Rekordår for Forskersonen: Disse ti artiklene ble mest lest i 2025
Er Nav snillere enn du tror? Lever vi for lenge? Hvor mange egg er det trygt å spise? Dette og mye mer kunne vi lese om på Forskersonen i fjor.
Riktig godt nytt år, kjære lesere!
2025 var et strålende år for Forskersonen – forskning.nos side for debatt og populærvitenskap. Vi opplevde rekordbesøk og en vekst i sidevisninger på 23 prosent fra 2024. I rene tall ble tekster på forskersonen besøkt 1,6 millioner ganger. I tillegg var desember den nest beste måneden noen sinne. Slike tall er gledelige, men innholdet er enda bedre: Det har vært nok et debattår med stor variasjon i stemmer og temaer.
Lesernes topp ti
Vi vil igjen takke alle forskere og andre forskningsinteresserte som bidrar med sin kunnskap, analyser og meninger. Ikke minst setter vi pris på alle leserne som sender inn spørsmål og debattinnlegg. Det er uvurderlig for den offentlige samtalen som vi jobber for hver dag på Forskersonen og forskning.no.
Under har vi samlet de ti mest leste artiklene på Forskersonen fra 2025. Det er er både debattartikler og populærvitenskapelige artikler skrevet av forskere:
1. Er Nav snillere enn du tror?
Svært mange ville lese om at Nav sjeldent straffer brudd på krav om å motta dagpenger. «Sanksjoner er et vilkårlig virkemiddel i saker som handler om plikt til aktivitet for å motta ytelser fra Nav. Det gjelder både før og etter overnevnte sak, også kjent som «NAV-skandalen»», skrev to NTNU-forskere. Her kan du lese hele artikkelen:
2. Lever vi for lenge?
Professor Jarle Breivik uttrykte begeistring over fremskrittene innen norske arbeids- og boforhold, bedre kosthold, og en fremragende helsetjeneste. Samtidig er han bekymret over at vi stritter imot livets naturlige gang, hvor døden uvegerlig venter. «Dagens eskalerende helseutgifter er at vi som samfunn ikke lenger godtar livets naturlige gang», skriver Breivik i dette innlegget:
3. Muslimske foreldre med tradisjonelt syn på kjønn
Konservative kristne og muslimske foreldre har tilsynelatende én ting til felles, ifølge studie: Synet på kjønn og en kritisk innstilling til hvordan kjønnsidentitet fremstilles i skolens lærebøker. Studien kan ikke si noe generelt om hva muslimer mener, men den gir et dypdykk i hva muslimer kan tenke om tematikken. Les artikkelen her:
4. Hvor mange egg er det trygt å spise?
Ett til to egg om dagen er antakeligvis greit for unge og friske personer, ifølge den kjente legen Wasim Zahid. Det falt ikke i god jord hos Tanja Kalchenko og Nina Johansen i foreningen Mat for helsen, som fremmer økt inntak av plantekost og mindre kjøtt. Les deres reaksjon under.
5. Nedlatende holdninger til somaliske kvinner med bekkenplager
Skam, lite kunnskap om egen helse og helsevesenets bagatellisering av smerter hindrer mange innvandrerkvinner å få den hjelpen de trenger mot bekkenplager. Halvparten av kvinnene som hadde oppsøkt helsevesenet for disse plagene, forteller at de ble møtt med holdninger som bagatelliserte plagene deres, skriver forfatterne av dette innlegget:
6. Kan long covid behandles med kognitiv terapi?
Nei, skriver Marit Stafseth i et engasjert innlegg mot Oslo Chronic Fatigue Network. Hun er ikke den eneste som er engasjert. Drøyt 20.000 sidevisninger teller vi på dette innlegget:
7. Et forsvar for regjeringen Nygaardsvold under 2. verdenskrig
Høyres Peter Frølich hisset på seg historiker Tom Kristiansen da førstnevnte omtalte Nygaardsvoldregjeringens handlemåte under krigens innledende fase som «paralysert av forvirring, naivitet og risikoaversjon». Les Kristiansens kronikk her:
8. Er det for mye synsing om sykdom blant psykologer?
Psykologene må lære seg å kjenne grensene for eget fagfelt bedre, mener psykologspesialist Frøydis Lilledalen, som skriver at «psykologifagets overmot må problematiseres, og psykologer bør avstå fra å synse om sykdom med mindre de baserer seg på robust, biomedisinsk kunnskap». Hele teksten kan du lese under:
9. Stor leserappetitt på meieriprodukter! Helmelk eller lettmelk?
Velg selv, skriver ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby. Hun reagerte på en uttalelse fra UiO-professor Kjetil Retterstøl, som hun mener ga inntrykk av at helmelk førte til høyere risiko for tidlig død, mens lettmelk har påvirket folkehelsa positivt. Dette svarte hun på med den talende tittelen «Helmelk dreper ikke, og lettmelk redder ikke liv». Det er andre faktorer som avgjør. Vinn-vinn eller tap-tap? Den som leser får se.
10. Årets «bombe»
Da USA bombet Irans viktigste atomanleg, Natanz og Fordow 22. juni , oppstod det et stort behov blant forskersonens lesere å forstå sammenhengen mellom uran og atomvåpen. Natanz og Fordow er Irans anlegg for anriking av uran, og uran trengs for å utvikle atomvåpen. Men hva vil det egentlig si å anrike uran, og hvordan brukes det til å lage atombomber? Nye lesere får svar:
De som ikke nådde helt opp
Fikk du ikke nok? Ikke vi heller. Det er hard kamp om å komme på den gjeve topp ti-lista, men som kjent: kvantiteten speiler ikke alltid kvaliteten. Tradisjonen tro kommer derfor noen kruttsterke boblere:
11. Trening er ikke juksing, men anbefalt mot svært mange sykdommer
12. Er klær fra Temu og Shein giftigere enn andre nye klær?
13. USA styres av en spektakulært inkompetent president
14. Lite vekker mer forakt enn utmatta kvinner
15. Omega-3 kan redde liv. Det er på tide at vi sier det høyt!