Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det var mellom isfjellene det hele startet, blant inuitter i kajakk. Der de padlet mellom sel og hval, med en svak frostdamp som steg fra munnen etter hvert åndedrag. Havet lå stille som et speil, kun brutt av årens rytmiske bevegelse og en og annen krusning fra en nysgjerrig skapning som stakk hodet opp av vannet. 

Langt unna, i København, satt en ung og talentfull forsker ved navn Jørn Dyerberg og undret seg: Hvorfor hadde inuittene så sjelden hjerte-og karsykdommer, til tross for et svært fettrikt kosthold? 

De mest studerte stoffene i medisin

Fascinert av dette dro han til Grønland, og i blodprøvene fra inuittene i Uummannaq fant han høye nivåer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Det ble de første hintene om at fett ikke nødvendigvis er farlig- og at omega-3 kunne ha helsemessig betydning.

Over femti år senere er omega-3 blant de mest studerte stoffene i medisinsk forskning, med tusenvis av forsøk og titusener av publiserte artikler. 

I starten handlet det om hjerte-kar, kolesterol og fettstoffer i blodet. Nå undersøker man også effekten på depresjon, ADHD, betennelsestilstander som psoriasis og mye mer – og man dykker stadig dypere i hvordan omega-3 virker. 

I forskningsmiljøene spør man ikke lenger om omega-3 virker, men hva det virker for, hvorfor – og hvor mye som trengs.

Men hva er det som gjør dette fettet spesielt viktig? 

Gjennom de tusenvis av forsøkene som har blitt gjort, har man funnet ut at omega-3 er som små, fleksible byggeklosser. Kroppen bruker dem til å bygge viktige strukturer- som cellevegger- men også til å lage bittesmå, spesialiserte budbringere, som hjelper kroppen å rydde opp etter betennelser og å holde immunforsvaret i balanse.

Nylig deltok jeg på fettkonferansen ISSFAL sammen med flere kollegaer fra Nofima. Her presenterte Nofimas forskere arbeid som viser hvordan omega-3 påvirker helse og kvalitet hos andre dyr enn mennesker, for eksempel laks. På samme konferanse ble det presentert forskning som ga meg frysninger på ryggen:

I over 20 år har det uavhengige australske forskningsinstituttet SAHMRI studert omega-3 og helsen til mor og det ufødte barn. De fant at kvinner med lav omega-3-status hadde betydelig høyere risiko for å føde for tidlig. 

Færre på nyfødtintensiv

For tidlig fødsel er den største helserisikoen for barn, og den vanligste dødsårsaken blant barn under fem år. Jo tidligere barnet blir født, desto større er faren for alvorlige komplikasjoner som umodne lunger, hjerneblødninger og varige helseutfordringer. Verst er det for de 20 prosentene som fødes før uke 34.

De australske forskerne har vist at bedre omega-3-status hos gravide reduserer risikoen for fødsel før uke 34 med hele 42 prosent! Det er et tall som ikke bare imponerer fagfolk – det betyr færre barn som må starte livet på nyfødtintensiv, og færre familier som må gjennom traumatiske og usikre første dager. 

Det betyr flere barn som får utvikle seg normalt, og flere foreldre som får oppleve en trygg og god start på foreldrerollen. Funnet er så sterkt at Australia nå tilbyr omega-3-screening til alle gravide, og anbefaler tilskudd til de rundt 20 prosentene som ligger under anbefalt nivå.

Skreddersydde omega-3-produkter

Det skjer så mye nytt innen omega-3 at det er krevende å holde tritt – selv for oss som har fulgt forskningen på området gjennom mange år. Nye, positive helseeffekter avdekkes stadig, samtidig som innsikten i de biologiske mekanismene bak effektene blir stadig dypere. Denne økte forståelsen gjør det mulig å utvikle mer målrettede omega-3-produkter – skreddersydd for spesifikke helsebehov.

På tide å si det

Til tross for solid kunnskap om den rollen omega-3 spiller i kroppen, er det fortsatt strenge begrensninger på hva man faktisk får lov til å si. Det er tillatt å si at omega-3 bidrar til utviklingen av øyne og hjerne hos fosteret. Derimot er det ikke tillatt å hevde at det kan redusere risikoen for tidlig fødsel, til tross for den sterke dokumentasjonen. 

Som farmasøyt kjenner jeg godt til hvor strengt regelverket er, men også hvor viktig det er å gi gravide kvinner tilgang på kunnskap som kan gjøre en reell forskjell. Derfor mener jeg at vi bør kunne anbefale omega-3 til gravide for å «bidra til et normalt svangerskap».

Kanskje vekker denne teksten nysgjerrigheten din nok til at du stanser et øyeblikk ved kosttilskuddshylla neste gang du er på handletur. Det er ikke utenkelig at blikket flakker litt når du ser utover det bugnende utvalget: fiskeolje, krillolje, calanus, silderogn, tran, alger, linfrø... Hva skal du velge? 

Det er lett å bli forvirret, men det viktigste er ikke hvilken type du tar – det viktigste er at du tar det. Men linfrøoljen ville jeg kanskje spart til salaten.

Omega-3 er ingen mirakelkur, men det kan godt være et av naturens mest presise verktøy for å fremme god helse – både for mennesker og dyr.

Aktuelt fra forskersonen:

Osteopati funker særlig for denne gruppen

Bør imamer bli familie­rådgivere?