Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dr. Oecon og nestleder i Øygarden KrF, Magne Supphellen, kritiserer oss for å komme med påstander som han mener strider mot forskningsbasert kunnskap. Han griper tak i overskriften forskersonen valgte til vårt innlegg. Som fagperson vet han sannsynligvis at forfattere ikke alltid råder over tittelvalg i debattinnlegg. 

Hadde Supphellen lest innlegget vårt grundigere, ville han sett at budskapet vårt var noe annet enn tittelen antyder. Det vi henviste til var økningen i psykiske helseplager blant unge de siste årene. Ingen forskning viser at denne økningen skyldes samlivsbrudd.

Et samlivsbrudd skjer aldri i et vakuum

Når det gjelder spørsmålet om samlivsbrudd i seg selv kan ha negative konsekvenser for barns psykiske helse, så ønsker vi å uttrykke forbehold. Vi kjenner til studiene som Supphellen referer til – og at de viser en sammenheng mellom samlivsbrudd og ulike vansker hos barn. Men – og dette er et sentralt poeng – sammenhenger er ikke det samme som årsaker. 

Et samlivsbrudd skjer aldri i et vakuum. Samlivsbrudd er ofte igangsatt av konflikter, belastninger eller vansker i familier, som alene kan påvirke barns trivsel og helse. Det er derfor metodisk utfordrende å isolere hva som skyldes selve bruddet, og hva som skyldes alt som leder opp til det (Amato, 2010).

Supphellen trekker frem en litteraturgjennomgang av Auersperg og kollegaer fra 2019. En sentral utfordring med mange av studiene som inngår i denne litteraturgjennomgangen, er at de i liten grad kontrollerer for foreldrekonflikt og andre belastninger i familien. 

Dermed vet vi ikke om barnas vansker skyldes skilsmissen i seg selv, eller belastningene i familiesituasjonen før og rundt bruddet.

Nyansene forsvinner

Det finnes studier med sterkere design som indikerer at barn kan få økte vansker under og etter et samlivsbrudd (for eksempel Amato, 2014; Amato & Anthony, 2014; Cano & Gracia, 2022; Kravdal & Wörn, 2023; Nielsen et al., 2025). Samtidig viser også disse studiene hvor vanskelig det er å fastslå om det er selve bruddet – eller forholdene i familien – som er årsaken til barnas vansker.

La oss illustrere hvor vanskelig dette kan være med et eksempel: En familie er preget av vedvarende konflikter og dårlig samarbeid mellom foreldrene. Foreldrene klarer ikke å finne måter å samarbeide på, selv om de har forsøkt og fått hjelp. 

Hva er da best for barna? At foreldrene fortsetter å bo sammen i et konfliktfylt samliv, eller at de skiller lag? Forskningen gir ikke et entydig svar på dette, og det er nettopp slike nyanser som forsvinner dersom samlivsbrudd i seg selv omtales som entydig skadelig.

Trenger ikke moralske pekefingre og bastante påstander

Samlivsbrudd er en krevende prosess for både barn og foreldre. Vi støtter fullt ut å gi mer ressurser til en bred og forebyggende familieverntjenesten- slik at både foreldre og barn kan få hjelp og støtte. Uansett om foreldre bor sammen eller ikke. 

I vårt forrige innlegg ønsket vi å bidra til en mer nyansert offentlig diskusjon om samlivsbrudd. Det siste familiene trenger er moralske pekefingre og bastante påstander om at brudd i seg selv er skadelig for barn. Slike budskap kan øke skamfølelsen og gjøre en allerede vanskelig livssituasjon enda tyngre – uten at det gagner barna.

Kilder:

• Amato, P. R., & Anthony, C. J. (2014). Estimating the Effects of Parental Divorce and Death With Fixed Effects Models. Journal of Marriage and Family, 76(2), 370–386. https://doi.org/10.1111/jomf.12100
• Amato, P.R. (2010). Research on Divorce: Continuing Trends and New Developments. Journal of Marriage and Family, 72, 650-666. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2010.00723.x
• Auersperg, F., Vlasak, T., Ponocny, I., & Barth, A. (2019). Long-term effects of parental divorce on mental health–A meta-analysis. Journal of Psychiatric Research, 119, 107-115. https://doi.org/10.1016/j.jpsychires.2019.09.011
• Cano, T., & Gracia, P. (2022). The gendered effects of divorce on mothers’ and fathers’ time with children and children’s developmental activities: A longitudinal study. European Journal of Population, 38(5), 1277-1313. 10.1007/s10680-022-09643-2
• Kravdal, Ø., & Wörn, J. (2023). Mental and Physical Health Trajectories of Norwegian Parents and Children before and after Union Dissolution. Population and Development Review, 49(1), 71–103. https://doi.org/10.1111/padr.12530
• Nielsen, M.M., Fallesen, P., & Gähler, M. (2025). Parental union dissolution and children’s emotional and behavioral problems: addressing selection and considering the role of post-dissolution living arrangements. Social Forces, 104, 202 - 223. https://doi.org/10.1093/sf/soaf015

Aktuelt på forskersonen:

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere

Når ADHD-diagnosen utvannes, blir den ubrukelig