Å gruble gir økt risiko for demens og Alzheimers

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Grubling er en form for vedvarende, repetitiv og selvfokusert negativ tenkning. Dette innebærer at personen gjentatte ganger retter oppmerksomheten mot egne negative følelser, problemer eller belastende hendelser, uten å komme frem til løsninger eller handling.

Går igjen i flere psykiske lidelser

Forskning viser at grubling er en transdiagnostisk mekanisme, det vil si en grunnleggende kognitiv prosess som går igjen på tvers av flere psykiske lidelser, særlig depresjon og angst. Et gjennomgående funn er at kronisk grubling kan fungere som en psykologisk risikofaktor for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom.

En studie av eldre viste at høyere nivåer av repetitiv negativ tenkning, som grubling over fortiden og bekymringer for fremtiden, var forbundet med økt kognitiv svikt over tid, samt høyere nivåer av nevropatologiske biomarkører for Alzheimers sykdom.

Videre fant man at verken depresjon eller angst alene predikerte disse biologiske markørene. Dette antyder at den uhensiktsmessige grublingen kan utgjøre en mer direkte patofysiologisk mekanisme som kobler psykiske plager til økt risiko for demens.

Kognitiv svikt og lavere psykisk helse

I en annen studie som undersøkte sammenhengen mellom grubling og kognitiv funksjon, ble det funnet at høy grad av vedvarende negativ tankeaktivitet var tydelig assosiert med redusert kognitiv ytelse, målt ved hjelp av standardiserte nevropsykologiske tester, selv etter kontroll for relevante bakgrunnsvariabler.

Deltakere med de høyeste nivåene av repetitiv negativ tenkning hadde gjennomgående lavere kognitiv funksjon sammenlignet med deltakere med lavere nivåer. Funnene underbygger forståelsen av repetitiv negativ tenkning som en sentral transdiagnostisk kognitiv prosess som kan bidra til utvikling av kognitiv svikt.

Forskning viser videre at grubling er assosiert med subjektivt opplevde kognitive vansker allerede før det kan påvises målbar svikt på nevropsykologiske tester. I en studie fra 2024 var grubling tydelig knyttet til økte subjektive kognitive plager og lavere selvrapportert fysisk helse, uten at det ble funnet tilsvarende sammenheng med objektive mål på kognitiv funksjon.

Dette indikerer at grubling kan påvirke hvordan personer oppfatter og fortolker tidlige endringer i kognitiv funksjon, og dermed fungere som en tidlig psykologisk markør eller en forsterkende faktor for opplevd kognitiv svikt.

Slike funn er forenlige med teorier som fremhever at vedvarende negativ tenkning kan bidra til økt stressrelaterte nevrobiologiske prosesser, som over tid kan påvirke hjernens struktur og funksjon.

Grubling kan trolig påvirkes

Blant personer som allerede har en demensdiagnose, fremstår grubling fortsatt som en klinisk relevant faktor. Studier viser at personer med demens kan ha relativt stabile mønstre av grubling, som er nært forbundet med symptomer på depresjon og angst, med sammenhenger som i stor grad samsvarer med det som observeres i normalbefolkningen.

Dette indikerer at grubling også har betydning for emosjonell regulering og psykisk fungering gjennom sykdomsforløpet. Videre viser forskning på mindfulness‑baserte tiltak at reduksjon i grubling er forbundet med bedring i psykiske symptomer og økt livskvalitet hos personer med mild demens.

Dette understøtter forståelsen av grubling som en modifiserbar kognitiv prosess, og peker på at slike tankemønstre kan være et sentralt mål for både forebyggende og behandlingsrettede tiltak innen demensomsorgen.

Noe positivt ved repetetive tankemønstre

Samtidig er det viktig å merke seg at ikke all repetitiv tenkning er skadelig. En omfattende studie fant at en generell tendens til repetitiv tenkning i midtlivet faktisk var forbundet med lavere risiko for demens senere i livet.

Dette kan skyldes forskjellen mellom uhensiktsmessig grubling, som er negativ og passiv, og mer konstruktiv og reflekterende tenkning, som innebærer løsningsorientert mental aktivitet.

Dermed peker nyere forskning på at det er typen og innholdet i tankene som er avgjørende for hvordan repetitiv tenkning påvirker demensrisiko.

Gjennomgående tyder forskningen på at grubling er en sentral kognitiv risikofaktor for både psykiske plager og kognitiv svikt.

Særlig synes vedvarende, negativ og lite løsningsorientert tenkning å bidra til både opplevde og målbare kognitive vansker, samt til nevrobiologiske endringer assosiert med Alzheimers sykdom. Samtidig indikerer forskningen at grubling kan modifiseres gjennom målrettede tiltak, og at mer konstruktiv tenkning kan ha en beskyttende effekt.

Nytt fra forskersonen:

Det ukjente fyrverkeriet: lys i havets mørke

Krangling mellom stipendiater gir færre doktorgrader