Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dag må kommunene følge en lærernorm som krever at det er minst en lærer per 15 barn på barnetrinnet og en lærer per 20 barn på mellom- og ungdomstrinnet. Lærernormen skal sikre god kvalitet og mulighet for tilpasset opplæring.

Nå foreslår et utvalg utnevnt av regjeringen å gjøre lærernormen fleksibel.

Forslaget om fleksibel lærernorm er fremmet i NOU 2026:1. Det fremstår som en mulig løsning på kommunenes økonomiske utfordringer. I realiteten risikerer det å redusere kvaliteten på barn og unges opplæring.

Fleksibiliteten som er foreslått vil gjøre det mulig å omfordele ressurser fra utdanning til andre sektorer, som helse. Det kan føre til færre kvalifiserte lærere og dårligere kvalitet i skolen. 

Dette er en svekkelse av det som allerede er et minstekrav for å sikre likhet, god opplæring og kvalitet i for elevene. Dette skjer i en tid hvor skolene og lærerutdanningen allerede sliter med rekruttering og høyt frafall.

Svekket lærertetthet gir dårligere læring

Det bærende argumentet for forslag om fleksibel lærernorm og vraking av lærernorm er at sammenhengen mellom læringsutbytte og lærertetthet ikke er tydelig nok (NOU, 2026, s. 97). I NOUen argumenteres det for at elev-lærertettheten ikke spiller noen rolle for kvaliteten på undervisningsopplegget.

Men det finnes også robust forskning som viser det motsatte, at høyere lærertetthet har betydning for kvaliteten på undervisningen.

Studier (Blatchford et al., 2003; Finn & Achilles, 1999; Fredriksson et al., 2013) viser at mindre grupper og høyere lærertetthet har særlig positive effekter for:

• hele elevgruppen
•  lavtpresterende elever spesielt
• minoritetsspråklige elever 
• elever fra lavere sosioøkonomiske bakgrunner

Effektene er tydeligst hos de elevene som sliter mest, noe som går rett inn i kjernen av fellesskolens prinsipp: lik mulighet for læring. 

I tillegg handler dette om mer enn læringsresultater: relasjoner, trygghet, psykososialt miljø, muligheten til å bli sett, å kunne sette egne mål og forstå egen læring. Dette er fundamentale deler av skolens verdigrunnlag – forankret i formålsparagrafen, læreplanverket og idealet om fellesskolen.

Åpner for å flytte ressurser ut av skolen

NOU 2026:1 legger opp til at kommuner kan omdisponere ressurser fra skolen til andre kommunale sektorer, som helse. Det betyr at midler som i dag sikrer en nasjonal minimumsstandard for lærertetthet, kan brukes utenfor utdanningssektoren dersom kommunen vurder det som nødvendig.

Konsekvensene kan være alvorlig for skolene: ved å beregne lærernorm på kommunenivå forsvinner potensielt 850 lærerårsverk (s.98). Skolen mister forutsigbare rammer for bemanning, og kvalitetsforskjeller mellom og innad i kommuner kan øke.

Argumentet om at lokal handlefrihet er nødvendig, bryter med selve hensikten med nasjonale minstestandarder: å sikre likeverdige opplæringstilbud i hele landet.

Medlemmer av kommisjonen advarer selv mot dette: Å svekke profesjonsfelleskapene og fjerne lærerårsverk vil ikke bidra til et mer attraktivt yrke og kan forsterke rekrutteringsutfordringene (s.99). 

De understreker også at dersom oppvekstsektoren tappes for ressurser, kan utfordringer som utenforskap, psykisk helse og sosiale problemer øke – noe som på sikt vil gi høyere helse- og sosialutgifter. Som komitémedlem Røsvold formulerer det: «Dette kan være en kortsiktig innsparing med langsiktige kostnader».

Færre kvalifiserte lærere per elev

Ifølge kommisjonen vil avvikling, eller det de kaller «en oppmykning av normen» gi en større fleksibilitet i å bruke andre ressurser og fagpersoner i tillegg til lærere der man lokalt mener det vil gi mer uttelling. 

Det kan skoleeiere gjøre også i dag, men de kommer da i tillegg til lærernormens minstekravet til lærere. 

Vi spør derfor: Tror noen virkelig at kvaliteten på opplæring øker av at ufaglærte tar en større del av undervisningen? 

Argumenter om økt fleksibilitet og lokalt handlingsrom lå også til grunn i 2003 da klassedelingstallene ble opphevet. Da økte antallet elever i hver klasse dramatisk. Det var en uønsket konsekvens, som nettopp førte til innføring av dagens lærernormen.

Rapporter viser at allerede i dag utføres 4,5 prosent av undervisningen i norske klasserom av ufaglærte. Det er svimlende 1,8 millioner undervisningstimer, og det høyeste nivået på 20 år (Udir, 2023).

Avvikling av lærernormen åpner eksplisitt for økt bruk av ufaglært arbeidskraft. Dette er ikke en vei mot kvalitet. Det er en vei mot uthuling av profesjonen og svekkede læringsvilkår.

 Vurderinger for læring krever faglig og pedagogisk kompetanse: tilpasset opplæring forutsetter profesjonelle vurderinger. Relasjonsbygging og klasseledelse er kjernekompetanser i lærerprofesjonen. Flere ufaglærte vil redusere kvaliteten på selve undervisningen.

Utdanningsforbundet advarer mot at færre lærere vil svekke elevtilpasning, individuell oppfølging og kvaliteten på vurderingsarbeidet. Færre lærere samsvarer også dårlig med kravene i læreplanverket om relasjoner, tilpasning, elevens mål og meningsskapende undervisning.

Ikke fjern krav som støtter skolens arbeid med god opplæring!

Kommunenes økonomi bør ikke løses ved å kutte i lærerne – for til syvende og sist er læreren skolens viktigste ressurs. Hensynet til kvaliteten av opplæringstilbudet må alltid veie tyngre enn hensynet til økt fleksibilitet for kommunene.

Kilder:

• Blatchford, P., Kutnick, P., Baines, E., & Galton, M. (2003). Toward a social pedagogy of classroom group work. International journal of educational research, 39(1-2), 153-172.
• Finn, J. D., & Achilles, C. M. (1999). Tennessee's class size study: Findings, implications, misconceptions. Educational evaluation and policy analysis, 21(2), 97-109.
• Fredriksson, P., Öckert, B., & Oosterbeek, H. (2013). Long-term effects of class size. The Quarterly journal of economics, 128(1), 249-285.
• NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Kommunekommisjonens første delutredning Norges offentlige utredninger. Kommunal- og distriktsdepartementet.
• Utdanningsdirektoratet (2023). Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2022/23. https://gsi.udir.no/
• Solheim, O. J., Rege, M. & McTigue, E. (2017). Study protocol: “Two Teachers”: A randomized controlled trial investigating individual and complementary effects of teacher-student ratio in literacy instruction and professional development for teachers. International Journal of Educational Research, Volume 86, 2017, Pages 122-130

Aktuelt fra forskersonen:

Svar til FHI-forskere: Er det dette norske barn trenger?

Ikke all ultraprosessert mat er usunn