Bioluminescens gjør havets mørke levende med glødende alger, fisk og andre marine organismer. Forskning viser hvordan lyset brukes til forsvar, jakt og kommunikasjon – og hvorfor norskekysten er unik for å forstå fenomenet.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det ukjente fyrverkeriet: lys i havets mørke
POPULÆRVITENSKAP: Vi tenker ofte på havets dyp som mørkt, men de som har tatt turen ned forteller om et fyrverkeri uten like, skriver innsenderen.
Det er noe der nede som glitrer og gløder, stille punkter av lys på et ellers beksvart lerret. Hva er dette lyset, og hvorfor vet vi så lite om hva det betyr?
Selvlysende arter
Mange organismer lager lys selv via en kjemisk reaksjon. Dette lyset kalles bioluminescens og har fascinert mennesker i årtusener. Som landlevende dyr får vi bare tidvis oppleve dette fenomenet siden vi sjelden oppholder oss på havet i mørket og det kun er noen få landbaserte arter som kan lage lys (som for eksempel sankthansormer i Sør-Norge).
Alt dette lyset, og fortsatt kjenner vi kun til noen av måtene det brukes på hos et fåtall arter. Hvorfor vet vi ikke mer?
Noen ganger slår derimot naturen til også på kystnære havoverflater. Det glitrer i bølgene som bryter mot en mørklagt strand og rundt båten som tøffer fremover uten lyskastere. Morild, en fellesbetegnelse på selvlysende alger, skaper dette fantastiske synet, som gjerne kan oppleves om høsten.
Disse algene lyser fordi de blir forstyrret. Forstyrrelsen kan skyldes et uskyldig åretak eller nærværet av en predator, men reaksjonen er den samme: et kraftig lysblink med håp om å skremme bort det som kom for nært. Foren millioner av alger, og det ser ut som om selveste nordlyset har bølget seg ned i vannet.
Fisker med «lommelykt»
Lys som skremselsstrategi er kun én del av havets fyrverkeri. Dyr blinker for å tiltrekke seg partnere, og de gløder for å skjule silhuetten sin fra rovdyr som svømmer under dem. De siste årene har det også dukket opp forskning som viser nye, unike strategier.
En såkalt «lommelyktfisk» (splitfin flashlight fish, Anomalops katoptron), har - som navnet tilsier - en egen lommelykt. Denne lyskilden er plassert rett under øynene og driftes i samarbeid med lysende bakterier. Lykten kan, som vanlige lommelykter, dekkes til for å kontrollere lysutslippene. Dette gjøres ved å rotere lysorganet slik at den skinnende siden vender innover. Med andre ord: fiskene blunker.
Frekvensen på blunkingen varierer. Dersom fiskene er på utkikk etter mat i mørket, blinker lyset mindre hyppig slik at de kan se om et byttedyr svømmer i nærheten. En høyere frekvens tiltrekker imidlertid individer av samme art og koordinerer en stim, eller brukes når et territorium skal forsvares.
Vi vet ennå ikke hvor mange arter som deltar i havets stille fyrverkeri, men mye tyder på at det er langt flere som bidrar enn som ikke gjør det. Alt dette lyset, og fortsatt kjenner vi kun til noen av måtene det brukes på hos et fåtall arter. Hvorfor vet vi ikke mer?
Norskekysten som unik forskningsarena
I gjennomsnitt publiseres det mindre enn én forskningsartikkel per år som viser hva marine organismer bruker bioluminescens til. For en landbasert art som oss er det naturlig nok ikke like enkelt å forske på de som disponerer andre habitater.
I tillegg lever mange selvlysende marine dyr i de åpne vannmassene, noe som betyr at de ofte er skjøre og vanskelige å få tak i. Når de i tillegg foretrekker å oppholde seg der det er mørkt, gjerne på flere hundre eller tusen meters dyp, sier det seg selv at forskningsforholdene ikke er ideelle.
Som kystnasjon med dype fjorder, har vi derimot et unikt utgangspunkt for å finne ut hva havets lys brukes til. Ikke bare har vi forskingsfasiliteter ved porten til dypet. Vår arktiske tilknytning med mørke store deler av året gir enklere tilgang på de mange organismene som migrerer til overflaten for å spise når sola går ned.
Om forfatteren:
Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen er medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF).
AYF er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en vitenskapelig debattarena.
Medlemmer av AYF rullerer på å skrive fast på forskersonen.
Vi kan samle lysende dyr i hopetall innenfor normal arbeidstid på bare noen titalls meters dyp minutter unna laboratoriet. Så hvorfor er ikke Norge en ledende nasjon innen forsking på bioluminescens? Kanskje fordi havets lysshow fortsatt er nokså ukjent.
Så når kvelden senker seg og du ser utover et mørklagt hav, tenk på at der nede foregår verdens mest storslåtte fyrverkeri. Det er på tide å finne ut hva det betyr.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?
