Dette er løsningen på matte-krisen i norsk skole

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norske 15-åringer lærer ikke den matematikken de skal lære på skolen. Det viser den siste PISA-undersøkelsen: 38 prosent av elevene skårer under det som regnes for å være nivået man trenger for å kunne mestre eget liv og delta i samfunnet. Det er langt flere elever enn for ti år siden.

Stortingspolitikere hiver seg på debatten og kommer med kjappe løsninger på kompliserte spørsmål.

Den ene vil innføre mer lek i skolen, iallfall for de yngste. Den andre vil tilbake til puggeskolen. En tredje tar til orde for å fjerne det meste av digitale verktøy.

Matematikklæreren er løsningen

Løsningen på matematikk-krisen i skolen er derimot matematikklæreren. Da blir det viktig at lærerutdanningen er solid og gir dybde og innsikt i matematikk og undervisning og læring av matematikk.

Nasjonalt jobbes det for tida med ny rammeplan for lærerutdanning. Her åpnes det opp for å gå tilbake til en lærerutdanning der studentene får få studiepoeng i flere fag, i stedet for flere studiepoeng i færre fag, slik situasjonen er nå.

Den gamle løsningen bør ikke prøves en gang til. Gitt det mangfoldige og krevende oppdraget som matematikklærere må stå i, er det ingen god ide å redusere antallet studiepoeng i matematikkfaget for lærerstudentene.

Bør beholde dagens opplegg

Med norsk skoles PISA-erfaring, er det viktigere enn noen gang at matematikklærerne får god innsikt i matematikk og  matematikkundervisning. Da må matematikklærerstudentene få tid til å utvikle denne kompetansen. Og det får de med dagens rammeplan.

Det faktum at lærerstudentene starter utdanningen sin med svakere bakgrunn i matematikk enn tidligere, forsterker behovet for å opprettholde kravet om mange studiepoeng i matematikk, ikke færre.

Læreren må kunne faget

Matematikklæreren er den desidert viktigste for elevenes læring. Læreplanen bestemmer hva som skal læres, men læreren avgjør hvilke matematikkoppgaver det skal jobbes med. Læreren viser hvordan man kan forstå de ulike matematiske begrepene og bestemmer ikke minst hvordan det skal undervises.

Matematikklæreren skal motivere elevene til å lære og oppleve mestring i faget. Elevene skal lære å regne, resonnere og utvikle algebraisk tenkning.

Engasjerte elever er konsentrert

Mange mener at elever i dag har kort oppmerksomhetshorisont. De klarer ikke å konsentrere seg over tid, sies det. Men det er delvis en myte.

Elever kan jobbe engasjert og nysgjerrig med matematikk hvis undervisningen er meningsfull. De jobber konsentrert og interessert når de innser at matematikken har klare sammenhenger og begrunnelser.

Kjerneelementene i matematikk, slik disse fremstår i læreplanen, peker på det som skal være sentralt. Elevene skal lære seg et innhold, for eksempel den kommutative lov, hva primtall er og å generalisere mønstre gjennom å bruke det algebraiske språket.

Dette skal imidlertid gjøres gjennom å utforske de matematiske begrepene, modellere situasjoner ved hjelp av matematikk, representere og generalisere resultat og argumentere for at resultat er riktige.

Eksempel: Hvis du har tre egg igjen i kjøleskapet og du trenger seks egg for å bake, kan dette modelleres ved hjelp av en likning: 3 + x = 6. Deretter kan du argumentere for ulike løsninger på problemet og sette ord på den matematiske tenkningen din.

Tre ting må på plass til hver time

Det er tre momenter ved matematikkundervisning som er spesielt viktige for elevers læring:

For det første må hver time ha et klart mål om hva elevene skal lære: Hva skal elevene mine lære i dag? Hvis læreren ikke har noe klart svar på det, blir det til at elevene gjør et eller annet.

For det andre er lærerens introduksjon av problemet elevene skal jobbe med avgjørende. Man må ikke redusere vanskelighetsgraden for å sikre at elevene skjønner hva de skal gjøre (kalles å opprettholde kognitive krav). Denne fella har jeg gått i mange ganger selv.

For det tredje må det planlegges for faglig forankring av læring. Det vil si at det må settes av tid til å snakke om og tenke gjennom hvilke matematiske erfaringer elevene har gjort i dag. Hvilke nye matematiske sammenhenger har de sett? Hvilke nye matematiske begrunnelser tar de med seg videre?

Elevene må snakke om det de har lært

Ofte gjøres det en hel del i matematikktimene, men så er økta over og man går videre. Da blir de nye matematiske erfaringene noe som flyr forbi og drukner i mengden av andre erfaringer. Man må snakke om det man har lært.

For å lykkes med dette er det nødvendig at nye generasjoner av lærere har den faglige tyngden som behøves for å kunne undervise matematikk på en slik måte. Da er det ingen god løsning å gå tilbake til en lærerutdanning der studentene får få studiepoeng i flere fag i stedet for mange studiepoeng i færre fag.

Matematikklæreren må være matematikkfaglig trygg og kunne undervise slik at elevene motiveres og mestrer.

Det finnes ingen raske løsninger, men det finnes løsninger.

Elevene fortjener lærere som har brukt tid på faget sitt og evner å inspirere elevene til å legge ned den innsatsen som trengs for å lære matematikk.

Nytt fra forskersonen:

Norske elver har blitt to grader varmere

Når forskning.no løper industriens ærend