Den er stripete, stilig og stinkende, og for første gang i Norge 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Hils på stripetegen – en vakker skapning med svarte og røde fartsstriper – for god fart det har den! Mer om det nedenfor.

Det vitenskapelige navnet på den nye breitegen er Graphosoma italicum. Direkte oversatt betyr det «kroppstegnet italiener». Det høres eksotisk ut, men i Norge går den under det litt prosaiske navnet «stripetege».

I Finland er de litt mer poetiske og kaller den for «pyjamalude» (pysjamastege), og noen kaller den til og med «Vatican bug» eller «Vatikan-Wanze», siden man med god fantasi kan finne likheter til Sveitsergarden som vokter paven og Vatikanet med sine stripet uniformer.

10–20 kilometer i året

Stripetegen er opprinnelig fra Sør-Europa og rundt Middelhavet, men utbredelsen har historisk bølget nordover styrt litt etter sommertemperaturen. Den siste innvandringen mot Skandinavia skjedde i 1992, da den for første gang ble funnet i Danmark, og siden i Sør-Sverige. I Finland ble den først påvist i 2006, og i Storbritannia nær London i 2020.

Stripetegen har siden årtusenskiftet råkjørt gjennom Nord-Europa og opp Sveriges vestkyst mot Norge. Ikke uventet ble den funnet et steinkast fra svenskegrensa, ved Berby i Halden, den 11. juni i år.

Ved hjelp av Google Gemini og GBIF har vi beregnet spredningen for stripetegen. Ved å beregnet hastigheten på spredningsfronten (de nordligste funnene), oppdaget vi at stripetegene har forflyttet seg med mellom 10–20 kilometer i året i perioden 2005 til 2026. For insekter er dette rekordfart – ikke rart den har fartsstriper!

Stripetegen er stilig

Breitegene er en liten familie med teger i Norge (Pentatomidae) i orden nebbmunner (Hemiptera). Mange nebbmunner, som bladlus og sikader, er små og unnselige, mens breitegene gjør mye ut av seg med sine relativt storvokste og fargerike arter. Stripetegen er ikke noe unntak, og er kanskje den stiligste av dem alle.

De voksne tegene er nokså store (8–12 milimeter) og som mange andre insekter har de et ytre hudskjelett, et hardt skall som kalles kutikula. Hos stripetegen er oversiden av dyret farget i røde og svarte langsgående striper.

Faktisk er de svarte stripene på stripetegen kutikula med melanin (tenk svart lakk), mens de røde stripene er levende, fargede hudceller med en gjennomsiktig herdet kutikula over (tenk blank lakk).

De unge stadiene av teger kalles nymfer, og hos stripetegen er disse helt ulike de voksne og kjedelig farget i gulbrunt, grått og svart.

Overvintrer som voksen

Stripetegen har en generasjon i året og de overvintrer som voksne. Om våren vil de våkne til liv så fort sola begynner å varme. Etter hvert vil man se dem på skjermplanter, for eksempel hundekjeks, når de blomstrer. Utover våren inn i juni er de ofte flere samlet på samme plante.

De parrer seg, legger egg, og nymfene dukker opp midt på sommeren. Den nye generasjonen av voksne dukker opp i slutten av juli og kan ses utover høsten frem til de går i vinterdvale en gang i oktober. De trenger mye sol og varme for å fullføre utviklingen fra nymfer til voksne, og de nymfene som ikke «rekker» å bli voksne før høsten, dør.

Fartsstriper er lik fare

Det er verdt å merke seg at fargen på vårgenerasjonen, fartsstripene, oftest er dypt røde og svært kontrastrik mot det svarte, mens høstgenerasjonen er blass og brunaktig. Vårgenerasjonen er derfor et klassisk eksempel på aposematisme, tilsvarende det vi ser hos en annen nylig innvandret rød og svart tegeart, nemlig ildtegen.

Aposematisme beskriver det fenomenet der overtydelige signaler (her farge og kontraster) brukes for å advare predatorer om at man er farlig eller uspiselig. «Faren» stripetegen utgjør er blant annet at den som andre breiteger har stinkkjertler, så den kan skille ut et stoff som lukter og smaker ille.

Dette har gitt breitegene det ufine og folkelige navnet «bærfis» på norsk, «bärfis» på svensk og «stinktæger» eller «nødde-pissere» på dansk.

Høstkamuflasje

Høstgenerasjonen fremstår altså som mer dus og blass i fargene, og man kan lure på hvorfor? Stripetegene «visner» på en måte med plantene på høsten. Svenske forskere har funnet ut at for høstgenerasjonen er kamuflasje viktigere enn aposematisme.

Forskerne tilbød både nymfer, blasse og fargerike versjoner av stripetege til hønekyllinger. Kyllingenes preferanser var i akkurat den rekkefølgen; nymfer, blasse og fargerike.

Preferanse vil her si «forsøk på å spise», for det påvirket ikke læringen hos kyllingene. Nymfene ble spist, mens begge de voksne fargeformene i stor grad overlevde siden de ikke ble forsøkt spist igjen.

Konklusjonen er at kostnaden ved å være mindre «avskrekkende» på høsten blir oppveid av økt kamuflasje. Dette fungere fordi tegene på høsten oftest sitter helt rolig og ensomt, i motsetning til på våren når de farter rundt flere samlet på jakt etter mat og make.

De trenger altså ikke fartsstripene på høsten, men siden rødpigmenteringen ligger i de levende hudcellene, kan de til våren «skru på» igjen fartsstripene slik at de igjen fremstår som knallrøde og kontrastrike.

Kommet for å bli?

Hva med videre fart innover i Norge? Vi laget en to-trinns spredningsmodell. Den antar at stripetegen kun vil etablere seg i åpne naturtyper, maksimalt 50 kilometer fra kysten og lavere enn 200 meter over havet, med en front som sprer seg med 10 kilometer i året fra lokaliteten i Halden.

Etter vår modell vil stripetegen i 2040 være etablert nord til Oslo og rundt Oslofjorden. I 2050 vil den trolig være vanlig langs kysten ned til Kristiansand.

Dette er naturligvis ikke eksakt vitenskap, og trenger ikke å slå til i det hele tatt. Det er en viss mulighet for at stripetegen forsvinner fra Norge igjen og kommer tilbake fra Sverige på et senere tidspunkt.

Den kan også spre seg raskere om den henger seg på en trailer eller en campingvogn innover landet. Men at den stilige stripetegen vil bli et vanlig syn på Østlandet i fremtiden er ganske så sikkert.

Kilde:

• Endrestøl, A. & Larsen, H. 2026. Stripetegen Graphosoma italicum ny for Norge. Insekt-Nytt 51(3): 5-20.

Nytt fra forskersonen:

Dette er løsningen på matte-krisen i norsk skole

Norske elver har blitt to grader varmere