Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Enterokokker er bakterier som vi finner i tarmsystemet til de fleste mennesker, dyr og insekter, men de lever også på planter, i jord og i vann. Vi finner dem nesten overalt! I tarmene våre er de en del av et samfunn av mange typer bakterier, og de er som regel med på å holde oss sunne og friske.

Så lenge enterokokkene holder seg i tarmen er de vennlige, men de kan også snike seg til andre steder i kroppen, for eksempel inn i blodbanen og videre til hjertet, og forårsake alvorlige infeksjoner.

Da er de plutselig ikke like vennlige lenger, og vi må prøve å bli kvitt dem slik at den som har fått denne infeksjon kan bli frisk. Det er enklere sagt enn gjort, for enterokokker kan være noen ganske vriene skapninger.

Enterokokker er eldgamle

For å forstå hvorfor de er blitt så vriene å ha med å gjøre kan vi se tilbake på forhistorien deres. Enterokokkene ble ikke oppdaget før sent på 1800-tallet, men de er faktisk så eldgamle at de stammer fra den tiden da sjødyr begynte å krype opp på land. Det er omtrent 500 millioner år siden.

På grunn av at omgivelsene og dietten på land var annerledes enn i havet, så utviklet både dyrene og tarmbakteriene deres seg. På den måten oppsto enterokokkene. Sammenlignet med deres forfedre som levde i sjødyr ble enterokokkene spesialisert på å tåle vanskelige forhold på land slik som uttørking og sult, slik at de kunne tåle å havne i omgivelser utenfor dyret og overleve til de endte opp i magen til et nytt dyr.

Slemme enterokokker er blitt et økende problem

Det at enterokokkene ble så gode på å tåle vanskelige forhold er i dag med på å gjøre noen av dem til problemmakere. Vi ser stadig flere enterokokkinfeksjoner både i Norge i ellers i verden. Det bekymrer oss, siden de kan være så vanskelige å ta knekken på.

Les også: Bakterienes hemmelige våpen 

Særlig pasienter på sykehus med dårlig immunforsvar er utsatt for å bli syke av enterokokker. Når pasienter blir infisert med enterokokker er det vanskelig å bli kvitt dem, fordi enterokokker allerede er naturlig motstandsdyktige mot mange typer antibiotika. 

Mange mikroorganismer som lever i naturen produserer sin egen antibiotika for å utkonkurrere andre, og da er det også noen som utvikler metoder for å tåle våre antibiotika.

Dessuten kan de overleve lenge når de havner på overflater som dørhåndtak, selv når vi vasker med såpe eller sprit. Når en annen pasient eller sykehusansatt kommer og tar på det samme håndtaket tar de enterokokkene med seg og kan spre dem til andre pasienter som også har nedsatt immunforsvar.

Ikke bare er enterokokker naturlig hardføre, de er også veldig glade i å dele. De deler gjerne på forsvarsmekanismer som gjør at de enklere kan overleve, både med andre enterokokker og med andre typer bakterier. Og hvis det er noen andre som vil dele med dem blir de også glade. Da kan de begynne å bruke nye verktøy for å bli enda vanskeligere å drepe - og flinkere til å føre til sykdom.

Hvordan skal vi hamle opp med disse kjeltringene?

Vi har et dilemma. Samtidig som vi vil bli kvitt de dårlige enterokokkene som er farlige for oss, så vil vi gjerne ta vare på de enterokokkene som er vennlige og lever i tarmene våre uten å gjøre oss syke. I dag er det et problem at antibiotika ikke er spesifikk nok. Dermed dreper medisinene også mange av de gode bakteriene våre.

Forskning på enterokokker setter gjerne søkelys på å forstå hvordan enterokokkene gjør oss syke, slik at vi kan utvikle metoder for å bekjempe dem.

I forskningen vår dykker vi ned i verktøykassa til enterokokkene og ser om vi kan finne og studere ting som vi vet lite om. Målet er å undersøke om noen av de verktøyene vi finner er spesielt viktige for enterokokkene når de gjør oss syke, eller unngår antibiotikabehandlinga vi utsetter dem for.

Når vi vet mer om verktøyene enterokokkene bruker kan vi kanskje i framtiden utvikle metoder for å hindre dem i å bruke disse verktøyene. Slik kan vi enklere ta livet av dem, eller kanskje forhindre enterokokkene fra å gjøre oss syke. Samtidig sparer vi de bakteriene som er viktige for helsa vår.

18-24 november hvert år markerer Verdens helseorganisasjon (WHO) «The World AMR Awareness Week». Det er en global kampanje for å øke bevisstheten om antimikrobiell resistens (AMR) og redusere spredningen av antibiotikaresistente infeksjoner. Enterokokker er gode eksempler på hvordan antimikrobiell resistens er en global utfordring som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Vitenskapelige referanser:

• Lebreton, F., Manson, A. L., Saavedra, J. T., Straub, T. J., Earl, A. M., & Gilmore, M. S. (2017). racing the Enterococci from Paleozoic Origins to the Hospital. Cell, 169(5), 849-861.e813. doi:10.1016/j.cell.2017.04.027Gilmore MS, Clewell DB, Ike Y, et al., editors (2014-). Enterococci: From Commensals to Leading Causes of Drug Resistant Infection [Internet]. Boston: Massachusetts Eye and Ear Infirmary. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK190424/

LES OGSÅ

Berlin er fylt av tomrom, etter byens voldsomme historie

Den polare silkeveien har frosset igjen