I Norge er det forskningsetiske rammeverket bygget på tillit til forskerne, at forskningsinstitusjonene respekterer vedtak fra de forskningsetiske komiteene og at de selv rydder opp når avvik oppdages, skriver innsenderne.(Foto: Frederik Ringnes / NTB)
Forskere gikk inn i 1.700 pasientjournaler uten tillatelse, hva nå?
DEBATT: Det fulle alvoret i saken kan bare forstås om man tar høyde for at forskerne kan ha brutt reglene med vilje.
Anine Hartmann, Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) David R. Banos, forsker ved UiOAnine Hartmann, Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) David R. Banos, forsker vedUiO
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det siste
halvåret felt to ganger for ulovlig forskning på over 1700 mindreårige
pasienter. Forskning.no har dekket
saken grundig.
Forskerne hevder at de har drevet med kvalitetssikring i forbindelse med et internt kvalitetsregister, hvor Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens (NBTK) har samlet sensitiv informasjon om pasienter bakover i tid.
Redelighetsutvalget ved OUS konkluderte imidlertid i høst med at prosjektet er helseforskning og at det er begått
alvorlige brudd på forskningsetiske normer. I helseforskningsloven er forskning definert som å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom.
Saken handler om mindreårige transbarn. Det er en spesielt sårbar gruppe.
Da forskerne deretter søkte om avklaring hos den
regionale komiteen for helseforskningsetikk (REK), avviste komiteen prosjektet.
Konklusjonen var at prosjektet vurderes som helseforskning, at de skulle
innhentet samtykke fra alle pasientene og at prosjektet aldri ville blitt
godkjent slik det er gjennomført selv om forskerne hadde søkt før de satte i gang.
Lett å se at det handler om
helseforskning
Intern kvalitetssikring handler om å sjekke at etablert
praksis følges internt på sykehuset. Men det er ikke det de har gjort her:
Prosjektet er et doktorgradsarbeid. Det forutsetter at formålet har vært forskning og ny kunnskap fra start.
De har publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forlagene har bekreftet at de regner artiklene som forskning.
De har søkt om og fått tildelt offentlige forskningsmidler.
De har basert seg på eksterne data, blant annet fra henvisninger. Ikke alle som er forsket på har fått behandling. Mange har ikke engang vært pasienter ved sykehuset.
Arbeidet er ledet av erfarne forskere. De omtalte prosjektene som «svært viktig forskning» til Aftenposten i 2022 Forskerne har oppgitt «forskning» som begrunnelse når de har hentet opplysninger fra hver enkelt pasientjournal.
Annonse
Da vi nylig ba om innsyn i søknadene om
forskningsfinansiering, fikk vi avslag. OUS mente at det ville avsløre
forskningshemmeligheter.
Samtidig har de konsekvent omtalt det som kvalitetssikring
hver gang noen har stilt spørsmål ved lovligheten, etikken eller ivaretakelsen
av taushetsplikten. Men bare da.
Pasientene og foreldrene deres forteller oss
at de ble utsatt for aggressive metoder for å få dem til å samtykke. 600 av
1000 pasienter avslo. Til slutt endte de opp med bare 250 pasienter.
Det virkelig problematiske er at forskningsdirektøren overprøver konklusjonen til sitt eget redelighetsutvalg.
Forskerne søkte REK om fritak fra samtykke og taushetsplikt,
men fikk avslag både hos REK og NEM.
For oss ser det ut som om forskerne gjennomførte prosjektet
likevel, men under dekke av å være kvalitetssikring. Denne gangen holdt de seg
ikke til deltakerne som hadde samtykket: De gikk inn i pasientjournalene til
alle de 1700 pasientene som hadde blitt henvist til dem. Der hentet de
sensitive opplysninger om blant annet psykisk helse, seksualitet og kjønnsidentitet.
Knaker i det forskningsetiske rammeverket
Annonse
I Norge er det forskningsetiske rammeverket bygget på tillit
til forskerne, at forskningsinstitusjonene respekterer vedtak fra de
forskningsetiske komiteene og at de selv rydder opp når avvik oppdages.
Det fulle alvoret i saken kan bare forstås om man tar høyde
for at forskerne kan ha brutt reglene med vilje.
Ledelsen ved OUS har så langt
unnlatt å granske saken eller melde avvikene til tilsynsmyndighetene. I stedet
har de tatt parti med egne forskere og levert klage
på REKs fellelse.
At forskningsdirektøren selv signerer en slik klage er
uvanlig. Men det virkelig problematiske er at hun overprøver konklusjonen til
sitt eget redelighetsutvalg. Det kortslutter forskningsetikklovens
ansvarsdeling.
Redelighetsutvalget ved OUS har varslet en ny uttalelse i
løpet av våren. Den tar utgangspunkt i en bekymringsmelding fra
oss der vi blant annet tar opp de skjerpende forholdene vi nevner over.
Vi
håper at de har integritet nok til å behandle saken upåvirket av
forskningsdirektørens innblanding.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?