt lavere enn oss. 

Dette er en sterk indikasjon på at vi ikke er tilpasset de nivåene vi i dag har sirkulerende. Ser vi mer konkret på sammenhengen med åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag, er det flere linjer med evidens.

I observasjonelle studier, har man funnet korrelasjoner, som i tur har gitt mange tiår med eksperimentell forskning. Spesielt sterkt med tanke på å vise årsakssammenheng, står familiær hyperkolesterolemi, som involverer genetisk betinget forhøyet kolesterol, med massivt økt risiko for hjerte- og karsykdom allerede i ungdoms- og tjueårene. 

Studier på kolesterolsenkende medikamenter er også opplysende, med veldokumenterte effekter i forebygging.

Ikke en gigantisk konspirasjon blant helseorganer

Man kan alltids finne enkeltstudier som viser ditt eller datt, men ser man på en større total, inkludert innsyn i mekanismer, blir det vanskelig å bortvise en kobling. 

Det å snakke om forskjellige partikkeltyper - deres størrelse, infiltrasjon og så videre - kan være nyttig, men også unødig komplisere og tåkelegge betydningen av kolesterolreduksjon for folkehelsen. Vektnedgang er essensielt i denne sammenheng, men også andre ting, inkludert mettet fett, spiller en rolle.

Jeg ser appellen i det å være kritisk til disse konvensjonene – jeg har vært der selv. Man skal jo være kritisk, selv til «etablerte sannheter», men det er viktig at dette ikke tipper over, til at man lett tar den utfordrende posisjonen som god fisk. 

Det er ikke slik at helseorganisasjoner verden over, som lenge har anbefalt reduksjon og begrensning av mettet fett og blodkolesterol, tar del i en gigantisk konspirasjon. Det er simpelthen slik at det er mye som peker i retning av at det er fornuftig.

Aktuelt på forskersonen:

Å «følge med» på innvandrere kan virke mot sin hensikt

En historisk forverring av helsen til barn og unge