Annonse
Hvordan Danmark ble verdens sentrum for sæddonasjon
KRONIKK: Dansk donorsæd eksporteres til mer enn 100 land. Det startet med utviklingen av en spesiell teknologi på 1950-tallet.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
«En gang invaderte de oss i skip, og nå gjør de det med sæd!»
Denne typen overskrifter har bidratt til å gjøre dansk donorsæd nesten like kjent som bacon, Lego og dansk design.
Det er kanskje ikke noe folk flest tenker på, men Danmark har en spesiell posisjon i den globale fertilitetsindustrien. Bortsett fra USA er Danmark det eneste landet som ikke bare dekker sin egen etterspørsel gjennom private sædbanker , men også eksporterer donorsæd til mer enn 100 land.
I ettertid er det en bemerkelsesverdig utvikling at en velferdsstat med et offentlig finansiert helsevesen har fått en helt spesiell posisjon i det globale markedet for fertilitetsbehandling.
Hvis Danmark velger å forby anonym sæddonasjon, kan konsekvensene nå langt utover landets grenser.
I deler av Europa, inkludert Belgia og Nederland , anslås det at opptil 60 prosent av barn unnfanget med donorsæd er unnfanget med sæd fra en dansk donor. I Danmark anslås det at rundt ett av hundre barn nå blir født med donorsæd.
Når sæd kan fryses
Hvordan endte Danmark opp med å ta en så dominerende rolle i det globale markedet for donorsæd? En stor del av forklaringen ligger i utviklingen av kryoteknologi på 1950-tallet. Da det ble mulig å fryse sæd, lagre den og transportere den over lange avstander, endret det sæddonasjon fundamentalt.
Dette gjorde prosessen både tryggere og mer fleksibel – og ikke minst mulig å distribuere i stor skala.
Annonse
Frysing gjorde det mulig å teste sæd for seksuelt overførbare infeksjoner etter donasjon, noe som reduserte risikoen for smitte. Samtidig gjorde teknologien det mulig for sædbanker i Danmark å bygge store kataloger med ulike donorprofiler og -karakteristikker.
Mest lest
Dette banet vei for internasjonal distribusjon. Sæd ble i praksis en vare som kunne lagres og sendes over landegrenser.
Verdens største sædbank
På 1970-tallet hadde Danmark etablert en offentlig sædbank som forsynte klinikker i Danmark, Norge og Island. Men etter hvert som private fertilitetsklinikker vokste på 1980- og 1990-tallet, sammen med utviklingen av IVF-behandling, sto de utenfor dette systemet.
Dette skapte en åpning for Cryos International, som siden har blitt verdens største sædbank. Med privat kapital i ryggen utvidet selskapet donorrekrutteringen – spesielt i universitetsbyer – og bygde raskt opp en kommersiell katalog.
Snart leverte selskapet til både offentlige og private klinikker og kunder i utlandet, noe som bidro til å styrke Danmarks posisjon som et globalt knutepunkt for sæddonasjon.
Dansk donorsæd blir global
Suksessen til danske sædbanker har i stor grad vært avhengig av deres evne til å navigere i de stadig skiftende regelverkene. Regelverk om anonymitet, egnethet og eksport endres raskt fra land til land, noe som tvinger leverandører til å tilpasse seg hvis de ønsker å opprettholde markedsadgang.
Annonse
Danske sædbanker har styrket sin posisjon flere ganger ved å reagere raskt på nye endringer i regelverk og lovgivning.
Da Storbritannia og Norge gikk fra å kun tillate anonyme donorer til kun å tillate ikke-anonyme donorer (også kalt åpne donorer) i 2005, endret danske sædbanker raskt praksisen sin og begynte å rekruttere både anonyme og ikke-anonyme donorer.
Samtidig har etterspørselen endret seg. Etter hvert som behandlingen for mannlig infertilitet har blitt bedre, er bruken av donorsæd i økende grad drevet av enslige kvinner og kvinnelige par.
