Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det siste halvåret felt to ganger for ulovlig forskning på over 1700 mindreårige pasienter. Forskning.no har dekket saken grundig. 

Forskerne hevder at de har drevet med kvalitetssikring i forbindelse med et internt kvalitetsregister, hvor Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens (NBTK) har samlet sensitiv informasjon om pasienter bakover i tid. 

Redelighetsutvalget ved OUS konkluderte imidlertid i høst med at prosjektet er helseforskning og at det er begått alvorlige brudd på forskningsetiske normer. I helseforskningsloven er forskning definert som å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom. 

• Les også: Forskningsetikk beskytter visst ikke alle. Hvor ofte skjer dette andre pasienter?
• Les også: Transpersoner kan ikke stole på helsevesenet - det angår oss alle

Da forskerne deretter søkte om avklaring hos den regionale komiteen for helseforskningsetikk (REK), avviste komiteen prosjektet. Konklusjonen var at prosjektet vurderes som helseforskning, at de skulle innhentet samtykke fra alle pasientene og at prosjektet aldri ville blitt godkjent slik det er gjennomført selv om forskerne hadde søkt før de satte i gang.

Lett å se at det handler om helseforskning

Intern kvalitetssikring handler om å sjekke at etablert praksis følges internt på sykehuset. Men det er ikke det de har gjort her:

• Prosjektet er et doktorgradsarbeid. Det forutsetter at formålet har vært forskning og ny kunnskap fra start. 
• De har publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forlagene har bekreftet at de regner artiklene som forskning. 
• De har søkt om og fått tildelt offentlige forskningsmidler. 
• De har basert seg på eksterne data, blant annet fra henvisninger. Ikke alle som er forsket på har fått behandling. Mange har ikke engang vært pasienter ved sykehuset. 
• Arbeidet er ledet av erfarne forskere. De omtalte prosjektene som «svært viktig forskning» til Aftenposten i 2022 Forskerne har oppgitt «forskning» som begrunnelse når de har hentet opplysninger fra hver enkelt pasientjournal.

Da vi nylig ba om innsyn i søknadene om forskningsfinansiering, fikk vi avslag. OUS mente at det ville avsløre forskningshemmeligheter.

Samtidig har de konsekvent omtalt det som kvalitetssikring hver gang noen har stilt spørsmål ved lovligheten, etikken eller ivaretakelsen av taushetsplikten. Men bare da.

Tåkelegger alvorlige forhold

Saken handler om mindreårige transbarn. Det er en spesielt sårbar gruppe. Forskerne hadde allerede forsøkt å innhente samtykke fra dem i et tilsvarende forskningsprosjekt i 2018. 

Pasientene og foreldrene deres forteller oss at de ble utsatt for aggressive metoder for å få dem til å samtykke. 600 av 1000 pasienter avslo. Til slutt endte de opp med bare 250 pasienter.

Forskerne søkte REK om fritak fra samtykke og taushetsplikt, men fikk avslag både hos REK og NEM.

For oss ser det ut som om forskerne gjennomførte prosjektet likevel, men under dekke av å være kvalitetssikring. Denne gangen holdt de seg ikke til deltakerne som hadde samtykket: De gikk inn i pasientjournalene til alle de 1700 pasientene som hadde blitt henvist til dem. Der hentet de sensitive opplysninger om blant annet psykisk helse, seksualitet og kjønnsidentitet.

Knaker i det forskningsetiske rammeverket 

I Norge er det forskningsetiske rammeverket bygget på tillit til forskerne, at forskningsinstitusjonene respekterer vedtak fra de forskningsetiske komiteene og at de selv rydder opp når avvik oppdages.

Det fulle alvoret i saken kan bare forstås om man tar høyde for at forskerne kan ha brutt reglene med vilje. 

Ledelsen ved OUS har så langt unnlatt å granske saken eller melde avvikene til tilsynsmyndighetene. I stedet har de tatt parti med egne forskere og levert klage på REKs fellelse. 

At forskningsdirektøren selv signerer en slik klage er uvanlig. Men det virkelig problematiske er at hun overprøver konklusjonen til sitt eget redelighetsutvalg. Det kortslutter forskningsetikklovens ansvarsdeling.

Oslo Universitetssykehus svarer i debatten om forskning på transpersoner:

Forskningsetikk: Vi ønsker å klargjøre vårt formål, retts­grunnlag og vurderinger

Redelighetsutvalget ved OUS har varslet en ny uttalelse i løpet av våren. Den tar utgangspunkt i en bekymringsmelding fra oss der vi blant annet tar opp de skjerpende forholdene vi nevner over. 

Vi håper at de har integritet nok til å behandle saken upåvirket av forskningsdirektørens innblanding.

Aktuelt fra forskersonen:

13 råd for å skrive en god PhD-innledning

Husk ofrene i Epstein-saken