Tall fra utdanningsdirektoratet viser at stadig færre elever velger realfag på videregående. Er det så overraskende når alle insentiver smuldrer bort, spør innsenderen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Teknologien blir stadig viktigere i skolen. Samtidig blir fagene som lærer oss å forstå den mindre attraktive. Er det greit?
KRONIKK: Elever på ungdomsskolen blir oppfordret til å ikke velge vanskelig matematikk på videregående. Samtidig eksploderer bruken deres av teknologi.
Gina AakreGinaAakreForskningsformidler, redaktør og trebarnsmor
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Som trebarnsmor og forelder til en som har startet på videregående, har jeg hatt en litt uggen følelse de siste årene. Hvor er insentivene for å få barna våre til å strekke seg litt ekstra og bryne seg på fag?
Mine barn har vært prøvekaniner i skolens teknologiske utvikling. Jeg er usikker på om det har gitt dem faglig utbytte.
For et år siden diskuterte vi om kunstig intelligens var rasistisk. Nå diskuterer vi om den kan bli vår dommedag. På den tiden har den også flyttet inn i skolen.
Insentivene smuldrer bort
Mine barn har gått fra å skrive med fingeren på iPad til å gjøre lekser sammen med en KI-agent. Teknologien har gått fra å være et hjelpemiddel skolen skulle prøve ut, til å bli en del av selve måten elevene lærer på. Teknologien er ikke lenger et tillegg til skolen, men en del av hvordan elevene skriver, løser oppgaver og lærer.
På foreldremøtet i osloskolen for søkere til videregående skole i vår ble så langt jeg registrerte ikke realfagene nevnt med et ord.
Samtidig viser tall fra utdanningsdirektoratet at stadig færre elever velger realfag på videregående, mens PISA-tallene forsterker opplevelsen av en lesekrise blant norske barn. Er det så overraskende når alle insentiver smuldrer bort?
Vi innfører hjelpemidler som gjør at elevene i praksis ikke lenger trenger å kunne formulere en tekst.
Samtidig har politikerne valgt å fase ut realfagspoengene, altså tilleggspoengene elever får ved å bestå de ulike realfagene på videregående.
På foreldremøtet i osloskolen for søkere til videregående skole i vår ble så langt jeg registrerte ikke realfagene nevnt med et ord. Har politikernes hodepine med elever som faller fra gått på bekostning av elevene som har potensial?
Kunstig intelligens er ikke magi. Bak teknologien ligger matematikk, statistikk, programmering og naturvitenskap.
Greit nok at ikke alle skal bli utviklere eller ingeniører, men vi trenger noen som kan bygge teknologi og ikke minst stille de kritiske spørsmålene. Og vi trenger mennesker som har lært seg å bryne seg på noe som er vanskelig.
For mange soveputer?
Annonse
Land som lykkes med teknologi og innovasjon får stor innflytelse på hvordan arbeidsliv og økonomi ser ut i framtiden. Har vi for mange soveputer i Norge? Vi fortsetter å gi 15-åringer rådet om å tenke nøye gjennom om de egentlig får bruk for den vanskelige matematikken. Hvordan skal de vite det?
Da jeg gikk på videregående, visste vi ikke hvilke teknologier vi skulle bruke i dag. Vi vet heller ikke hva dagens ungdommer kommer til å bruke kunnskapen sin til om 20 år.
For ordens skyld, selv jobber jeg med forskningsformidling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og tok ikke den vanskelige matten.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