Viktig for enslige kvinner og lesbiske
Cryos International rapporterer i dag at rundt 60 prosent av mottakerne er enslige kvinner, mens 35 prosent er i forhold av samme kjønn , selv om tilgangen for disse gruppene fortsatt er begrenset i mange land.
I Danmark har to kvinner allerede saksøkt staten med den begrunnelse at retten til å vite sin genetiske opprinnelse er en grunnleggende menneskerettighet.
Danmark hadde tidligere lignende restriksjoner. Frem til 2007 kunne ikke kvinner uten mannlig partner få fertilitetsbehandling gjennom en lege. Jordmødre var imidlertid ikke underlagt de samme reglene.
Derfor utnyttet den danske jordmoren Nina Stork dette juridiske smutthullet til å opprette en inseminasjonsklinikk som skaffet sæd gjennom medisinske mellomledd. Klinikken ble en viktig tjeneste for enslige kvinner og kvinnelige par fra hele Europa.
Da dansk lovgivning ble endret i 2007, økte etterspørselen etter behandling i Danmark ytterligere. Men jakten på nye smutthull stoppet ikke der. I 2011 begynte Cryos å selge sæd direkte til hjemmeinseminasjon, og klassifiserte det under EU-forskrifter som en handelsvare snarere enn menneskelig vev.
Annonse
På denne måten kunne selskapet effektivt omgå nasjonale restriksjoner i en rekke land. Denne muligheten ble senere begrenset etter at EU presset Danmark til å stramme inn regelverket slik at bruk av donorsæd krevde medisinsk tilsyn.
Nytt marked for fertilitetsbehandling
Donorsæd er selvsagt ikke bare en medisinsk løsning. Som min forskning på reproduksjonsteknologi i Danmark viser, er det også en del av pågående etiske og politiske diskusjoner som ofte er like fra land til land.
De samme spørsmålene går igjen: Hvem skal ha tilgang til behandling? Hvem vurderes som en egnet donor? Hvor mye valgfrihet skal foreldre ha når de velger en donor? Og hvilket forhold skal det være mellom donorer, familier og donorbarn?
Det er ikke bare teknologien som gjør feltet så kontroversielt, men også endringene det medfører.
Det er ikke bare teknologien som gjør feltet så kontroversielt, men også endringene det medfører. Som jeg har vist i forskningen min, skiller donorunnfangelse kjønn og reproduksjon på en veldig direkte måte.
Det gjør det mulig for mennesker – spesielt kvinner – å få barn uten samleie, og å gjøre det innenfor systemer som i økende grad er organiserte, kommersialiserte og grenseoverskridende.
I fremtiden kan sædbanker også bli presset av økende kritikk av hvor mange barn én enkelt donor kan være biologisk far til, når en rekke donorer globalt har fått mer enn 200 barn.
Anonym donasjon under press
Samtidig har den økende utbredelsen av DNA-tester i befolkningen og organisasjoner for donorbarn ytterligere gitt næring til debatten om donoranonymitet.
Nylig kom det frem at en sæddonor i Danmark uvitende bar på en kreftfremkallende genmutasjon, som ble overført via sædceller brukt i fertilitetsbehandlinger rundt om i Europa fra 2005 til rundt 2022.
Det førte til unnfangelsen av nesten 200 barn, hvorav flere siden har utviklet kreft eller dødd av sykdommen. Saken har ført til fornyet debatt om reglene for internasjonal sæddonasjon.
I Danmark har to kvinner allerede saksøkt staten med den begrunnelse at retten til å vite sin genetiske opprinnelse er en grunnleggende menneskerettighet. Derfor har anonym donasjon også kommet under økende press.
Hvis Danmark velger å forby anonym sæddonasjon, kan konsekvensene nå langt utover landets grenser. I så fall kan det bidra til å endre måten sæddonasjon er organisert globalt.
Denne artikkelen er tidligere publisert på Videnskab.dk og er en del av serien Helsegapet / Helsegapet, som er et samarbeid mellom Videnskab.dk og The Conversation, hvor artikkelen er publisert i en engelsk versjon. Den er oversatt til dansk av Stephanie Lammers-Clark og norsk av Frithjof Eide Fjeldstad.
