Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge har den høyeste gjennomsnittlige alderen for overgangsalder i verden, med 52,7 år, og 70-80 prosent av kvinner opplever plager som varer årevis.

Kunnskapsgap og mangel på hjelp 

I en norsk studie fra 2024, fortalte 59 prosent av norske kvinner at de ønsker mer informasjon om overgangsalderen. 

Hele 81 prosent foretrekker fastlegen som kilde til slik informasjon, men bare 10 prosent av fastlegene tar selv initiativ til å snakke om temaet. 

Resultatet er at mange kvinner overlates til seg selv i en sårbar livsfase, og må søke til andre ofte mindre troverdige kilder for informasjon. 

Mer enn bare fysiske symptomer 

Overgangsalderen handler om langt mer enn hetetokter. Kvinnehelseutvalgets utredning NOU 2023:5 dokumenterte at kvinner i tillegg gjerne står i krysspress mellom krevende arbeidsliv, omsorgsansvar for både barn og aldrende foreldre, og egne helseendringer i denne fasen av livet.

Internasjonale studier bekrefter bildet: en studie viste at 67 prosent av yrkesaktive kvinner opplever negative konsekvenser som hukommelsestap, panikkanfall, tap av selvtillit, søvnforstyrrelser, vektøkning, hodepine av overgangsalderen, og at dette påvirker dem på arbeidsplassen. 

I Storbritannia anslås de økonomiske kostnadene ved arbeidsfravær relatert til overgangsalder til 1,5 milliarder pund (cirka 19,5 milliarder norske kroner) årlig og i USA er tallet estimert til 1,8 milliarder dollar (cirka 17,3 milliarder kroner). 

Når omsorgsansvar og helseproblemer møtes 

Kvinner over 50 er også overrepresentert i flere andre sårbare situasjoner. De bærer ofte en uforholdsmessig stor omsorgsbyrde, både som uformelle omsorgsgivere og som ansatte i helse- og omsorgssektoren. 

Muskel- og skjelettlidelser, psykiske plager og beinskjørhet rammer kvinner særlig hardt etter fylte 50.

For kvinner som i tillegg lever med lav inntekt, er enslige, har innvandrerbakgrunn eller opplever vold i nære relasjoner, kan disse utfordringene skape nedadgående spiral av dårlig helse og sosial utenforskap. 

Strategien som lover endring 

I oktober 2024 lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Norges første kvinnehelsestrategi. Strategien følger opp 55 av 75 anbefalinger fra Kvinnehelseutvalget og inneholder 18 nye tiltak som skal gjøre en konkret forskjell. 

Blant de viktigste satsningene er økt kunnskapsformidling om overgangsalderen, bedre tilgang til hormonbehandling, og et tydeligere kjønnsperspektiv i alt folkehelsearbeid. Strategien anerkjenner for første gang på nasjonalt nivå at kvinnehelsen har fått for liten oppmerksomhet – og at det må endres. 

Dette er et viktig signal: Politikken begynner nå å ta kvinners helseproblemer alvorlig. Men strategien er kun første steg. Implementeringen vil avgjøre om denne endringen blir reell – eller bare ord på papir. 

Fellesskap er til stor hjelp og beskyttelse

Forskning viser at fellesskap og sosial støtte er blant de sterkeste beskyttende faktorene for helse hos kvinner over 50. Lokale møteplasser, å delta i frivillig arbeid, fysisk aktivitet i grupper og lavterskeltilbud kan utgjøre en vesentlig forskjell. Når kvinner bryter tabu om overgangsalder og aldring, skapes det en motkultur til skam og usynliggjøring. 

På denne kvinnedagen er budskapet klart: Kvinner over 50 fortjener en helsepolitikk som tar hele livsløpet på alvor - fastleger som spør, arbeidsgivere som tilrettelegger, og et samfunn som anerkjenner dem som lenge har vært usynlige. 

Kilder:

• NOU 2023:5 «Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/ 
• Natvik, M., Gjelsvik, B., Vangen, S., Skjeie, H., & Brekke, M. (2024). Women’s information needs about menopause: A cross-sectional survey in Norwegian general practice. BJGP Open, 8(1), BJGPO.2023.0127. https://doi.org/10.3399/BJGPO.2023.0127 
• Regjeringen (2024). Kvinnehelsestrategien. Helse- og omsorgsdepartementet, oktober 2024. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-kvinnehelsestrategi-betydningen-av-kjonn-for-helse/id3056099/ 
• CIPD (2023). Menopause in the Workplace Survey. London: Chartered Institute of Personnel and Development. https://www.cipd.org/globalassets/media/knowledge/knowledge-hub/reports/2023-pdfs/2023-menopause-report-8456.pdf
• The Lancet (2024). The 2024 Lancet Commission on Menopause. Time for a balanced conversation about menopause. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(24)00462-8/fulltext 

Aktuelt fra forskersonen:

Mensen endrer seg – dette er trenden vi ser hos unge jenter

Forskere gikk inn i 1.700 pasient­journaler uten tillatelse, hva nå?