Rettssystemet fungerer i hovedsak godt, men ikke nødvendigvis likt for alle, skriver kronikkforfatteren.

Hvor rettferdig er den norske retts­staten? Vi spurte 164 advokater

KRONIKK: Norge fremheves ofte, både nasjonalt og internasjonalt, som et land med sterk rettssikkerhet og høy grad av tillit mellom innbyggere og institusjoner. Samtidig er rettsstaten en pågående oppgave, ikke et ferdig prosjekt.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et mangfoldig samfunn må alle grupper oppleve rettssystemet som tilgjengelig, rettferdig og likeverdig, også de som møter det med andre språklige eller kulturelle forutsetninger.

Dette er bakgrunnen for prosjektet «En rettsstat for alle», gjennomført av OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) i samarbeid med Advokatforeningen og Respons Analyse. Prosjektet hadde som formål å undersøke hvordan etnisitet og språk kan påvirke møtet med norske domstoler – ikke for å peke ut skyld, men for å bidra til kunnskapsbasert forbedring.

Vi har gjennomgått et stort antall svar fra advokater (164 respondenter) på tvers av landsdeler og rettsområder. 

Rettssystemet skal ikke bare være tilgjengelig for mange. Det skal være tilgjengelig for alle.

De beskriver erfaringer fra rettssalen som, når de settes sammen, gir et helhetsbilde av hvordan språk, etnisitet og kommunikasjon kan påvirke prosessen. 

Funnene sier dermed noe om hvordan advokatene ser at deres klienter møtes i retten – ikke om hvordan ansatte i rettsvesenet selv opplever slike forhold.

Et bilde av helhet – og av variasjon

Advokatenes beskrivelser tegner et nyansert, men viktig bilde: Rettssystemet fungerer i hovedsak godt, men ikke nødvendigvis likt for alle.

Funnene peker ikke mot et dramatisk historisk-kulturelt skifte dersom man sammenligner med OMOD-underøskelsen «Norge, en rettsstat for alle, 2000», men mot mønstre som blir synlige først når mange fortellinger settes sammen. 

Det er særlig i saker der minoritetsparter er involvert at advokatene opplever variasjon i kommunikasjon, tempo og forventninger.

Disse advokatenes erfaringene må forstås som opplevelser og ikke som vurderinger av dommeres intensjoner eller juridisk kvalitet. Samtidig er opplevelser en del av rettssikkerheten. De påvirker tillit, deltakelse og følelsen av å bli møtt som en likeverdig part.

Tolking – et spørsmål om kvalitet, ikke kun kapasitet

Et av de mest gjennomgående temaene i advokatenes svar handler om bruk av tolk i domstolen. Flere beskriver situasjoner der kvalitet, kompetanse eller tidsrammer gir grunn til bekymring. 

Dersom tolking blir hastet gjennom, eller advokaten må gripe inn for å korrigere oversettelser, reduseres både rettferdig informasjonsflyt, og muligheten til aktiv deltakelse. 

Når advokater fra mange deler av landet og ulike fagområder peker på de samme utfordringene, fortjener det oppmerksomhet.

Det er samtidig relevant å nevne at Justis- og beredskapsdepartementet nå har sendt på høring et forslag om å endre salærforskriften slik at godtgjørelsen til tolker i justissektoren reduseres fra 4/5 (1052 kr pr time) til 2/3 (876 kr pr time) av salærsatsen.

Dette gjelder særlig i barnevern- og familiesaker, hvor både språk og kulturelle nyanser spiller stor rolle. I slike saker kan misforståelser ha større konsekvenser enn unøyaktig ordbruk – de kan påvirke hva som fremstår som troverdig, omsorgsfullt eller stabilt.

Hvorfor dette angår rettsstaten som helhet.

Norge har utviklet både kompetanse og tiltak på dette området, og mye har forbedret seg siden liknende spørsmål ble undersøkt tidlig på 2000-tallet. Likevel viser materialet at visse utfordringer består, og at de ikke nødvendigvis løser seg over tid.

Rettssikkerhet handler ikke bare om korrekt lovanvendelse, men om et møtested mellom system og mennesker.

Små forskjeller i hvordan saker håndteres kan i enkelttilfeller virke ubetydelige. Men dersom de gjentar seg systematisk for bestemte grupper, kan det over tid utgjøre en forskjell som i praksis svekker likebehandlingen.

Så hvordan rettsstaten kan styrkes?

Rettssikkerhet handler ikke bare om korrekt lovanvendelse, men om et møtested mellom system og mennesker.

1. Satse på kvalitet i tolketjenester Rekruttering, kompetansekrav og rammevilkår må gjenspeile sakens kompleksitet. Forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolker i justissektoren aktualiserer behovet for å sikre ordninger som ivaretar kvalitet, profesjonalitet og stabil tilgang på kvalifiserte tolker.

2. Kompetanseheving om ubevisste bias Ikke som kritikk av dommere eller aktører, men som del av faglig kvalitetsutvikling – på linje med annet profesjonsarbeid.

3. Regelmessige undersøkelser Rettssikkerhet må måles som utvikling over tid, ikke som enkeltstående øyeblikk.

4. Styrking av språkrettigheter Språk er en forutsetning for rettslig likeverd, ikke et praktisk hinder.

Ikke for mange, men for alle

Når advokater fra mange deler av landet og ulike fagområder peker på de samme utfordringene, fortjener det oppmerksomhet. Ikke for å skape mistillit, men for å bevare tilliten. En rettsstat står sterkest når den er villig til å se seg selv utenfra.

Rettssystemet skal ikke bare være tilgjengelig for mange. Det skal være tilgjengelig for alle.

Les hele rapporten fra prosjektet her: Rapport om diskriminering i domstolene – Advokatforeningen

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

Powered by Labrador CMS