Som pasient under behandling med kognitiv atferdsterapi har jeg kjent på begrensningene i tradisjonelle behandlingsformer, skriver Sayna Etminan (på bildet).(Foto: Privat)
Penger er ikke nok for å redde helsevesenet fra å forfalle
DEBATT: Vi trenger mer tverrfaglig kvalitet i helsevitenskapen, ikke bare mer bevigninger.
Sayna Etminan, master i sosialantropologi og brukerrepresentant for SpiseforstyrrelsesforeningenSayna Etminan, master i sosialantropologi og brukerrepresentant forSpiseforstyrrelsesforeningen
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I et blogginnlegg på forskning.no uttrykker
Bente Østbakken Asolden, bekymring for fremtidens kommunehelsetjeneste. Hun trekker frem et behov for «mer avansert kompetanse» og «tøffere prioriteringer
slik at de som virkelig trenger det får den hjelpen de har behov for».
Asolden
setter ord på et viktig anliggende som er nødvendig for å sikre helsetjenesten
kvalitet på sikt: nemlig kompetanseheving og kvalifisert helsepersonell.
Psykologen underkjente min subjektive opplevelse
Selv om regjeringen lover 140 millioner kroner mer til psykisk helse i nytt statsbudsjett, er ikke bevilgninger nok til å stimulere det nye helhetsperspektivet helsetjenesten trenger generelt.
Situasjonen nå er at pasientsentrert omsorg, forståelse og relasjonell praksis underlegges krav om
effektivitet og standardisering i et helsevesen som måles etter resultat
fremfor behov.
Dette er en oppfordring til mer tverrfaglig og relasjonell kompetanse i helsevitenskapen.
Som pasient under behandling med kognitiv atferdsterapi har jeg kjent på begrensningene i tradisjonelle behandlingsformer. Fokuset på
vektstabilisering kan utligne pasientens egen følelse av et selv.
Da jeg søkte hjelp ved distriktspsykiatrisk senter, var jeg sterkt motivert for
behandling. Ti minutter inn i samtalen, etter at jeg hadde delt mine
tanker og opplevelser – hvordan vekten hadde rast, og hverdagen føltes
overveldende - fikk jeg til svar at jeg ikke hadde spiseforstyrrelse.
Psykologen
avviste diagnosen og underkjente min subjektive opplevelse. Begrunnelsen var at
jeg ikke oppfylte vektkriteriet og at jeg var «for bevisst» over egen atferd
til å få hjelp.
Dette gjorde at jeg, i prosessen av å bli frisk, måtte bli enda sykere før
behandlingen fant sted. Da jeg til slutt nådde kriteriene for utredning, var
behandlingen vektfokusert på måter som gjorde symptombildet viktigere enn
min erfaring som pasient. Da jeg omsider spiste mer og nådde «riktig vekt», ble
jeg utskrevet og erklært frisk - til tross for vedvarende ubehag og negativ
opplevelse.
Et voksende kunnskapshull
Når tall og målinger står i fokus for behandling, forenkles kompleksiteten av emosjoner, følelser og erfaring som diagnoselappen
ikke fanger opp. Slik får spiseforstyrrelsen som objekt forrang over
pasienten som subjekt.
For min del frembrakte dette en hel periode med
underernæring som kunne vært unngått. Dagens helsetjeneste lider trolig derfor
ikke bare av tidsknapphet og mangel på hender, men et voksende kunnskapshull
med mangel på kvalitet og erfaringsnær omsorg.
Alt kan ikke måles
En oppsummeringsstudie av pasienters erfaring med
spiseforstyrrelse har målt deres opplevde effekt av kognitive behandlingsmetoder (Kiely et al.,
2023). Studien viste at pasientene opplevde behandlingen som reduksjonistisk - med et ensidig fokus på symptomreduksjon og vekt (Kiely et al.,
2023, s.21).
Den personlige erfaring av sykdommen ble ikke vektlagt som del av tilfriskningen.
Dette bidro igjen til en opplevelse av at undervekt var nødvendig for å bli
tatt på alvor.
Annonse
Svarene fra oversiktsrapporten er urovekkende og understreker nettopp nødvendigheten av kvalitativ innsikt og flere
perspektiver. Mens
måleinstrumenter gir
uvurderlig kunnskap, er sykdom mer enn bare symptomer og tall. Især er dette en viktig påminnelse i en tid med digitalisering og teknologisk fremmarsj.
Det
finnes mer til virkeligheten enn det modellene kan kvantifisere, og som krever
menneskers (her: pasienters) erfaringsdype innsikt.
Økt fokus på erfaringer med sykdom
Mens økte midler til psykisk helse gir en viktig signaleffekt, kan penger alene ikke korrigere for et grunnleggende
kunnskapshull. Vi trenger ikke bare midler, men en endret praksis.
Dette er derfor en oppfordring til mer
tverrfaglig og relasjonell kompetanse i helsevitenskapen. Jeg håper regjeringens forslag ikke forblir en politisk hvilepute - men et frø som
spirer til kunnskapsvekst og flere perspektiver som vektlegger sykdom som erfaring, ikke bare et fysisk fenomen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?