Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Har du noen gang lurt på hva som holder universet sammen? Svaret er noe mystisk - og fullstendig usynlig. 

Mørk materie, som på tross av navnet ikke er mørk i det hele tatt, men heller usynlig, står for hele 85 prosent av all massen i universet. Galakser er systemer av stjerner, støv og mørk materie som holdes sammen ved hjelp av tyngdekrefter. 

les også:

Newton og Einstein sine teoriar feilar nærast overalt

Denne mystiske materien sender ikke ut lys eller energi som vi kan oppdage direkte, men tiltrekningskraften den har spiller en kritisk rolle i formingen av galakser og andre strukturer i rommet.

Knekkingen av Kosmiske Koder: Oppdagelsene Som Omdannet Vår Forståelse av Universet

På 1930-tallet gjorde astronomen Fritz Zwicky en bemerkelsesverdig oppdagelse; galaksegruppene oppførte seg som om det var mye mer masse til stede enn det som kunne sees. Denne usynlige massen, senere kjent som mørk materie, har blitt en av astronomiens største mysterier.

Flere tiår senere, på 1970-tallet, oppdaget astronomen Vera Rubin at stjerner i utkanten av spiralgalakser beveget seg raskere enn forventet. Dette kunne kun forklares ved tilstedeværelsen av en enorm, usynlig masse, som hun mente måtte være mørk materie. 

Uten denne mystiske materien ville galaksene trolig ha rotert mye langsommere. Hvilke andre virkeligheter ville ha utfoldet seg i de kosmiske dansene vi aldri ser?

Det usynlige Universet

Mørk materie er usynlig for oss fordi det ikke sender ut lys, og dermed ikke kan observeres direkte. Det er mange ulike teorier om hva mørk materie kan være laget av, men vi har enda ikke funnet direkte bevis for noen av disse. Så foreløpig kan vi bare «se» mørk materie ved å studere hvordan den drar i og påvirker tingene rundt seg i verdensrommet.

Fra stjerneskudd til stjerneteppe

Mørk materie fungerer som et usynlig nett som hjelper stjerner og galakser med å formes. Uten dette nettverket ville kanskje ikke Melkeveien, vår egen galakse, hatt sin velkjente spiralform. I stedet kunne galaksen vår vært en kaotisk og ustrukturert samling av stjerner. 

Selv om tyngdekraften fortsatt ville påvirket himmellegemer, ville galaksenes bevegelse og struktur vært helt annerledes uten den ekstra gravitasjonelle tiltrekningen som mørk materie bidrar med. 

Gravitasjonskraften som utøves av den synlige materien alene ville ikke vært sterk nok til å holde galaksene sammen i sine velkjente spiralformer. Dette fører til det interessante spørsmålet: Ville Jorden i det hele tatt eksistert i et slikt kaotisk univers?

Den usynlige arkitekten

Vår oppfatning av universet er ikke bare formet av det vi kan se, men også av det usynlige vi vet må være der. Som universets arkitekt former mørk materie strukturene vi kjenner i dag, og dette gåtefulle stoffet utfordrer vår forståelse av fysikkens lover. 

Hva om de måtte endres hvis mørk materie ikke var til stede? Dette åpner for undring: Hva mer venter på å bli oppdaget i det store verdensrommet?

Når stjernehimmelen minker

Se for deg å se opp mot nattehimmelen og oppdage at bare noen få stjerner er synlige fordi de andre er så langt borte at du ikke kan se dem. I dette alternative universet uten mørk materie ville jorden sannsynligvis befunnet seg så langt fra den nærmeste stjernen at liv som vi kjenner det ville vært umulig. 

Mørk materie utfordrer vår forståelse av verdensrommet, men det er nettopp slike mysterier som driver oss til å utforske og oppdage. Det er fortsatt mye vi ikke vet - universet er fullt av mysterier. Kanskje er det nettopp denne uvitenheten som gjør vitenskapen så spennende!

Om forfatteren: Synne Mo Sanden er masterrepresentant i Norsk senter for CERN-relatert forskning (NorCC) sitt Young Researcher Council. Hun jobber med søk etter bevis på mørk materie med MAGIC-teleskopene: Fokus på forbedret signalestimering i observasjoner gjort med Cherenkov-teleskoper

Aktuelt på forskersonen:

Økt areal gir ikke automatisk bedre dyrevelferd

Slik skiller kvinnehjertet seg fra mannehjertet