Forskning.no må stille større krav til egen forskningsformidling

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en studie forskning.no viser til startet rundt 500 voksne på et vektreduksjonsprogram. De fikk ukentlige gruppemøter med ernæringsfysiolog i 12 uker og månedlige møter resten av året. De skulle føre kaloriregnskap, kutte sukker og være mer i fysisk aktivitet.

Deltakerne ble også tilfeldig fordelt til å drikke minst to flasker med enten lettbrus eller vann daglig. Vanngruppen skulle unngå kunstig søtning. 75 prosent var lettbrusdrikkere fra før. En del av disse endret altså fra lettbrus til vann. En del fortsatte som før.

Alle kuttet sukker og trente mer i starten, da deltakerne fikk tett oppfølging. Begge gruppene gikk ned i vekt. Studien viser altså at et slankeprogram med tett oppfølging kan gi vekttap, uansett om det drikkes lettbrus eller vann. 

les forskning.no-artikkelen om studien her:

Ny studie: Fungerte like godt som vann

Etter et år skulle deltakerne klare seg selv, men fortsette med lettbrus eller vann i ett år til. I denne fasen gikk begge gruppene opp i vekt. Resultatene kunne altså like gjerne vært formidlet slik: Lettbrus var like dårlig som vann ved bevaring av vekttap. Mer enn halvparten av deltakerne falt for øvrig fra underveis. 

Vekttap er ikke det samme som bedre helse

La oss nå se nærmere på formuleringen «like bra som vann». Den legger nemlig til grunn premisset at vekttap er bra. Men vekttap alene sier ikke noe om helse. Du kan gå ned i vekt mens du røyker. Du kan gå ned i vekt når du er syk. Det at du går ned i vekt mens du inntar noe betyr ikke at det er bra for deg.

Forskning.no bruker mellomtittelen «Ikke negativt for helsen». Der siteres en forsker på at studien ikke fant negative effekter av lettbrus på markører for helse, sammenlignet med vann. Det stemmer ikke.

Studien viser større fall i diastolisk blodtrykk (trykket i blodårene når hjertet hviler mellom slagene) og bedre utvikling i HbA1c (et mål på gjennomsnittlig blodsukker over tid) hos et utvalg av gruppen som ikke drakk lettbrus. Ingen ting ble bedre i lettbrusgruppen.

Det forskning.no ikke forteller om pengene

Artikkelen nevner at studien er betalt av American Beverage Association (ABA), og det presiseres at finansiøren ikke var med på å planlegge studien eller tolke resultatene. Men i studien kan vi lese at en representant for ABA fikk gjennomgå manuskriptet før publisering og at teksten ble skrevet med hjelp fra en skribent som ABA betalte. Alle de elleve forfatterne oppgir midler fra ABA.

I Protokollen fra 2017 kan vi lese at ABA skulle få se utkastet minst fire uker før innsending og komme med innspill. Publiseringen kunne utsettes i inntil seks måneder for å beskytte kommersielt sensitiv informasjon. Studiens førsteforfatter og sisteforfatter hadde også prosjektmidler fra Coca-Cola.

Industribetalt forskning faller oftere ut i finansiørens favør enn uavhengig forskning. Det er dokumentert blant annet for sukkerbrus og kunstig søtet drikke. Ingen publiserer hvordan et manuskript endrer seg etter at finansiøren har lest det. Påvirkningen vil altså være skjult.

Forskning.no må være bedre enn andre medier 

Brusindustrien kunne neppe skrevet en bedre sak selv. En studie som ikke viser at lettbrus hjelper på vekten, er blitt til at «lettbrus er like bra som vann». Funn i vanngruppens favør er blitt til «ikke negativt for helsen». Og opplysninger om brusindustriens innflytelse er utelatt.

Saken har siden spredt seg til Nettavisen og derfra videre i Amedia-systemet, med færre forbehold og mindre nyansering. I Nettavisen kunne vi lese at «lettbrus og vann fungerer like godt for vektreduksjon». Dermed tillegges lettbrusen en aktiv rolle i selve vektreduksjonen. Artiklene i Amedia-systemet bidrar dermed til villfarelsen at lettbrus gir vektreduksjon. 

Vi vet jo at vi ikke bør tro på alt som står i avisene. Men det redaksjonelle innholdet i den som kaller seg Nordens største forskningsavis, må ikke gi ukritisk distribusjonshjelp til industristyrte budskap.

Når en studie er betalt av næringsinteresser, kan ikke journalisten bare videreformidle andres uttalelser. Denne saken bør føre til en oppvask i redaksjonen, og en korreksjon i kurs fra Forskning.no.

Interessekonflikt: Marit Kolby er forfatter av bøkene Hva og Når skal vi spise? og Kokeboken – Hva skal vi spise? og mottar royalties ved salg.
 

Nytt fra forskersonen:

Hvordan Danmark ble verdens sentrum for sæddonasjon

Norske elver har blitt to grader varmere