Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hjertet er et eksempel på at kjønnsforskjeller kan ha stor betydning for behandling av sykdom.

Ulik anatomi

Hjertet er på størrelse med en knyttneve. Dette betyr at kvinnehjertet veier omtrent 26 prosent mindre enn mannehjertet (se ref 1,2). Men kvinnehjertet er ikke bare en liten versjon av mannehjertet. 

Om vi hadde gjort hjertene like store, ville veggene i kvinnehjertet fortsatt vært 9 prosent tynnere enn i mannehjertet (se ref 3), og venstre hovedkammers volum fremdeles mindre hos kvinner4. Hjertets anatomi er altså forskjellig, uavhengig av størrelse.

Utfører oppgaven annerledes

Hovedfunksjonen til hjertet er å pumpe blod for å forsyne kroppens organer med næringsstoffer og oksygen. Mengden blod som blir pumpet ut til kroppen med hvert hjerteslag er imidlertid mindre hos kvinner enn hos menn. 

Likevel er sammentrekningens kraft og hjertets evne til å tømme seg for blod høyere hos kvinner3. Kvinner har også høyere puls (se ref 5) og lavere blodtrykk (se ref 6). Kvinnehjertet utfører altså også oppgaven sin på en annen måte enn mannehjertet.

Flere hjertemuskelceller og andre belastninger

Forskjellene mellom kvinners og menns hjerter finnes også på et mer grunnleggende plan: Kvinnehjertet har en høyere andel hjertemuskelceller (se ref. 7), og en annen stivhet enn mannehjertet, som trolig skyldes en annerledes molekylær sammensetning (se ref. 3,8) 

Kvinnehjertet gjennomgår andre belastninger enn mannehjertet, og de grunnleggende forskjellene kan være en evolusjonsmessig tilpasning til dette. Som et eksempel vokser kvinnehjertet under graviditet for å tilpasse seg det økte blodvolumet som er nødvendig for å forsyne både mor og foster med næring og oksygen (Se ref. 9).

Fysiologiske og patologiske endringer 

I løpet av et liv skal hjertet vårt klare mye. Det utsettes konstant for ulike påkjenninger og klarer innenfor vide rammer å tilpasse seg. For eksempel har hjertet til idrettsutøvere økt kapasitet, og kan pumpe mer blod per minutt (se ref. 3). 

Disse endringene er nokså like for menn og kvinner, men menns hjerter har større evne til å øke tykkelsen på hjerteveggene (se ref. 10,11). Kanskje kan slike forskjeller bidra til at flere mannlige enn kvinnelige eliteutøvere opplever hjertestans under aktivitet? (se ref. 12)

Ved sykdom reagerer også kvinners hjerter annerledes enn menns: Kvinnehjerter blir oftere stivere med redusert evne til å utvide seg (se ref 13). Dette fører til at hjertet kan fylles med mindre blod, som begrenser hvor mye som pumpes ut til resten av kroppen. 

Hos menn er det oftere problemer med sammentrekningsevnen som gjør at hjertet ikke klarer å pumpe blod godt nok ut i kroppen (se ref. 13). Noen av disse forskjellene kan skyldes ulik molekylær sammensetning og kjønnshormoner (se ref 14.)

Østrogen beskytter

Kvinner har høyere nivåer av østrogen enn menn, og menn har høyere nivåer av testosteron enn kvinner. 

Det har lenge vært kjent at østrogen har en beskyttende effekt mot hjertesykdom. Østrogen minsker blant annet tendensen til arrvevsdannelse, betennelse, og en ugunstig økning i hjertestørrelse ved sykdom i hjertet (se ref. 15). 

Det bidrar sannsynligvis til at kvinner er bedre beskyttet mot hjertesykdom før overgangsalderen, men den beskyttende effekten er langt fra helt forstått. Dette skyldes delvis lite forskning på kvinner og aldringsrelaterte endringer. Blant studier på kjønnsavhengige sykdommer omhandlet kun 1 prosent av studiene kvinner fra 67-79 år, og 1 prosent omhandlet kvinner over 80 år16. 

Mer forskning på eldre kvinner er nødvendig, ettersom det er disse kvinnene som er den største gruppen med hjertesykdom17,18. En bedre forståelse av aldringsprosessen i kvinnehjertet, og hvordan østrogen bidrar til beskyttelse kan gi nye behandlingsmuligheter.

Behov for mer kunnskap

Kvinnehjertet er altså ikke bare en liten versjon av mannehjertet: hjertene til kvinner og menn er bygget forskjellig, jobber ulikt, utsettes for ulike påvirkninger gjennom livet, og responderer ulikt på belastninger. 

