Som fastlege møter jeg oftere og oftere tenåringer som sliter med søvnløshet, konsentrasjonsvansker og økende stressnivåer. Dette er en bekymringsfull trend.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Samtidig har bruken av ADHD-medisiner økt med over 170 prosent de siste ti årene, noe som tydelig viser at mange unge har behov for hjelp til å håndtere en hektisk hverdag preget av digital belastning, stress og dårlig søvn.

Stressrelaterte sykdommer er i dag et av verdens største folkehelseproblemer. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer stress som en helseepidemi for det 21. århundre og anslår at stress vil bli den største enkeltårsaken til sykefravær globalt innen 2030.

En fersk rapport fra Gallups World Poll, som jevnlig måler stress og mental helse globalt, anslår at rundt 40 prosent av befolkningen opplever høye stressnivåer daglig. En av tre personer i verden kan oppleve kronisk stress eller stressrelaterte plager, noe som understreker hvor utbredt dette er.

Skjermbruk påfører de unge stress

I Norge rapporterer omtrent 26 prosent av ungdomsskoleelever og 36 prosent av videregåendeelever at de opplever daglig stress.

Dette er alarmerende tall, og det gjenspeiler at også unge er særlig utsatt. Samtidig viser forskning at tenåringer i gjennomsnitt sover rundt 1,5 til 2 timer mindre enn de anbefalte 8–10 timene. Flere studier peker på at økt bruk av sosiale medier, skjermtid og digital teknologi er en viktig faktor i denne søvnreduksjonen.

Skjermbruk rett før leggetid hemmer produksjonen av melatonin, hormonet som regulerer søvn, og kan forsinke leggetiden, skape oppvåkning, stress og bekymringer.

Enkelte studier antyder at unge kan miste mellom én og to timer med søvn hver natt på grunn av dette. Resultatet er en undervisning av kroppen i en tilstand av konstant utmattelse som fører til økt stress, dårlig immunforsvar, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.

Stress en epidemi

Det globale helsebildet viser at stress allerede er en epidemi – WHO anslår at det vil bli den største enkeltårsaken til sykdom og sykefravær i årene som kommer. I Norge er unge spesielt utsatt – mange opplever daglig stress og søvnproblemer som kan føre til langvarige helseeffekter.

Dette er kraftfulle signaler om at vi må gjøre noe.

Historisk sett er mennesket en skapning som er dypt knyttet til naturen. Vi er ikke designet for å tilbringe opptil 90 prosent av vår tid innendørs, omgitt av skjermer, plast og kunstig lys.

«Skogbad» styrker immunforsvaret

Forskning viser at tid i skogen – en praksis kjent som «skogbad» eller «shinrin-yoku» – er en enkel, men kraftfull måte å styrke immunforsvaret på, redusere stress og forbedre søvnen.

Skogen fungerer som et samarbeidende nettverk hvor trær, kommuniserer, utveksler næring og informasjon, og som svar på farer sender signaler gjennom sopprøtter kalt «Wood Wide Web». Dette naturlige nettverket gjør økosystemet dynamisk og tilpasningsdyktig – noe vi også kan lære av som mennesker.

Studier viser at når mennesker oppholder seg i naturen, øker aktiviteten av NK-celler (Natural Killer Cells), som er avgjørende for å bekjempe virus og kreft. Tid i skog har vist å redusere stresshormoner, forbedre søvnkvalitet og styrke immunforsvaret. Dette er godt dokumentert av forskning fra Japan, Canada, Nederland og andre land.

Legg til rette for tid utendørs

Her i Norge bør vi ta dette på alvor. Skole, foreldre og samfunnet må legge til rette for at unge tilbringer mer tid utendørs, og samtidig redusere skjermtiden, spesielt før leggetid. Ved å fremme friluftsliv og uteskole, og ved å gjøre bevisst bruk av naturens helende kraft, kan vi bidra til å redusere stress, forbedre søvn og kanskje redusere behovet for medisiner og helsetjenester i fremtiden.

Dette er en kollektiv oppgave. Som helsepersonell, foreldre og samfunn må vi anerkjenne sammenhengen mellom digital overstimulering, søvnmangel, stress og helse. Vi må aktivt legge til rette for mer utetid og mindre skjermbruk, og oppfordre unge til å oppleve naturen og dens gode effekter.

La oss ta vare på oss selv ved å ta vare på den kilden til helse og helhet som naturen gir oss – før det er for sent. Det er på høy tid at vi vender blikket utendørs igjen – for vår egen skyld og for framtidige generasjoner.

Kronikken ble første gang publisert i Adresseavisen 3. juni 2025. Den er også publisert i Gemini.

LES OGSÅ

Hvordan ville samfunnet vært uten trær til boliger og skog til søndags­turen?

Mange blir sjokkerte når nær­skogen hogges ned uten forvarsel