Rettssystemet fungerer i hovedsak godt, men ikke nødvendigvis likt for alle, skriver kronikkforfatteren.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Hvor rettferdig er den norske rettsstaten? Vi spurte 164 advokater
KRONIKK: Norge fremheves ofte, både nasjonalt og internasjonalt, som et land med sterk rettssikkerhet og høy grad av tillit mellom innbyggere og institusjoner. Samtidig er rettsstaten en pågående oppgave, ikke et ferdig prosjekt.
Kai Andre Sunde, rådgiver i OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskrimienring)Kai Andre Sunde, rådgiver i OMOD (Organisasjonen mot offentligdiskrimienring)
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I et mangfoldig samfunn
må alle grupper oppleve rettssystemet som tilgjengelig, rettferdig og
likeverdig, også de som møter det med andre språklige eller kulturelle
forutsetninger.
Dette er bakgrunnen for
prosjektet «En rettsstat for alle»,
gjennomført av OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) i samarbeid med Advokatforeningen og Respons Analyse.
Prosjektet hadde som formål å undersøke hvordan etnisitet og språk kan påvirke
møtet med norske domstoler – ikke for å peke ut skyld, men for å bidra til
kunnskapsbasert forbedring.
Vi har gjennomgått et stort antall svar fra advokater (164
respondenter) på tvers av landsdeler og rettsområder.
Rettssystemet skal ikke bare være tilgjengelig for mange. Det skal være tilgjengelig for alle.
De beskriver erfaringer
fra rettssalen som, når de settes sammen, gir et helhetsbilde av hvordan språk,
etnisitet og kommunikasjon kan påvirke prosessen.
Funnene sier dermed
noe om hvordan advokatene ser at deres klienter møtes i retten – ikke om
hvordan ansatte i rettsvesenet selv opplever slike forhold.
Et bilde av helhet – og av
variasjon
Advokatenes
beskrivelser tegner et nyansert, men viktig bilde: Rettssystemet fungerer i
hovedsak godt, men ikke nødvendigvis likt for alle.
Funnene peker ikke mot
et dramatisk historisk-kulturelt skifte dersom man sammenligner med OMOD-underøskelsen «Norge, en
rettsstat for alle, 2000», men mot mønstre som blir synlige først når mange
fortellinger settes sammen.
Annonse
Det er særlig i saker der minoritetsparter er
involvert at advokatene opplever variasjon i kommunikasjon, tempo og
forventninger.
Disse advokatenes erfaringene
må forstås som opplevelser og ikke som vurderinger av dommeres intensjoner eller
juridisk kvalitet. Samtidig er opplevelser en del av rettssikkerheten. De
påvirker tillit, deltakelse og følelsen av å bli møtt som en likeverdig part.
Tolking – et spørsmål om kvalitet,
ikke kun kapasitet
Et av de mest
gjennomgående temaene i advokatenes svar handler om bruk av tolk i domstolen.
Flere beskriver situasjoner der kvalitet, kompetanse eller tidsrammer gir grunn
til bekymring.
Dersom tolking blir hastet gjennom, eller advokaten må gripe inn
for å korrigere oversettelser, reduseres både rettferdig informasjonsflyt, og
muligheten til aktiv deltakelse.
Når advokater fra mange deler av landet og ulike fagområder peker på de samme utfordringene, fortjener det oppmerksomhet.
Det er
samtidig relevant å nevne at Justis- og beredskapsdepartementet nå har sendt på
høring et forslag om å endre salærforskriften slik at godtgjørelsen til tolker
i justissektoren reduseres fra 4/5 (1052 kr pr time) til 2/3 (876 kr pr time) av
salærsatsen.
Dette gjelder særlig i
barnevern- og familiesaker, hvor både språk og kulturelle nyanser spiller stor
rolle. I slike saker kan misforståelser ha større konsekvenser enn unøyaktig
ordbruk – de kan påvirke hva som fremstår som troverdig, omsorgsfullt eller
stabilt.
Hvorfor dette angår rettsstaten som
helhet.
Annonse
Norge har utviklet både
kompetanse og tiltak på dette området, og mye har forbedret seg siden liknende
spørsmål ble undersøkt tidlig på 2000-tallet. Likevel viser materialet at visse
utfordringer består, og at de ikke nødvendigvis løser seg over tid.
Rettssikkerhet handler
ikke bare om korrekt lovanvendelse, men om et møtested mellom system og
mennesker.
Små forskjeller i
hvordan saker håndteres kan i enkelttilfeller virke ubetydelige. Men dersom de
gjentar seg systematisk for bestemte grupper, kan det over tid utgjøre en
forskjell som i praksis svekker likebehandlingen.
Så hvordan rettsstaten kan styrkes?
Rettssikkerhet handler ikke bare om korrekt lovanvendelse, men om et møtested mellom system og mennesker.
1. Satse på
kvalitet i tolketjenester
Rekruttering, kompetansekrav og rammevilkår må gjenspeile sakens kompleksitet.
Forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolker i justissektoren aktualiserer
behovet for å sikre ordninger som ivaretar kvalitet, profesjonalitet og stabil
tilgang på kvalifiserte tolker.
2. Kompetanseheving
om ubevisste bias
Ikke som kritikk av dommere eller aktører, men som del av faglig
kvalitetsutvikling – på linje med annet profesjonsarbeid.
3. Regelmessige
undersøkelser
Rettssikkerhet må måles som utvikling over tid, ikke som enkeltstående
øyeblikk.
4. Styrking av
språkrettigheter
Språk er en forutsetning for rettslig likeverd, ikke et praktisk hinder.
Annonse
Ikke for mange, men for alle
Når advokater fra mange
deler av landet og ulike fagområder peker på de samme utfordringene, fortjener
det oppmerksomhet. Ikke for å skape mistillit, men for å bevare tilliten. En
rettsstat står sterkest når den er villig til å se seg selv utenfra.
Rettssystemet skal ikke
bare være tilgjengelig for mange. Det skal være tilgjengelig for alle.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?