Det er derfor nødvendig med mer kunnskap og flere studier som inkluderer begge kjønn og tar høyde for kjønn som en biologisk variabel. Fremtidens medisin må bli kjønnsspesifikk for å kunne gi ekte persontilpasset helsehjelp.

Referanser:

1 Molina, D. K. & DiMaio, V. J. M. Normal Organ Weights in Men: Part I—The Heart. The American Journal of Forensic Medicine and Pathology 33, 362-367 (2012). https://doi.org/10.1097/PAF.0b013e31823d298b

2 Molina, D. K. & DiMaio, V. J. M. Normal Organ Weights in Women: Part I—The Heart. The American Journal of Forensic Medicine and Pathology 36, 176-181 (2015). https://doi.org/10.1097/paf.0000000000000174

3 St Pierre, S. R., Peirlinck, M. & Kuhl, E. Sex Matters: A Comprehensive Comparison of Female and Male Hearts. Front Physiol 13, 831179 (2022). https://doi.org/10.3389/fphys.2022.831179

4 Vasan, R. S., Larson, M. G., Levy, D., Evans, J. C. & Benjamin, E. J. Distribution and Categorization of Echocardiographic Measurements in Relation to Reference Limits. Circulation 96, 1863-1873 (1997). https://doi.org/doi:10.1161/01.CIR.96.6.1863

5 Ramaekers, D., Ector, H., Aubert, A. E., Rubens, A. & Van de Werf, F. Heart rate variability and heart rate in healthy volunteers. Is the female autonomic nervous system cardioprotective? European Heart Journal 19, 1334-1341 (1998). https://doi.org/10.1053/euhj.1998.1084

6 Doonan, R. J., Mutter, A., Egiziano, G., Gomez, Y.-H. & Daskalopoulou, S. S. Differences in arterial stiffness at rest and after acute exercise between young men and women. Hypertension Research 36, 226-231 (2013). https://doi.org/10.1038/hr.2012.158

7 Litviňuková, M. et al. Cells of the adult human heart. Nature 588, 466-472 (2020). https://doi.org/10.1038/s41586-020-2797-4

8 Regitz-Zagrosek, V. Sex and Gender Differences in Heart Failure. Int J Heart Fail 2, 157-181 (2020). https://doi.org/10.36628/ijhf.2020.0004

9 Sanghavi, M. & Rutherford, J. D. Cardiovascular Physiology of Pregnancy. Circulation 130, 1003-1008 (2014). https://doi.org/doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.114.009029

10 D’Ascenzi, F. et al. Female Athlete’s Heart. Circulation: Cardiovascular Imaging 13, e011587 (2020). https://doi.org/doi:10.1161/CIRCIMAGING.120.011587

11 Finocchiaro, G. et al. Effect of Sex and Sporting Discipline on LV Adaptation to Exercise. JACC: Cardiovascular Imaging 10, 965-972 (2017). https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jcmg.2016.08.011

12 Li, L., Le Douairon Lahaye, S., Ding, S. & Schnell, F. Sex Differences in the Incidence of Sudden Cardiac Arrest/Death in Competitive Athletes: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med 55, 697-712 (2025). https://doi.org/10.1007/s40279-024-02163-5

13 Ferreira, C. et al. Sexual dimorphism in cardiac remodeling: the molecular mechanisms ruled by sex hormones in the heart. Journal of Molecular Medicine 100, 245-267 (2022). https://doi.org/10.1007/s00109-021-02169-w

14 Yusifov, A., Woulfe, K. C. & Bruns, D. R. Mechanisms and implications of sex differences in cardiac aging. J Cardiovasc Aging 2 (2022). https://doi.org/10.20517/jca.2022.01

15 Iorga, A. et al. The protective role of estrogen and estrogen receptors in cardiovascular disease and the controversial use of estrogen therapy. Biol Sex Differ 8, 33 (2017). https://doi.org/10.1186/s13293-017-0152-8

16 Folkehelseinstituttet. Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner, <https://www.fhi.no/publ/2022/forskningskart-om-behandling-av-sykdommer-hos-kvinner/> (2022).

17 Maas, A. H. & Appelman, Y. E. Gender differences in coronary heart disease. Neth Heart J 18, 598-602 (2010). https://doi.org/10.1007/s12471-010-0841-y

18 Rodgers, J. L. et al. Cardiovascular Risks Associated with Gender and Aging. J Cardiovasc Dev Dis 6 (2019). https://doi.org/10.3390/jcdd6020019

Opioider mot akutt sterk smerte er trygt og helt nødvendig

Årets Abelprisvinner utvikler mate­matikk som kan komme til nytte - i fremtiden