Tre grep for at Norge skal bli ledende på landbruks­teknologi

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Roboten Thorvald er utviklet av norske forskere ved NMBU og Saga Robotics. Thorvald kjører mellom jordbærplanter og vinranker og bruker UV-lys for å bekjempe meldugg, helt uten kjemikalier. Den samme roboten kan på sikt også utstyres med sensorer som kan måle sødmen i jordbær og druer for å bidra til vellykket innhøsting.

Å utvikle sensorer til å måle sødme i jordbær og druer er en del av forskningssenteret SFI Digifoods. Samme teknologi kan raskt og berøringsfritt måle sødme i tomater og tørrstoff i potet.

Vi har testet tilsvarende sensorer for måling av fett i kjøtt og hel laks og vann i tørrfisk og klippfisk. Resultatene viser at teknologien fungerer.

Det er denne typen landbruksteknologi som kan bidra til å gjøre Norge til en ledende «agrifoodtech»-nasjon. Det vil si et land som utvikler og tar i bruk teknologi for mer effektiv, lønnsom og bærekraftig produksjon av mat.

Spørsmålet er om teknologien blir tilgjengelig for alle som jobber med mat, ikke bare de største og mest ressurssterke produsentene.

Veien er for lang fra forskningsfelt til matprodusent

En sensor som fungerer i et forsøk, er bare første steg. Før teknologien kan tas i bruk på gårder og i produksjonsanlegg, må den fungere i hverdagen: økonomisk, praktisk, regelverksmessig og kompetansemessig.

Som en del av EU-prosjektet Guardians har vi undersøkt hva som skal til for at nye teknologier fungerer på gården. Spørsmålet vi stilte var følgende:

Hva skal til for at europeiske bønder med små og mellomstore gårder tar i bruk ny teknologi i stor skala?

21 testbønder i Spania, Italia, Sverige og Tsjekkia deltok i undersøkelsen. De prøvde ut ni digitale løsninger som var skreddersydd for mindre gårder. Dette var andre teknologier enn roboten Thorvald, men målet var det samme: å bruke data og automatisering til å løse konkrete oppgaver mer presist.

Blant løsningene var en app som kombinerer satellitt-, jord- og klimadata og gir råd om driften på det enkelte skiftet, droner som oppdager og skremmer bort ville dyr uten fysiske barrierer, og sensorer som måler klimagassutslipp i fjøs.

Bøndene ser nytten og ønsker å bruke teknologien. De mener den kan gi bedre beslutninger, mer presis drift og mindre belastning på miljøet.

Flaskehalsen er kunnskap

Det er nærliggende å tro at bøndene blir mer selvgående når de har prøvd en teknologi og blitt kjent med hvordan den virker.

Resultatene viser et mer sammensatt bilde. Etter å ha testet de digitale løsningene var bøndene fortsatt positive, men de ble mer bevisste på hva som kreves for å bruke dem godt i den daglige driften.

Behovet gjaldt særlig praktisk og teknisk hjelp, opplæring i å tolke data og støtte til å koble teknologien til eksisterende systemer og arbeidsrutiner. De trengte også kunnskap om hvordan resultatene kunne brukes i beslutninger, forbedringer av driften og dokumentasjon av bærekraft.

Det samme behovet kom fram i en norsk workshop i Guardians. Bøndene understreket at teknologi som kunstig intelligens, sensorer og droner må være intuitiv og enkel å bruke, og inngå i en infrastruktur som gir støtte til innføring og bruk. Utviklerne må også ta bøndene med tidligere i utviklingen. Da kan bøndene påvirke løsningene og bli kjent med dem før de er ferdige.

Fra bruker til medutvikler

Overalt i norsk matsektor er det dyktige fagfolk som kjenner råvaren sin til fingerspissene, men som ikke har fått verktøyene eller opplæringen til å bruke all informasjonen som sensorer, droner og andre digitale løsninger kan samle inn. Dataene kan gi bedre grunnlag for å styre produksjonen, redusere ressursbruk og dokumentere kvalitet og bærekraft. Det forutsetter at de blir forstått og brukt i praksis.

Teknologisatsingen må ha med seg kompetansesatsingen fra dag én.

Sjansen for at teknologien tas i bruk øker når matprodusentene selv er med som medutviklere, slik tilfellet var i Guardians-prosjektet. Når produsentene er med fra start, blir opplæringsbehovet lettere å fange opp før det blir et problem.

Et sjeldent vindu

Forskningsrådet har lyst ut midler til ny forskning innen jorbruksteknologi, og Regjeringen skal legge fram Norges første nasjonale jordbruksteknologi-strategi i løpet av 2026, etter enstemmig vedtak i Stortinget.

Tre grep må inn i strategien, slik vi ser det.

1)     Bygg læringsmiljøer, ikke bare teknologi. I dag belønner man teknologikjøp, men sjelden den opplæring som avgjør om teknologien tas i bruk. Løsningen er å samle matprodusenter i mindre grupper der de prøver ut teknologien sammen, deler erfaringer og får tett oppfølging fra fagfolk.

2)    La matprodusentene være med fra starten, ikke bare som testbrukere på slutten. Guardians-prosjektet viser at de produsentene som har vært involvert i utvikling, ikke bare testing, er de som opplever størst læringsutbytte og sterkest motivasjon til å fortsette.

3)    Test i liten skala før det skaleres. Pilotforsøk gir avgjørende kunnskap om hva som fungerer i praksis, i den travle hverdagen i en fabrikk eller på et jorde, og gjør det mulig å justere teknologien, bygge digital kompetanse og senke terskelen for bruk..

Nytt fra forskersonen:

Ozempic viser hvorfor selskaper ikke kan kontrollere sin egen merkevare

Norge har flest helse­arbeidere i Norden – hvorfor mangler vi folk?