Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Pasienter og pårørende opplever at det er et sprik mellom det de forventer av hjelp når de er syke – og det de faktisk får. Forskere ved Universitet i Agder har sett nærmere på 221 klager sendt til Pasient- og brukerombudet i 2019 (1). 

Klagene handler ofte om noe ganske grunnleggende: at folk ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Noen fikk ikke time hos fastlegen i tide. Andre fikk ikke sykehjemsplass, eller opplevde at hjemmetjenestene ikke strak til. Enkelte søkte om hjelp som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller sykehjemsplass, men ble i stedet tilbudt hjemmetjenester som ikke passet situasjonen deres.

Også i Pasient- og brukerombudets årsmelding fra 2024 pekes det på det samme: folk søker en type hjelp, men får tilbud om noe annet (2).

Pårørende presses til å ta mer ansvar for å hjelpe sine nærmeste

Når tjenester ikke strekker til, havner pårørende ofte i en vanskelig situasjon – spesielt for pasienter med store behov (1). De ser at deres nærmeste ikke får den hjelpen de trenger, og selv om de ikke ønsker å ta ansvar for pleien, føler de seg presset til det. 

Studien viser at dette skjer med foreldre til barn med stort hjelpebehov, eller ektefeller til eldre som blir syke og ikke får den hjelpen de har krav på. Noen forteller hvor slitsomt dette er, både psykisk og fysisk. 

Det handler ikke bare om ekstra oppgaver i hverdagen, men om å stå i en situasjon som sliter dem ut – fordi systemet ikke stiller opp slik det burde.

Er det vi som forventer for mye – eller er hjelpen for dårlig?

I årsmeldingen fra 2024 beskriver Pasient- og brukerombudet en vanskelig situasjon i mange kommuner (2). Stram økonomi fører til at sykehjemsplasser kuttes, selv om behovet øker. Ombudet peker også på at pårørende med tunge omsorgsoppgaver får mindre avlastning enn før – noe som også kom fram i studien fra 2019.

Kommunene sier at de har lov til å redusere tilbudet når økonomien er presset, så lenge tjenestene er «forsvarlige» (2). Det betyr at hjelpen skal være trygg og dekke de viktigste behovene, selv om den ikke er like omfattende som før. 

Samtidig gir kommunene uttrykk for at pasienter og pårørende må justere forventingene sine. 

Kommunene informerer innbyggerne om at det må kuttes i tjenestene, fordi økonomien er under sterkt press. De varsler at innbyggerne må forvente mindre hjelp – og at pårørende må ta større ansvar.

Pasient- og brukerombudet mener at det ikke er folks forventinger som er problemet, men at tjenestene allerede ligger på et veldig lavt nivå (2). Når det er så lite hjelp å få, er det urimelig å be folk om å forvente enda mindre.

Kommunene har ansvar for å gi folk god hjelp

Selv om det er tøffe tider og stramt budsjett i mange kommuner, har folk likevel rett til nødvendige helsetjenester. Det står i menneskerettighetene, nærmest bestemt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Der står det at alle mennesker har rett til best mulig helse (3).

Derfor er det vanskelig å forstå hvordan kommuner som kutter i hjelpen, og samtidig ber folk om å forvente mindre, skal klare å oppfylle denne retten.

Det er viktig å si ifra når hjelpen ikke er god nok

For at vi skal kunne vise fram hvordan tjenestene i kommunene svikter, må folk fortsette å klage når de ikke får den hjelpen de trenger.

I Norge har vi et tilbud som mange andre land ikke har: hvert fylke har et Pasient- og brukerombud. De kan hjelpe deg med å skrive en klage, og de kan også si fra til myndighetene når mange opplever samme problemet.

Likevel er det mange som lar være å klage. Noen er rede for at det skal få konsekvenser, eller at de skal såre de ansatte som faktisk gjør en god jobb. Dette skriver Pasient- og brukerombudet om i årsmeldingen fra 2024 (2). Men det er viktig å si ifra – også når man setter pris på dem som hjelper.

Du kan bidra til å gjøre velferdsstaten sterkere

Halvard Vike, en sosialantropolog, altså en forsker som har studert hvordan mennesker og samfunn fungerer, har skrevet mye om hvordan velferdsstaten i Norge fungerer. Han mener at systemet vårt har fungert godt i mange år fordi folk i kommunene har brydd seg (4). 

Både innbyggere, ansatte og politikere har jobbet for å dekke behovene til folk og presset på for at det skal bevilges nok penger til gode tjenester for alle. Hvis du klager når hjelpen du får fra kommunen ikke er god nok, bidrar du til å gjøre velferdsstaten sterkere.

Referanser:

1. Eriksen AA, Fredwall TE, Larsen IB. Negative experiences with primary care services in Norway expressed in patient and next-of-kin complaints–a qualitative study. BMC Health Services Research. 2025;25(1):1-14. 

2. Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2024. Alle kan kontakte Pasient- og brukerombduet for å fortelle sin historie. 2024 [Available from: https://www.pasientogbrukerombudet.no/arsmeldinger-arkiv/_/attachment/inline/a3a1b51f-748a-4b4c-a6fa-5020ec51cfe1:02c9bd227c68a28d28f25be003113555f842c7f3/%C3%85rsrapport-POBO-2024-Bokm%C3%A5l.pdf.

3. Justis- og beredskapsdepartementet. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter - norsk oversettelse. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). LOV-1999-05-21-30 1999 [Available from: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4.

4. Vike H. The Politics of Solidarity: Explaining Real Universalism 2024 [43-67]. Available from: https://doi.org/10.18261/9788215057880-24-02.

5. Braun V, Clarke V. Thematic analysis : A practical guide. Los Angeles, California: SAGE; 2022.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvorfor blir vi ikke enige om hva som er sunt og bærekraftig?

De muslimske foreldrene reagerte sterkt på det som sto om kjønn i lærebøkene