Kan Andy Burnham redde Labour?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Andy Burnham fra det britiske arbeiderpartiet Labour er en av dagens kandidater i suppleringsvalget i valgkretsen Makerfield nord-vest i England.

Suppleringsvalget er kommet i stand for å gi Burnham er mulighet til å komme tilbake til det britiske underhuset. Skal partileder i Labour Keir Starmer utfordres, må nemlig utfordreren ha et sete i underhuset. Det har ikke Burnham for øyeblikket. Han er ordfører i stor-Manchester.

Splittet Labour har makten til 2029

Neste parlamentsvalg trenger ikke avholdes før 2029. Det betyr at Labour som parti har makten frem til neste parlamentsvalg. Da skal alle de 650 valgkretsene velges. 

Men Labour er for øyeblikket et splittet parti. Partiet er også svært upopulært blant egne velgere. Etter brakseieren i parlamentsvalget i 2024, har regjeringspartiet og statsminister Starmers popularitet falt dramatisk på meningsmålingene.

Mangel på visjon, tafatthet og en vent-og-se-holdning har gjort at mange ønsker å bytte ut Starmer. Men selv etter flere ministeravganger og mye motgang, sitter Starmer ennå. Så langt har han heller ingen planer om å trekke seg.

Det kan endre seg etter dagens suppleringsvalg.

Partifeller utfordrer statsministeren

Hvis Burnham vinner, har han bekreftet at han vil utfordre Starmer. Men selv om Burnham vinner Makerfield i dag, betyr ikke det at han automatisk slår Starmer i ledervalget i partiet.

Da vil også andre kandidater fra Labour hive seg på. I tillegg til Burnham, er navn som nylig avgåtte helseminister Wes Streeting og tidligere visestatsminister Angela Rayner nevnt.

Blant outsiderne nevnes Ed Miliband, som har vært leder før (2010-2015) og innenriksminister Shabana Mahmood.

Mahood var svært kritisk til partiets slette innsats i lokalvalgene i mai. Hun mente Starmer måtte presentere en plan for sin egen avgang. På tross av sin kritikk av statsministeren, har hun likevel valgt å bli sittende som innenriksminister.

Burnham er King of the North

Burnham er den sterkeste utfordreren. Han kalles King of the North og er i dag en populær ordfører, noe han har vært siden 2017.

Han har også stor støtte blant partimedlemmer, blant annet fordi han representerer en motvekt til dagens London-sentrerte partiledelse. I en nylig publisert meningsmåling sier om lag 60 prosent av partimedlemmene at de vil støtte Burnham i en direkte kamp mot Starmer.

En valgseier for Burnham i Makerfield kan dermed få en dominoeffekt. Det kan endre Labour. Det kan føre til at landet får en ny partileder og statsminister. Og kanskje en etterlengtet ny Labour-retning på politikken.

Burnham representerer partiets myke venstreside. På den politiske aksen befinner han seg et sted mellom tidligere leder Jeremy Corbyn (tydelig venstreside) og Starmer (sentrum-venstre).

Må tas forbehold om han blir statsminister

Mange kommentatorer har allerede fremstilt Burnham som ny statsminister. Det er for tidlig. To åpenbare forbehold må tas.

Labour og Burnham kan ikke ta seieren i dagens suppleringsvalg for gitt.

Valgkretsen Makerfield er riktig nok sett på som en sikker Labour-krets. Ingen andre partier har vunnet her siden kretsen ble opprettet i 1983. Labour-kandidaten Josh Simons vant i 2024 med en margin på 13,4 prosent på nærmeste utfordrer, Robert Kenyon fra høyrepartiet Reform.

Men i lokalvalget for en måneds tid siden, gjorde Reform rent bord i hele området. Labour gjorde et katastrofevalg i denne delen av Storbritannia som kalles den røde veggen. En betegnelse på at dette historisk er gamle Labour-områder.

Starmer har støtte blant partifeller

I mai trakk Simons seg fra parlamentet for å bane vei for Burnham. Misnøyen mot Starmer har vokst til rekordnivå og mange i partiet mente Burnham måtte ta over.

Men med Reforms sterke fremgang i området kan partiet og kandidat Kenyon stikke kjepper i hjulene for Burnham. Selv om Burnham leder på målingene, er ikke marginen stor nok at seieren kan innkasseres på forhånd.

Det er heller ingen selvfølge at Burnham vinner en lederkamp i partiet. Starmer har mer støtte i partiet enn det som kommer frem i britisk media. Samtidig er de ovennevnte kandidatene også med i kampen.

Flere tidligere partiledere fra De konservative og Labour har overlevd utordringer fra misfornøyde partikolleger. Konservative Margaret Thatcher, John Major, Theresa May og Boris Johnson overlevde alle. Det samme gjorde Labours Harold Wilson og Jeremy Corbyn.

Seier kan gi nytt Labour

Skulle likevel Burnham lykkes i dagens suppleringsvalg og deretter vinne frem i lederkampen i partiet, vil en kjede av begivenheter finne sted. Da må en ny ordfører velges i stor-Manchester, andre mulige partilederkandidater vil posisjonere seg. Mistillit mot Starmer vil bli organisert.

Motsetningene i partiet vil bli større, i alle fall i en overgangsfase.

Spørsmålet er om det vil styrke eller svekke partiet. Vil partiet få en ny politikk under en ny leder? Britiske velgere skifter fort side, mellom De konservative, Labour og Reform. Selv om Makerfield er Labours egen bakgård, lusker potensielle Reform-velgere rundt ethvert hjørne.

76 000 velgere avgjør statsministerspørsmålet

Burnham kjenner maktens korridorer i London etter mange år som medlem av underhuset. Han satt som representant for Leigh, nabokretsen til Makerfield fra 2001 til 2017. Han kjenner også regionale utfordringer fra en av Storbritannias store by-sentra. Som ordfører der er han valgt hele tre ganger, 2017 og gjenvalgt med store flertall 2021 og 2024.

Nå er det opp til de drøye 76 000 velgerne i Makerfield. De kan enten sette i gang dominoeffekten eller stoppe Burnham fra å kunne utfordre Starmer.

Burnham er en politisk tungvekter. Men kjenner han Makerfields velgere? Deres oppgitthet med politikere, deres rop om mer velferd og vekst? Det er dette som står på spill i dagens suppleringsvalg nord-vest i England. Hvor en håndfull titusener kan velte en statsminister. Eller sette Reform i god posisjon til å gjøre det godt ved neste parlamentsvalg.

Nytt fra forskersonen:

Lakseoppdretterne må betale for seg!

Det snakkes forbausende lite om hva vi skal spise i en langvarig krise