Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En dag våknet Kari (46) med grusomt vondt i ryggen, hun klarer ikke å reise seg fra sengen uten hjelp fra Per. Kari sier det kjennes som at ryggen har falt fra hverandre, og hun er redd. Hva skal hun gjøre? Hun er nå blitt kastet ut i muskel- og skjelettjungelen!

Hvordan finne en jungelguide?

Hun spør venninnen Tone. Tone mener at kiropraktoren nede i gaten kan knekke ryggen tilbake på plass. Det høres litt skummelt ut. 

Per sier at Naprapaten hans er kjempeflink til å kna og strekke på han når han får vondt i nakken, kanskje det kunne vært en idé? 

Mens sønnen Knerten (23) sier at det er kun Osteopat som hjelper om ryggen har gått i vranglås! 

Kari er skeptisk, rygg og nakke er vel ikke det samme? Og hvorfor finnes det så mange titler å forholde seg til? Problemet føles alvorlig, så hun vil høre med fastlegen sin, Karl. Etter en kort visitt får hun beskjed om at det sikkert går over, og hun kan ta kontakt med en fysioterapeut om ikke. Kanskje litt Paracet kan hjelp i mellomtiden?

Det går 2 uker, ryggen er blitt litt bedre, men den er ikke som før. Hun er litt bekymret for at dette er noe hun bare må leve med fra nå av. Kan hun ikke gå på fjellturer igjen? Hva med eventuelle barnebarn, blir det vondt å løfte de? Og hva med jobb, det er jo vondt å sitte bare en times tid, hvordan skal hun tåle en hel dag?

Hvem er muskel- og skjelettekspertene, og hva skiller de?

I Norge er det hovedsakelig overnevnte aktører som er ekspertene innen muskel- og skjelettplager. Men som Kari opplever, er det ikke lett å vite hva som er forskjellen mellom dem, og når du trenger den ene eller andre, eller om du trenger hjelp i det hele tatt.

Man har lenge antatt at de fleste muskel- og skjelettsmerter går over av seg selv. Dette har vist seg å være unyansert. 

Typiske norske tall baserer seg helst på offentlig støttet helsehjelp med refusjonstakst – allmennlege, fysioterapeut (med kommunal driftsavtale) og kiropraktor. Dette reflekterer trolig ikke det faktiske omfanget, men viser likevel at hver tredje konsultasjon hos fastlegen dreier seg om muskel- og leddplager, og at 1 av 10 nordmenn bruker fysioterapi med tilskudd eller kiropraktor. 

Ved nasjonale befolkningsundersøkelser har 20 prosent blant menn, og 25 prosent blant kvinner kroniske muskel- og skjelettplager, og forekomsten øker med alderen. 

Om man ser på tall fra befolkningsundersøkelsene i Trøndelag (HUNT) og Tromsø, har tidvis halvparten kroniske muskel- og skjelettplager, og 20 prosent har utbredte og sammensatte plager. Det positive man kan nevne er at de fleste beskriver plagene som episodiske og/eller milde.

Som personlig forvirret jungelguide (jeg er selv kiropraktor) tok jeg en titt på samtlige tilgjengelige læreplaner for skandinaviske utdannelser som fører til titlene kiropraktor, osteopat, naprapat og manuellterapeut (videreutdannet fysioterapeut). 

Inntrykket mitt før jeg gikk i gang var at det ofte er mer forskjell mellom individuelle klinikere enn det er mellom titlene. Kort oppsummert er inntrykket uendret. I Skandinavia tilbys utdanningene ved flere institusjoner — flest i Sverige, noen i Norge, og et par i Danmark og Finland. Gjennomgående er oppsettet ganske likt. 

De starter alle med å lære om kroppens normale funksjoner, deretter kommer sykdomslæren. Litt yrkeshistorie spes på. Deretter innføres vitenskapelig- og profesjonelt formende fag, hvor man tar i bruk grunnkunnskapen i virkelighetsnære scenarioer. 

To profesjoner – kiropraktorer og manuellterapeuter — skiller seg ut med egne fag for tolking av røntgenbilder og lignende, samt en kort innføring i laboratorieprøvesvar og profesjonsspesifikk juss. Dette reflekterer trolig deres rolle som førstekontakt for pasienter og at de kan sykemelde deg de første tre månedene, henvise til sykehustjenester og MR eller lignende, samt at de krever statlig refusjon for sine tjenester. 

Til slutt noen råd på veien til Kari (46) 

En vond rygg kan være skummelt. Men her er noen punkt eksperter ved Verdens helseorganisasjon tror hjelper om du skulle være uheldig å få kroniske ryggplager:

• Det er veldig sjeldent at ryggsmerter skyldes noe som er ødelagt i ryggen.
• Når man har smerter over lengre tid, så trengs ofte flerhodet hjelp for å komme tilbake. Særlig om plagen har tvunget deg ut av arbeidslivet, skapt trøbbel og frustrasjon hjemme, kanskje ført til bruk av medikamenter eller gjort deg bekymret for hva som er trygt å gjøre.
• Smerter er en personlig opplevelse. Den farges arv, miljø, surrende tanker, livserfaringer og alt annet som gjør livet utfordrende akkurat nå. Din unike kroppskjemi kan også gjøre at du kjenner smertene på en annen måte enn både din mann og dine venner.

Velg gjerne en jungelguide som ser deg og dine plager. En som lytter og føles trygg. Tittelen er som oftest ikke så viktig om du ikke skal sendes for utreding ved sykehus eller ta ymse type bilder av kroppens innside. Fastlegen er dessuten ofte godt involvert i lange sykdomsforløp. 

Guiden din bør helst bruke forståelige ord og ikke forvirre deg med rare innviklede forklaringer som gjør deg utrygg og redd. Spør om du ikke forstår. 

Det er også viktig at du og de rundt deg tar aktiv del i bedringen i form av hjemmelekser – endre tanker om egen kropp og situasjon, og forsøke skumle bevegelser litt og litt – slik at du føler på mestring og ikke trenger å oppsøke akutthjelp om du skulle oppleve lignende plager frem i tid.

Aktuelt fra forskersonen:

Penger er ikke nok for å redde helsevesenet fra å forfalle

3 problemer med søvn­mangel og 3 gode tiltak